Regjeringen har besluttet å gi de nye kostnadsrammene for bygging av studentboliger tilbakevirkende kraft. Det kan gi 1140 nye boliger.

2007-11-21

- Vi har fått innvilget våre budsjettprioriteringer til punkt og prikke sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød.

Han er storfornøyd med at regjeringen fredag 16. november vedtok å gi de nye kostnadsrammene for bygging av studentboliger tilbakevirkende kraft. Over statsbudsjettet var det allerede bestemt at kostnadsrammene skulle økes med 100 000 kroner. Nå får boligprosjekter som ikke ble godkjent under de gamle rammene i fjor anledningen til å søke igjen, noe som gjør at 450 boliger nå kan bli realisert. Da vil det bygges om lag 1140 studentboliger til neste år.

- Det er til og med bedre enn under Giske, sier Langerød.

Kostnadsrammene er til for å forsikre seg om at det ikke igangsettes for dyre boligprosjekter. Rammen har tidligere ligget på 500 000 kroner per hybel i de fem byene som er definert som pressområder; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. I resten av landet har den ligget på 400 000 kroner, men nå får samskipnadene lov til å bygge for 100 000 kroner mer.

Langerød karakteriserer regjeringens avgjørelse som en stor seier.

- Vi gikk ut med en nokså krisepreget melding i sommer. Leiemarkedet er presset, og det er en vanskelig situasjon for svært mange. Dette vil ha mye å si for de som vil ta høyere utdanning. Det vil også ha en kjølende effekt på boligmarkedet, sier han.

Olav Øye, leder i Studentenes Landsforbund (StL), er fornøyd med avgjørelsen.

- Det hadde vært meningsløst å ikke gjøre det, siden det ikke innebærer noen merkostnad for regjeringen.

Øye mener i utgangspunktet at kostnadsrammene bør fjernes.

- Det er et enkelt grep. Fjern grensene, og gi Husbanken en utvidet rolle slik at man forsikrer seg om at det ikke bygges overdrevent dyre boliger.

Det er Langerød enig i.

- Studentboliger skal ikke være luksusprosjekter, men det er viktig at man kan bygge forsvarlig, sier han.

Øye påpeker at for stramme rammer kan bli veldig kostbart.

- Da vil for eksempel isolering og lufteanlegg måtte nedprioriteres når det bygges. Det kan resultere i nødvendige oppusninger etter få år. I tillegg kan man ende opp med å bruke utrolig mye penger på oppvarming og strøm.

Øye mener at ordningen med utvidede kostnadsrammer for områder der det er spesielt dyrt å bygge boliger bør revurderes.

- Høye byggepriser gjelder over hele linja, sier han.

Filip Roshauw