Tora Aasland vil jobbe for mer penger til akademia. Men først vil hun snakke med sektoren.

2007-10-31 In English

- Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle komme tilbake. Men jeg har tro på det rødgrønne regjeringsprosjektet, og sa umiddelbart ja til jobben, selv om det kom brått på, sier Tora Aasland.

I ukene etter at hun sa ja til å besette den nye ministerposten for forskning og høyere utdanning, har hun blitt møtt med store forventninger. Forventninger om at hun, som en person med bakgrunn fra forskningsmiljøet, skal kunne vise veien ut av uføret som sektoren for forskning og høyere utdanning mener at de har kommet i. Aasland blir tross alt sektorens egen minister.

- Jeg tror den nye ministerposten kan være et godt grep. Det gir en egen oppmerksomhet rundt sektoren, sier Aasland selv om sin nye posisjon.

- Mange snakker om manglende tillit til den rødgrønne regjeringens satsning på forskning. Hvordan skal du gjenreise den tilliten?

- Jeg vil pleie tett kontakt med miljøet. Jeg ønsker å lytte til deres framstillinger av sakens tilstand, og komme med egne innspill og inspirasjon til videre utvikling.

«Kuttet» et viktig arbeidsområde

I første omgang vil Tora Aasland bruke mye tid på å sette seg inn i sektorens synspunkter. Hun ønsker runder med fagforeninger, universitetsledelse, studenter og forskningsmiljøer før hun legger opp strategien.

- Det er helt avgjørende at vi i utgangspunktet har en felles forståelse, sier hun.

- Har ikke sektoren gitt klare nok signaler om hva det er de trenger?

- Nå er det litt delte meninger om hva som bør gjøres ved universitetene. Vi må få avklart hvor stor grad av frihet og ansvar universitetene faktisk ønsker å ha. Alle ønskelister som har med penger å gjøre er det lett å bli enige om, men vi må også gå på innhold.

- De fleste er likevel samstemte om at kuttet i basisbevilgningene må tilbakeføres?

- Kuttet hadde, slik jeg ser det, to følger. Det hadde et praktisk utfall, i og med at enhetene fikk et redusert økonomisk handlingsrom. Samtidig hadde det en psykologisk virkning - sektoren oppfattet det som en manglende satsning.

- Når kan vi forvente en bedring på den fronten?

- Jeg kom inn som statsråd etter at 2008-budsjettet ble ferdigarbeidet, og kan dessverre ikke love noen store endringer til revidert nasjonalbudsjett. Men det jeg kan gi er et løfte om at tilbakeføringen av kuttet i basisbevilgningen er det viktigste jeg kommer til å jobbe med.

- Er det i det hele tatt grunn til å håpe på en endring i inneværende år?

- Jeg vet ikke. Men det er lov å håpe.

Økt innsats på satsningsområder

Forskningsnorge har påpekt at svingningene i bevilgningene til stipendiater har ført til uforutsigbare rammer for forskning. De fleste ønsker at antallet stipendiater skal opp 520 i året, tallet som er antatt nødvendig for at målene i Forskningsmeldingen skal nås. Aasland vil ikke love noe umiddelbart.

- Det er en god målsetning, men det er også viktig å få det til i praksis. Riksrevisjonen har kommet med en rapport om at forskningsmiljøene ikke alltid har den nødvendige kapasiteten som skal til for et slikt løft, sier hun.

Aasland legger til at hun vil jobbe for en vesentlig styrkning av Forskningsfondet, som nå blir brukt til å dekke løpende utgifter som EU-kontingenten.

- Ved siden av basiskuttet er det åpenbart at forskningsfondet er viktig å styrke. Fondet er et viktig virkemiddel for langsiktig forskning, sier Aasland, som ønsker en styrkning av enkelte prioriterte forskningsområder.

- Da tenker jeg særlig på miljøforskning og forskning på helse og velferd. Her vil jeg jobbe sammen med sektoren for å inspirere til et løft.

Vil vurdere kjønnskvotering

For tiden verserer debatten om hvor vidt øremerking av penger og kvotering er veien å gå for å få bukt med skjeve kjønnsbalanser. Aasland sier hun generelt sett vil arbeide for at kvinner blir mer fremtredende i akademia.

- Øremerking av kvinnelige stillinger og positiv særbehandling av kvinner er et viktig verktøy for dette, samt kvinnelig relatert forskning. Kvinnelige rektorer som vi ser en del av nå, er viktig. Det er helt nødvendig at kvinner har forbilder innen forskningen. Det gir inspirasjon og rekruttering, sier hun.

Aasland ser i første omgang tre arbeidsoppgaver som spesielt viktige for den videre dialogen: finansiering, styringsstruktur og studentenes rettigheter.

- Hvordan vil du jobbe for studentenes rettigheter?

- Jeg vil lytte for å komme i god dialog og få en felles forståelse av utfordringene. Runden jeg skal gå med dem har ikke kommet ordentlig i gang ennå.

Filip Roshauw • Kristoffer Hatteland Endresen • Ketil Blom (foto)