Studenter drikker helseskadelig mye:
- En av tre i faresonen
På ni år har alkoholkonsumet til studentene ved Universitetet i Oslo økt med 20 prosent. Kvinner står for den største økningen, men det er fortsatt gutta som er hardest på flaska.
In English; "FARLIG MYE ALKOHOL: Mannlige studenter ved UiO heller i gjennomsnitt i seg 400 halvlitere i året, mens kvinnene drikker 228. -- Kan få helseskader, sier prosjektleder ved Statens institutt for rusmidler, Ellen Marie Tefre.Illustrasjonsfoto: Brian Olguin.")
FARLIG MYE ALKOHOL: Mannlige studenter ved UiO heller i gjennomsnitt i seg 400 halvlitere i året, mens kvinnene drikker 228. -- Kan få helseskader, sier prosjektleder ved Statens institutt for rusmidler, Ellen Marie Tefre.Illustrasjonsfoto: Brian Olguin.
FOTO: Brian Olguin
; "MINDRE ENN GJENNOMSNITTET: Maria Wasvik drikker i sosiale sammenhenger, fordi det er hyggelig. Hun drikker skjeldnere enn hva som er vanlig for kvinnelige studenter.")
MINDRE ENN GJENNOMSNITTET: Maria Wasvik drikker i sosiale sammenhenger, fordi det er hyggelig. Hun drikker skjeldnere enn hva som er vanlig for kvinnelige studenter.
FOTO: Mia Frogner
- Så mange som en av tre studenter er i faresonen for helseskader som følge av sitt alkoholforbruk, sier Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning.
Hun har ledet prosjektet «Studenter og rusmidler» som offentliggjøres i dag. Rapporten viser at studentenes alkoholkonsum ved Universitetet i Oslo (UiO) har økt med 20 prosent fra 1997 til 2006, og at så mange som 13 prosent av de kvinnelige, og 16 prosent av de mannlige studentene har en alvorlig risiko for å få alkoholrelaterte skader.
- Hvis ikke disse studentene reduserer sitt drikkemønster over tid vil de kunne få helseskader og problemer med avhengighet, sier Tefre, men legger til at de fleste studenter generelt minsker sitt inntak av alkohol etter studiene.
Halvparten av studentene oppgir også at de har vært borte fra forelesninger på grunn av drikking dagen før.
- Dette er snakk om de mer direkte følgene. En tredjedel har også hatt blackout, en fjerdedel ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader og ulykker, mens fem prosent har vært i slåsskamp. Men dette er kun det de har opplevd i studietiden.
Hele 56 prosent opplyser at de synes det drikkes for mye i studentmiljøet.
Flere kvinner drikker
Et oppsiktsvekkende trekk ved utviklingen er også at kvinnelige studenter i aldersgruppen 25-29 år drikker 42 prosent mer i dag enn i 1997.
- Dette er ulikt fra resten av samfunnet, hvor alkoholkonsumet generelt går ned etter fylte 25 år, sier Tefre.
Hun mener det er studentkonteksten som har mest betydning for drikkemønsteret, og ikke alderen. Grunnen til at akkurat denne gruppen drikker mer tror hun har å gjøre med at unge i dag etablerer seg senere.
- I tillegg har det vært en normendring som gjør det mer naturlig for jenter å drikke mye.
Totalt sett har kvinnelige studenter i alle aldersgrupper økt sitt alkoholkonsum med 28 prosent siden 1997, mens mennene har økt sitt forbruk med 23 prosent.
Selv om økningen er størst blant kvinnene, er det fortsatt de mannlige studentene som drikker mest, med et gjennomsnittlig forbruk på 400 halvlitere øl i året. Kvinnelige studenter drikker per i dag gjennomsnittlig 228 halvlitere i året.
For stor aksept
Rigmor Mogård er sjefspsykolog ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og en av initiativtakerne til undersøkelsen. Hun tror endringer i den generelle holdningen til alkohol er en av grunnene til den store økningen i alkoholkonsumet.
- Drikking av alkohol er en integrert del av studentkulturen, mener hun, og trekker frem begrepet «majoritetsmisforståelse».
