Underdal bagatelliserer Riksrevisjonens kritikk:
– Rapporten er for enkel
Universitetets styringssystem kritiseres i en ny rapport fra Riksrevisjonen.
UBEKYMRET: Rektor Arild Underdal mener Riksrevisjonens forståelse av virksomheten ved universitetene er for enkel, og han sier han ikke vil bruke rapporten der Universitetet blir kritisert.
@temaord:Økonomi
Universitetet får på pukkelen av Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen i en ny rapport om styringssystemene ved Universitetet i Oslo (UiO). Ifølge rapporten sikrer ikke de interne styringssystemene en vurdering av resultat– og måloppnåelse i tilstrekkelig grad. Rapporten, som delvis bygger på intervjuer av ledere på forskjellige nivåer, avslører at én av fire mener økonomisystemet ikke er godt nok og at økonomirapportene er uforståelige. Dessuten mener én av tre at det er uklart hvilke myndigheter og ansvar de har som ledere, og at den reelle styringen skjer gjennom dialog og uformelle møter.
– Det er nødvendig å formalisere styringen og formulere mål og virkemidler i større grad enn det som er tilfellet i dag. Generelt sett rapporteres det altfor lite, sier Eirik Larsen Kvakkestad i Riksrevisjonen.
– Burde lest mer
– Jeg er enig i at vi trenger klarere stillingsbeskrivelser eller skal styre ut fra mål, og vi jobber med tiltak på disse områdene. Men Riksrevisjonen har en litt mekanisk forståelse av hva det innebærer å drive et universitet, og det gjør rapporten mindre interessant. Jeg har lest den grundig, men kommer nok ikke til å gå til den for å hente inspirasjon når vi skal foreta endringer, sier rektor Arild Underdal.
– Tar du rapporten alvorlig?
– Jeg tar alltid Riksrevisjonens merknader alvorlig, men betrakter dem ikke som hevet over enhver diskusjon. Jeg holder fast på at forståelsen er litt enkel. Kanskje vi kunne invitere til et faglig seminar om målstyring ved universitetene?
– Hva mener du med det?
– Jeg tror vi kan hjelpe dem til å få enda bedre forståelse av hva dette dreier seg om. Men for all del, de er kompetente fagfolk, sier Underdal.
Han mener det er mer hensiktsmessig for Universitetet å foreta en mer inngående, kvalitativ gjennomgang av hva som har skjedd etter noen år, fremfor å sette kvantitative mål i årsplanen.
– Rett og slett fordi vi ikke alltid vet hvordan ting vil bli, sier Underdal.
Kvakkestad vil ikke kommentere Underdals utsagn om Riksrevisjonens kompetanse, men sier at det virker som om budskapet i rapporten ikke har kommet frem.
Kritikken
Det er ikke første gang UiO får kritikk av Riksrevisjonen. Regnskapene fra både 1998 og 2002 ble refusert av Riksrevisjonen, og i fjor ble dessuten lønnsrutinene slaktet.
Rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av virksomhetsstyringen ved universitetene er basert på Stortingets prinsipp fra 1985 om målformulering og rapportering på resultater i statlige virksomheter, og gjelder alle de fire universitetene i Norge.
I rapporten er Underdals kritikk av det kvantitative, enkle måleparameteret snudd på hodet, og det blir spurt om universitetene i tilstrekkelig grad har tilpasset resultat– og målstyringen til virksomhetens egenart.
Det er i hovedsak tre områder av styringssystemet som blir angrepet i rapporten:
# stillingsbeskrivelser er for uklare i forhold til ansvars– og myndighetsforhold.
# konkrete målsettinger og resultatmål er i for liten grad spesifisert i årsplaner.
# det er i for liten grad fastsatt virkemidler og ansvar for gjennomføring i planer, og resultatrapporteringen blir i for liten grad knyttet til målene for virksomheten.
