Vil ha søkefri Lånekasse
Hvis Lånekassen får det som de vil, kan du få innvilget lån uten å fylle ut en eneste rubrikk. Datatilsynet er på sin side skeptiske til informasjonsutveksling uten samtykke.
; "MÅ INVOLVERES: Brukerne kan havne på utsiden av byråkratiet, frykter professor Dag Wiese Schartum.")
MÅ INVOLVERES: Brukerne kan havne på utsiden av byråkratiet, frykter professor Dag Wiese Schartum.
- Når folk selv må søke for å få det de har rett på, hender det at noen ikke benytter seg av rettighetene sine. Et automatisk vedtak hvor vi får informasjonen fra andre registre vil gjøre at dette ikke skjer, og at alle de som har krav på noe får det de skal ha, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.
I et brev til Kunnskapsdepartementet ytrer Lånekassen ønske om bedre samarbeid innad i det offentlige, og en mer effektiv saksbehandling. Blant annet ønsker Lånekassen å gjennomføre en såkalt søkefri Lånekasse, hvor brukerne skal gis rettigheter uten å søke om det direkte. Dette kan for eksempel skje ved å samkjøre flere offentlige registre som folkeregisteret, vernepliktsregisteret og lærestedenes studentregistre. Slik skal enhver som har rett på lån og/eller stipend få automatisk vedtak.
Ikke hensiktsmessig
Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, mener at det ut i fra et rent personvernsperspektiv ikke er hensiktsmessig at data utveksles automatisk på denne måten.
- Jeg tror de fleste ville reagert hvis den private banken man søker lån hos automatisk fikk informasjon fra andre registre, sier Skåra.
- Man glemmer å legge vekt på noe helt sentralt: samtykke. Den enkelte skal kunne styre dette selv og selv vite hva slags informasjon som utveksles.
For lite deltakelse
Også professor i rettsvitenskap, Dag Wiese Schartum, sier seg enig med Skåra i at systemet Lånekassen foreslår vil skape et samfunn hvor brukerne selv deltar i altfor liten grad.
- Med dette systemet skal brukerne ikke bry seg om hvordan lån og stipend deles ut, og heller ikke om selve saksbehandlingen. Dette gjør at vi ikke lenger trenger å involvere oss noe særlig, og etter hvert vet vi mindre om hvilke regler som faktisk gjelder. Brukerne havner på utsiden av byråkratiet.
| Astrid Mjærum er klar over at flere er skeptiske til et slikt system.
- Vi er bevisste på det, men dette er noe Lånekassen ønsker å ta opp til diskusjon for å komme videre, sier Mjærum.
