Ingen er for syke til å gjennomføre en eksamen, bortsett fra i særlige tilfeller. En man syk over lengre tid har man jo iallefall tid til å lese.

Grunnen til at mange tar utsatt eksamen på juss er selvsagt på grunn av karakterpresset, og eksamensordningen gjør det gunstig å spekulere i "bli syk" til 2. eksamensdag avhengig av hvordan man gjorde det på 1. eksamensdag.

Blir man så syk at man ikke kan ta eksamen så er det jo bare å ta den neste semester. Ergo; ikke forlenget studieløp. Ingen klarer å lese to avdelinger samtidig!? Vi snakker 1. og 2. avdeling jus, da 3. og 4. avdeling uansett ikke tilbyr utsatt eksamen. 1. og 2. avdeling er relativt lett spør du meg, og er fort gjort å repetere stoffet semesteret etter at man egentlig skulle tatt eksamen.

SÅ jeg ser ikke helt hvorfor mine medstudenter "raser" over kuttet i dette tilbudet. For min del er jeg mer skeptisk til forslaget om at man kan ta opp eksamen maks 2 ganger til sammen gjennom hele studiet. Det får store konsekvenser, fordi karakterer er viktig, og slik eksamensordningen er nå kan du ha veldig flaks/uflaks på eksamen ettersom en eksamensdag kun omhandler 2-3 av kanskje hundre adekvate temaer fra pensum. Mange rekker ikke gjennom 100% av pensum og kan ha uflaks med oppgaven (iallefall på 3. og 4. avdeling tror jeg dette kan være et problem) Da er det jo fint å kunne ta opp eksamen semesteret etter..



Mvh/VIderekommen jusstudent

Poenget må vel være at tilbudet om utsatt eksamen dimensjoneres i forhold til dem som har et legitimt behov? Hva skulle det bli for samfunn da, om vi først og fremst tenkte på mulighetene for å utnytte det? Kan du dokumentere at du er syk, at du skal føde eller at du har hatt dødsfall i nær familie er det vel bare rett og rimelig å få ekstra eksamen. At noen bruker store ressurser på å dokumentere noe som ikke er sant for å spekulere i ordningen får være en pris å betale for at vi hjelper dem som har et reelt behov.

Det er tydelig at det måtte kuttes et sted. At man sparer 400 000 i året på dette betyr kanskje at studentene får beholde andre goder som muligheten til å gå opp til eksamen flere ganger, eller at de beholder 2 sensorer på eksamenen vår. Synd for de svært få som har et reelt behov ja, men som sagt, de vil nok overleve å ta eksamen semesteret etter slik som alle de studentene som ikke er fornøyd med karakteren sin gjør. Noe mer jobb riktignok, fordi man glemmer en del pensum på et halvt år, og må repetere. Men jeg ser ikke hvor det økonomiske tapet kommer inn.

Det måtte i såfall være hvis man strøk på eksamenen semesteret etter, men å argumentere mot kuttet basert på noe så upåregnelig syntes jeg at blir useriøst.

"Ingen er for syke til å gjennomføre en eksamen, bortsett fra i særlige tilfeller. En man syk over lengre tid har man jo iallefall tid til å lese."

Dette kan bare være skrevet av en som selv ikke har opplevd å bli syk til eksamen. Er det rettferdig at en som har feks influensa, migrene, 40 i feber, omgangssyke med dertil manglende kontroll over kroppsfunksjoner skal vurderes på lik linje med en som er helt frisk? Det vises ikke på eksamenspapirene at man faktisk har gjennomført en eksamen med handicap i forhold til sine medstudenter.

Jeg kan av egen erfaring også fortelle at det å få kreft (sykdom over lengre tid) i en studiesituasjon slett ikke gir så mye lesetid som man skulle tro. Cellegiftbehandling kan gi både lange kvalme- og tretthetsperioder som gjør at man ikke klarer å gjøre noe som helst. Dessuten påvirker det kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjon, hvilket betyr at man kanskje må lese et kapittel flere ganger før man begynner å få med seg hva som står der, om man i det hele tatt gjør det.

Forslag: Sett deg bedre inn i ulike sykdomssituasjoner før du uttaler deg så bastant.

Hvis ikke UiO kan gå foran som et godt eksempel når det gjelder medmenneskelige hensyn hvordan skal man da forvente at studentene skal ta med seg et snev av forståelse for menneskeverd videre etter endte studier?

Til HF-student over. Om det er rettferdig at en syk blir vurdert på lik linje med en frisk? Nei, kanskje ikke. Men det bør kanskje være den enkeltes egen risiko.

Jeg synes det er bedre at det kuttes i tilbud som få studenter benytter seg av, enn at det kuttes på områder som går utover den faglige kvaliteten osv. Hvorfor mener du det er bedre at det kuttes der alle blir rammet?

For noen steder må det faktisk kuttes, og noen må det gå utover.

Må bare presisere at dette ikke var ment som et angrep mot deg og din sykdom, men en generell betraktning.

Hvorfor i alle dager skal det være den på den enkeltes risiko? Sykdom er ikke noe man velger selv. Heller ikke, slik noen har opplevd, tap av familiemedlemmer som medfører sorg slik at man ikke klarer å gjennomføre eksamen som planlagt.

Jeg har ikke sagt at det skal kuttes så alle blir rammet. Om UiO virkelig ville, kunne de sikkert ha løst saken på annet vis. Men hvis det skal kuttes, hvorfor skal man ramme de svakeste, de få som faktisk ikke greier å gjennomføre eksamen til et fastsatt tidspunkt pga sykdom/sorg? Hvorfor skal disse straffes dobbelt med å bli pådratt et økonomisk tap i tillegg? Hvor mye sparte penger dreier det seg om for UiO sett i forhold i den store sammenhengen?

Det er skremmende når bøker og teori blir det som betyr mest her i verden. Hva skal man med alle disse kunnskapene om man ikke evner å omsette dem til medmenneskelig praksis?