Annonse

annonser i Universitas

SKUFFA: Jusstudentane (frå venstre) Ane-Louise Svele, Anette Angelsen, Bjarte Wivestad Engesland, Aksel Hillestad, Caroline Brein og Gudbrand Hasvold er opprørt over at fakultetet vil slutte å tilby utsett eksamen.
FOTO: Brian Olguin

Jusstudentar i eksamensklemme

Frå og med våren 2008 mister jusstudentar retten til utsett eksamen. Tapet for den einskilde studenten kan bli over 200 000 kronar.

UNIVERSITAS: 12.SEPTEMBER 2007

MOTSTAND: Studentrepresentantane (frå venstre) Sigurd Berg, Aksel Hillestad og Tonje Forså Aas stemte mot framlegget om eksamenskutt. Det gjorde også varamedlem i fakultetsstyret Kjersti Ericsson (til høgre.)
FOTO: Mia Frogner

- Det er innmari drastisk å kjøre dette nedover hovudet på oss, seier nestleiaren i Juridisk studentutval (JSU), Aksel Hillestad.

I eit møte sist torsdag vedtok fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet (JUS) at studentane ved 1., 2. og 5. avdeling ikkje lenger skal ha rett til utsett eksamen. Hillestad stemte mot framlegget, saman med JSU-leiar Tonje Forså Aas og studentrepresentant Sigurd Berg.

Tung sparekniv

JUS har hatt nedgang i inntekter basert på avlagte studiepoeng, og må derfor kutte i budsjetta. Ved å slutte å tilby utsett prøve, reknar dei med å spare 400 000 i året. Hillestad seier han har forståing for den vanskelege situasjonen som fakultetet er i, men synes dei kutta som no er gjort i for stor grad skjer på kostnad av studentane.

- Alle andre stader i samfunnet har ein sterke rettar dersom ein blir sjuk. Her må ein berre halde pusten og vente eit semester, og i tillegg få beskjed frå fakultetet om at «dei problema du får med Lånekassa er ikkje vårt problem.»

Konsekvensen av vedtaket vil vera at studentar berre får høve til å ta eksamen ein gong per halvår, uansett årsak til manglande oppmøte på eksamensdagen. I praksis vil dette føre til eit halvt års forseinking, meiner Tonje Forså Aas.

- Du har ikkje sjans til å lesa parallelt på to avdelingar på grunn av den store pensummengda, seier ho.

Hillestad peikar i tillegg på at vedtaket vil ramme dei svakaste studentane hardast.

- Dette vil gå ut over dei som er sjuke over lengre tid og dermed har mindre lesekapasitet, seier han.

Store pengetap

Eksamensseksjonen ved JUS opplyser at mellom 30 og 40 studentar gjennomfører utsett prøve kvart semester på 1. og 2. avdeling. Det økonomiske tapet for desse studentane kan bli betydeleg.

Dersom ein blir sjuk på eksamensdagen, og dermed eit halvt år forseinka i studieløpet, vil ein ende opp med 41 450 kroner ekstra i studielån, med dagens lånekasseregelverk. I tillegg kjem tapet av eventuell arbeidsinntekt. Juristforbundet har rekna ut at gjennomsnittsårsinntekta blant juristar som var ferdigutdanna hausten 2006 er 343 636 kroner. Det samla tapet for ein einskildstudent kan bli så høgt som 213 268 kroner.

- Svært dårleg

- Ein skulle gått til sak, seier jusstudent Anette Angelsen.

Ho rasar over det som har skjedd og eventuelle konsekvensar, og meiner det er svært dårleg av fakultetet. Det sluttar også jusstudent Bjarte Wivestad Engesland seg til, men han trur hovudproblemet ligg i sjølve finansieringsmodellen.

- Når finansieringa skal avhenge av studieframdrifta til studentane blir det for ustabilt, seier Wivestad Engesland.

Han skulle heller ønskje at fakultetet fekk større basisløyvingar, uavhengig av gjennomstrøyminga til studentane.

- Det blir gale å nytte ein forretningsmodell på universitetet, meiner 4. avdelingsstudenten.

-Slett budsjettstyring

Rektor på Universitetet i Oslo (UiO) Geir Ellingsrud, seier han ikkje kjenner innhaldet i saka godt nok, og at han derfor ikkje vil kommentere vedtaket.

Thomas Tallaksen, universitetsstyrerepresentant for Studentparlamentet og medlem av Venstrealliansen, ønskjer heller ikkje å seia noko om dei konkrete kutta, men rettar generell kritikk mot fakultetet.

- Det er openbart slett budsjettstyring som gjer at dei har hamna i denne situasjonen, hevdar han.

Det har ikkje lukkast Universitas å koma i kontakt med dekanatet på JUS for ein kommentar til denne påstanden. Både dekan Jon T. Johnsen og prodekan for studiar, Finn Arnesen sit i fakultetsstyret på JUS, og stemte for framlegget om kutt i retten til utsett eksamen.

Felles regelverk

Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) tilbyr, på visse vilkår, utsett prøve til alle studentar. Forskriftene for UiT pålegg alle fakultet å tilby utsett eksamen, mellom anna til akutt sjuke studentar. Tallaksen er ikkje framand for at felles reglar for fakulteta blir innført også på UiO.

- På eit generelt grunnlag kan det vera noko å diskutere, seier han.

- Kunne du tenke deg å fremje eit slikt framlegg for Universitetsstyret?

- Ja.

7 kommentarer

Eirik

Ingen er for syke til å gjennomføre en eksamen, bortsett fra i særlige tilfeller. En man syk over lengre tid har man jo iallefall tid til å lese.

Grunnen til at mange tar utsatt eksamen på juss er selvsagt på grunn av karakterpresset, og eksamensordningen gjør det gunstig å spekulere i "bli syk" til 2. eksamensdag avhengig av hvordan man gjorde det på 1. eksamensdag.

