En av fem studenter tjener over Lånekassens maksgrense. Konsekvensene blir kutt i stipendet.

ARBEIDSSOM: BI-student Andre Gulliksen må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes.

- Jeg vil ikke kalle det en straff, dette er noe man vet om på forhånd. Støtten skal være behovsprøvd, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Tjener du over Lånekassens maksgrense på 116 983 kroner, blir fem prosent av stipendet trukket per måned. I løpet av et fullt studielån på ti måneder, tilsvarer dette 50 prosent av det du har tjent ekstra.

- Kan det ikke tenkes at grensen er for lav i forhold til behovet?

- Det er jo en pågående diskusjon, men det er en sak for politikerne, sier Mjærum.

- Burde utgjøre normal årslønn

Over 37 000 studenter fikk i november melding om hvor mye av stipendet deres fra 2006 som har blitt gjort om til lån, viser tall fra Lånekassen.

André Gulliksen studerer på Handelshøyskolen BI Oslo, jobber 40 prosent ved siden av studiene og tjener 191 000 kroner i året. Han mener man bør kunne tjene så mye man vil så lenge man oppnår karakterkravene.

- Det er bedre å gi insentiv til å jobbe i stedet for å gi insentiv til å ikke jobbe, sier han.

Med nærmere 10 000 kroner i måneden utbetalt mener Gulliksen at han fortsatt er avhengig av støtte fra Lånekassen.

- Stipend og lønn burde kunne utgjøre en gjennomsnittlig årslønn, mener han.

Full støtte eller kutt grensa

Leder i Norsk Studentunion Per Anders Langerød er klar i sin tale.

- Kunnskapsdepartementet må bestemme seg for om de vil gi studenter nok støtte til at de kan leve av det, eller om de skal akseptere at man må jobbe ved siden av studiene og kutte grensen, sier han.

Langerød mener det mest ønskelige ville være at studentene fikk nok støtte, slik at man kunne velge å studere på heltid. Han viser til en levekårsundersøkelse Statistisk sentralbyrå presenterte i 2006/2007 som viste at 50 prosent av studentene jobber fordi lån og stipend ikke strekker til.