Det juridiske fakultet har møtt mye motbør for budsjettkuttene de har foretatt. Nå stilles det også spørsmål til økonomiføringen.

2007-10-03

- Det juridiske fakultet (JUS) har brukt penger de ikke hadde, sier Sten Morten Henningsmoen i Norsk tjenestemannslag (NTL).

Han er skeptisk til kuttene som nå er foretatt på JUS, særlig når de ses i sammenheng med at fakultetet i fjor brukte tre millioner kroner på økte professorlønninger. Henningsmoen stiller spørsmål ved fakultetets økonomistyring.

- JUS bekreftet den gang overfor NTL at de hadde budsjett til å gjennomføre lønnsøkningen. Det er betenkelig at utgiftene ved lønnsøkningen i fjor tilsvarer underskuddet JUS har i år, sier han.

- Uten hjemmel

Målet med lønnsøkningene var å heve professorlønningene til lagdommernivå. Henningsmoen er kritisk til om lønnsøkningen i det hele tatt var nødvendig, forsvarlig eller rettferdig.

- Vi mener at lønnsøkningen som fant sted på JUS sist år ikke hadde hjemmel i Hovedtariffavtalen (HTA), sier han.

Punkt 2.3.4 i HTA, sier at lønnsøkning bare skal finne sted dersom det er særlige problemer med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller når arbeidstakeren har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.

- Det var ingenting som forutsa at disse professorene hadde andre jobbtilbud. Flere av dem var i 60-årene og oppover, sier Henningsmoen, og utdyper at det var noen få utvalgte som fikk ekstra høy lønnsøkning.

- Det var heller ingen individuell argumentasjon for hvorfor akkurat disse skulle få denne økningen, sier Henningsmoen.

Også rektor ved Universitetet i Oslo Geir Ellingsrud mener forholdet mellom lønnsutgifter og underskudd er et godt spørsmål, men han synes det er for tidlig å si noe mer så lenge budsjettprosessen ved JUS ikke er avsluttet.

- Behov for rekruttering

Dekan ved JUS, Jon T. Johnsen tilbakeviser derimot Henningsmoens kritikk. For det første mener han det finnes mange eksempler på at godt voksne jurister ved JUS har gått over i andre stillinger i offentlig og privat sektor. For det andre mener han det er de syv millionene i tapte studiepoengsinntekter som er hovedårsaken til de økonomiske problemene.

- De tre millionene som gikk til lønninger er bare et mindre problem. Hvis vi ikke hadde brukt pengene på lønninger, hadde de blitt brukt på nye ansettelser. Vi har et behov for rekruttering, sier han.

- Burde dere ikke legge inn en sikkerhetsmargin i budsjettet, som kan forhindre så store feilbudsjetteringer?

- Prognosene viser store svingninger. Det er veldig vanskelig å vurdere studiepoengsinntektene. Finansieringssystemet gjør at JUS og SV er særlig eksponert for dette. Vi var ikke forberedt, sier Johnsen.

Leder i Juridisk Studentutvalg, Tonje Aas, stiller seg uforstående til Johnsens forklaring og mener JUS burde forutsett studiepoengsproduksjonen.

- Det er nokså stabile tall, sier hun.

Kristoffer Hatteland Endresen • Brian Olguin (foto)

2007-10-03

- Det er lettest å kutte hos studenter og i undervisningsopplegg, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud.

Ellingsrud har tidligere ikke ønsket å kommentere kuttene ved det juridiske fakultet (JUS) overfor Universitas. Kuttene er en konsekvens av en overbudsjettering på 8-10 millioner, og har særlig gått hardt utover studentenes undervisningsvilkår og -tilbud.

Nå viser det seg at Ellingsrud selv har kommet med oppfordringer til hvordan kuttene kan foretas. I et brev han sendte til fakultetsstyret i juni, blir de fleste av de kuttene som rammer studentene nevnt.

- Studentene er som regel det mest variable i budsjettet. Store deler av fakultetets økonomi er bundet opp i lønnsmidler og faste utgifter, sier Ellingsrud.

Leder i Juridisk studentutvalg Tonje Aas mener det er meget uheldig at slike uttalelser kommer fra en universitetsrektor.

- Det er beklagelig og betenkelig at universitetsledelsen glemmer at universitetet er en utdannelsesinstitusjon, ikke bare en forskningsinstitusjon. Vi er fryktelig misfornøyde med tilstanden slik den er nå. Det er krise, sier hun.