Blir man så syk at man ikke kan ta eksamen så er det jo bare å ta den neste semester. Ergo; ikke forlenget studieløp. Ingen klarer å lese to avdelinger samtidig!? Vi snakker 1. og 2. avdeling jus, da 3. og 4. avdeling uansett ikke tilbyr utsatt eksamen. 1. og 2. avdeling er relativt lett spør du meg, og er fort gjort å repetere stoffet semesteret etter at man egentlig skulle tatt eksamen.

SÅ jeg ser ikke helt hvorfor mine medstudenter "raser" over kuttet i dette tilbudet. For min del er jeg mer skeptisk til forslaget om at man kan ta opp eksamen maks 2 ganger til sammen gjennom hele studiet. Det får store konsekvenser, fordi karakterer er viktig, og slik eksamensordningen er nå kan du ha veldig flaks/uflaks på eksamen ettersom en eksamensdag kun omhandler 2-3 av kanskje hundre adekvate temaer fra pensum. Mange rekker ikke gjennom 100% av pensum og kan ha uflaks med oppgaven (iallefall på 3. og 4. avdeling tror jeg dette kan være et problem) Da er det jo fint å kunne ta opp eksamen semesteret etter..



Mvh/VIderekommen jusstudent

Rettferd for taperne

Poenget må vel være at tilbudet om utsatt eksamen dimensjoneres i forhold til dem som har et legitimt behov? Hva skulle det bli for samfunn da, om vi først og fremst tenkte på mulighetene for å utnytte det? Kan du dokumentere at du er syk, at du skal føde eller at du har hatt dødsfall i nær familie er det vel bare rett og rimelig å få ekstra eksamen. At noen bruker store ressurser på å dokumentere noe som ikke er sant for å spekulere i ordningen får være en pris å betale for at vi hjelper dem som har et reelt behov.

Eirik

Det er tydelig at det måtte kuttes et sted. At man sparer 400 000 i året på dette betyr kanskje at studentene får beholde andre goder som muligheten til å gå opp til eksamen flere ganger, eller at de beholder 2 sensorer på eksamenen vår. Synd for de svært få som har et reelt behov ja, men som sagt, de vil nok overleve å ta eksamen semesteret etter slik som alle de studentene som ikke er fornøyd med karakteren sin gjør. Noe mer jobb riktignok, fordi man glemmer en del pensum på et halvt år, og må repetere. Men jeg ser ikke hvor det økonomiske tapet kommer inn.

Det måtte i såfall være hvis man strøk på eksamenen semesteret etter, men å argumentere mot kuttet basert på noe så upåregnelig syntes jeg at blir useriøst.

HF-student

"Ingen er for syke til å gjennomføre en eksamen, bortsett fra i særlige tilfeller. En man syk over lengre tid har man jo iallefall tid til å lese."

Dette kan bare være skrevet av en som selv ikke har opplevd å bli syk til eksamen. Er det rettferdig at en som har feks influensa, migrene, 40 i feber, omgangssyke med dertil manglende kontroll over kroppsfunksjoner skal vurderes på lik linje med en som er helt frisk? Det vises ikke på eksamenspapirene at man faktisk har gjennomført en eksamen med handicap i forhold til sine medstudenter.

Jeg kan av egen erfaring også fortelle at det å få kreft (sykdom over lengre tid) i en studiesituasjon slett ikke gir så mye lesetid som man skulle tro. Cellegiftbehandling kan gi både lange kvalme- og tretthetsperioder som gjør at man ikke klarer å gjøre noe som helst. Dessuten påvirker det kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjon, hvilket betyr at man kanskje må lese et kapittel flere ganger før man begynner å få med seg hva som står der, om man i det hele tatt gjør det.

Forslag: Sett deg bedre inn i ulike sykdomssituasjoner før du uttaler deg så bastant.

Hvis ikke UiO kan gå foran som et godt eksempel når det gjelder medmenneskelige hensyn hvordan skal man da forvente at studentene skal ta med seg et snev av forståelse for menneskeverd videre etter endte studier?

Trine

Til HF-student over. Om det er rettferdig at en syk blir vurdert på lik linje med en frisk? Nei, kanskje ikke. Men det bør kanskje være den enkeltes egen risiko.

Jeg synes det er bedre at det kuttes i tilbud som få studenter benytter seg av, enn at det kuttes på områder som går utover den faglige kvaliteten osv. Hvorfor mener du det er bedre at det kuttes der alle blir rammet?

For noen steder må det faktisk kuttes, og noen må det gå utover.

Trine

Må bare presisere at dette ikke var ment som et angrep mot deg og din sykdom, men en generell betraktning.

HF-student

Hvorfor i alle dager skal det være den på den enkeltes risiko? Sykdom er ikke noe man velger selv. Heller ikke, slik noen har opplevd, tap av familiemedlemmer som medfører sorg slik at man ikke klarer å gjennomføre eksamen som planlagt.

Jeg har ikke sagt at det skal kuttes så alle blir rammet. Om UiO virkelig ville, kunne de sikkert ha løst saken på annet vis. Men hvis det skal kuttes, hvorfor skal man ramme de svakeste, de få som faktisk ikke greier å gjennomføre eksamen til et fastsatt tidspunkt pga sykdom/sorg? Hvorfor skal disse straffes dobbelt med å bli pådratt et økonomisk tap i tillegg? Hvor mye sparte penger dreier det seg om for UiO sett i forhold i den store sammenhengen?

Det er skremmende når bøker og teori blir det som betyr mest her i verden. Hva skal man med alle disse kunnskapene om man ikke evner å omsette dem til medmenneskelig praksis?

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »