Når mor er fulltidsstudent mister far retten til seks uker ekstra permisjon.

SKUFFET:Ingrid Fuglerud Danbolt måtte utsette studiene et ekstra semester for å være hjemme med datteren Clara, fordi faren ikke hadde krav på seks ukers fedrekvote.
FOTO: Brian Olguin

URETTFERDIG: Stortingsrepresentant Espen Johnsen mener det er mange urettferdigheter i forbindelse med fødselspenger og permisjon og at disse ofte går ut over menn.
FOTO: Brian Olguin

I dag har studentforeldre krav på inntil 42 ukers fødselspermisjon. Hvis begge foreldrene har jobbet i minimum femti prosent stilling i seks av de siste ti månedene før permisjonen tas ut, får de i tillegg rett til seks ukers fedrekvote. Dette er nær umulig for fulltidsstudenter, som dermed får mindre tid med barna enn småbarnsforeldre i jobb.

Ingrid Fuglerud Danbolt er masterstudent i kunsthistorie og opplevde at fedrekvoten falt bort fordi hun ikke hadde tjent opp rett til foreldrepenger.

- Som gravid student har jeg ikke hatt mulighet til å jobbe ved siden av studiene før jeg gikk ut i fødselspermisjon, sier Danbolt.

- Ordningen føles urettferdig. Norge trenger folk med høyere utdanning, men vi trenger også flere barn, sier hun.

Krever endring

Konsekvensen for Danbolt ble at hun var både fulltidsstudent og fulltidsmamma i en og en halv måned etter at permisjonen var over.

- Jeg fikk barn i januar og tok et semester fri. 1. november stod vi der uten barnepass. Hadde vi da fått fedrekvoten, hadde vi klart oss fram til jul. Dette førte til at jeg ble forsinket enda et semester.

Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU), syns det er uforståelig at studenter ikke har samme rettigheter som andre arbeidstakere.

- Ordningen er nok et eksempel på at man forskjellsbehandler arbeidstakere og studenter, sier han og påpeker at 22 prosent av studenter har barn og at stadig flere velger å få barn mens de studerer.

Nå krever NSU at fedrekvoten blir innført også for studenter som får barn, og lover at dette er en av sakene de kommer til å ta opp når NSU møter forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen i mars.

- Gammeldags ordning

Espen Johnsen (Ap), stortingsrepresentant i familie- og kulturkomiteen, mener at det er en åpenbar svakhet ved systemet at menn ikke har selvstendig opptjeningsrett slik at fars rettigheter ikke er avhengig av mors situasjon.

- Dette er noe som henger igjen fra da mor var hjemme og far var på jobb, og sånn bør det ikke være i 2008. Vi håper å endre dette, og det står høyt på lista til både Arbeiderpartiet og regjeringen, sier han.

Johnsen mener at det bør gjøres en kobling mellom det at fedre får selvstendig opptjening og at studenter får samme rettigheter som en arbeidstaker, slik at de har samme krav på fedrekvote. Han regner med at saken vil bli tatt opp i forbindelse med Mannspanelet og deres forestående stortingsmeldning om mannen og mannsrollen.

Stortingsrepresentant i familie- og kultur komiteen fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen (FrP), mener ordningen bør være mye mer fleksibel enn det den er i dag.

- Alle som får barn bør ha like rettigheter uavhengig av om de er i jobb eller studerer. De som studerer er fremtidige skattebetalere. Slik systemet er nå, diskriminerer det de som har dårlig råd og det oppfordrer ikke til å få barn tidlig, slik helsepersonell anbefaler, sier Knudsen.

- Ulogisk

Underdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lars Christensen, har tidligere uttalt at menns rettigheter til foreldrepenger bør være uavhengig av mors opptjening. Christensen mener at det er ulogisk at det stilles strengere vilkår for uttak av fedrekvote enn uttak av annen permisjon, og at dette er noe som bør tas opp til vurdering. Likevel er han forsiktig med å kalle saken et likestillingsspørsmål.

- Dette er et politisk spørsmål om hvorvidt studenter skal ha bedre rettigheter generelt, sier han.

Det lyktes ikke Universitas å komme i kontakt med barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen før avisa gikk i trykken.