- Dette går på at man tror gjennomsnittet drikker mer enn det faktisk gjør, og tilpasser sitt alkoholforbruk etter dette. Holdningskampanjer er i utgangspunktet lite effektive, men ved å holde debatten rundt studenters alkoholbruk varm vil man forhåpentlig kunne få folk til å tenke seg om selv, sier Mogård.
Politisk nestleder i Juvente, Eivind Marienborg, bekymrer seg for tallene som har kommet frem i undersøkelsen. Også han tror studentmiljøets toleranse har hatt mye å si for alkoholforbruket.
- Det er stor sosial aksept for høyt alkoholkonsum i studentmiljøet, og nærmest en forventning om å drikke mer, sier han, og legger til at han mener UiO kan gjøre mer for å snu trenden.
- Universitetet og studentorganisasjonene bør vektlegge alkoholfrie tilbud og alternativer, sier Marienborg.
- Å drive utvikling av forebyggende tiltak i samarbeid med studenter er også viktig, det hjelper ikke å tre tiltak som de ikke er interessert i over hodene deres.
- En alvorlig utvikling
Leder i Velferdstinget (VT), Stine Winger Minde, har ingen god forklaring på utviklingen, men synes tallene fra rapporten er stygge.
- SiO, UiO og studentforeningene bør gå sammen i tiltak for å dempe fokuset på alkohol på universitetet, sier hun.
Minde tror også at mange studenter ikke tar risikoen ved å drikke alkohol på alvor.
- For studenter er alkohol knyttet til moro og hygge. Det kan dermed være vanskelig å fange opp studenter med alkoholproblemer.
Minde sier et av tiltakene VT kan gjøre er å oppfordre UiO og kulturstyret til å ha en egen «gulrotpost» til rusfrie arrangementer.
- Dette er en alvorlig utvikling, men det er begrenset hvor mye man skal gå inn og detaljstyre studentene. Men selvfølgelig kan vi ikke bare overse de som har et skikkelig alkoholproblem.
Leder i Studentparlamentet (SP), Heine Skipenes, er enig. Både han og Minde bedyrer at de skal ta en stor diskusjon i SP og VT.
- Jeg skal faktisk i et møte med rektor på torsdag for å diskutere dette, og saken skal også opp i Læringsmiljøutvalget. Mye av ansvaret ligger hos studentene selv, men også studentforeningene og universitetet har et ansvar for hva slags signaler de gir ut og hvordan alkohol profileres.
Studentfrihet fører til drikking.
Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud mener universitetet bør iverksette forebyggende tiltak for å minke mengden alkohol studentene tyller i seg. Noen konkrete planer for å redusere studentenes alkoholbruk, har imidlertid ikke universitetsledelsen utarbeidet ennå, men Ellingsrud trekker frem navnebyttet fra «Ølteltet» til «Festivalteltet» som et godt iverksatt initiativ.
- Det handler om hvilke signaler vi sender ut som akademisk institusjon. Vi har et institusjonelt ansvar for alkoholbruken, og er blant annet opptatt av at serveringen skjer på en seriøs og ansvarlig måte. Men til syvende og sist er det jo studentene som bestemmer hvor mye de drikker. De er voksne mennesker.
-56 prosent av de spurte mener det drikkes for mye i studentmiljøet. Hva tenker du om det?
- Det er jo en god indikasjon på at noe må gjøres. På mange måter legger studiehverdagen opp til drikking. Det har noe med friheten man har som student å gjøre. Men selvsagt vil vi ikke at studenter skal oppleve drikkepress.
- Er det aktuelt med strengere restriksjoner for alkoholbruk ved universitetet?
- Det kan jeg ikke tenke meg. Men en høyere bevissthet rundt alkohol ville være fornuftig.
2 kommentarer
Er noen overrasket? I følge SSBs statistikk over omsetting av alkohol i Norge (tar altså ikke hensy til evt. økt utenlandshandel) har omsettningen økt med ca. 22% pr. innbygger siden 1997.
link
Dermed er den relative økningen (altså i forhold til resten av befolkningen) i studentenes alkoholkonsum ganske liten.
At noen mener dette er at skadelig høyt alkoholkonsum skal de gjerne få lov til, men man burde kunne kreve av både forskere og journalister at man får relevant informasjon (som setter denne løsrevede informasjonen som blir gitt i denne artikkelen) i en sammenheng.
Oslo, 7. spet. 2007
Universitas, 2007-09-05, opplyses det ”Studenter drikker helseskadelig mye:”
Dette reflekterer ikke bare forholdene ved universitetet, men er symptomatisk for store deler av den Norske befolkningen. Det viser først og fremst at den norske alkoholpolitikken har slått totalt feil. Verre er det at dette er TABU i den offentlige debatt. Den 7. aug, 1994, var jeg i Aftenpostens Gamle redaksjon, med en artikkel om hvordan BC Liquer Stores, (Vinmonopolet i British Colombia, Canada) hadde modernisert sine utsalg og sin politikk, med den følge at smuglingen fra USA opphørte, og at tilgjengeligheten ble bedret (åpningstiden er nå 09:00 til 21:00
alle dager unntatt Juleaften). Prisene ble satt ned til USA nivå. Samtidig ble det innført et sosialt ansvarlig informasjons program med blandt annet plikt for ledelsen i det enkelte utsalg til sammen med Royal Mounted Police, å undervise i alkohol lov og skader ved landets skoler hvert eneste semester.
Min henvendelse ble oversett. Jeg tror den dagens redaksjon i Aftenposten var redd for å bli uthengt som asosiale. Stemningen i Norge var den gang som nå, vi er verdens mestre i alt, og vi har ingen ting å lære fra utlandet.
Nå har det seg slik at jeg har studert og arbeidet i Canada, og vet hvor bakvendt
Alkoholpolitikken var før 1995, og jeg har fulgt med på hvordan dette har endret seg
til det absolutt bedre.
Men, legg det ovenfor skrevne til side og gå inn på:
www.bcliquorstore.com/en
klikk på “Service plan” gå til ”Service Plan” og til ”About us”
klikk på ”Social responsibility” og se på bland annet ”One to many”
En kort kommentar til en Leder i Kultursidene i Aftenposten ultimo Juni 2007.
”Mange foreldre er enig i at barna bør få et moderat forhold til alkohol.”
etc…
Her er vi rotens onde. Folkeopinionen baserer seg på totalt manglende kunnskaper om hvorledes alkohol virker.
Mennesker under 18 år er å betrakte som barn i denne sammenheng,
det viser all forskning. Neurologisk er det slik at hjernens celler som binder kontakt under en rus i denne alder, gjør at individet søker tilbake
til den vellystfølelse som de opplever, og en ny alkoholist er skapt.
Salg eller tilbud av alkohol til mindreårige er kriminelt.
Russe-tiden er barbarisk i så måte.
For ca. 14 dager siden ble det åpnet et nytt fakultet på UiO, ”Science of Mind.” Vår tids største ekspert på dette området er Nobelprisvinner Prof. Eric R. Kandel. Han kom ut i år med boken ”In search of Memory”, ”The emergence of a New Science of Mind.” Boken finnes på biblioteket.
In Eric Kendal’s book, ”In serch of Memory.” chapter 28; page 389: “A critical set of experiments on this question was carried out in 1983 by Benjamin Libet at the University of California, San Francisco. Libet used as his starting point a discovery made by the German neuroscientist Hans Kornhuber. In his study, Kornhuber found that, etc. etc., a spark of free will!
He called this potential in the brain the “readiness potential” and found that It occurred 1 seckond before a voluntary movement. Libet followed up on etc.
Libet found that the readyness potential appeared not after but 200 milliseckond before a person felt the urge to moove his finger! Thus by merely observing the electical acivity of the brain, Libet could predict what a person was actually aware of having decided to do it.
……. (on page 390) Libet proposes that the process of initiating a voluntary action occurs in an unconscious part of the brain, but just before the action is initiated, consciousness is recruted to approve or veto the action. …….
The psycologists Richard Grefory and Vilayanur Ramachandran have drawn strict limits on that argument. They point out that: “our conscious mind may not have a free will, but it does have a free won’t.” Michael Gazzaniga, one of the pioneer in the development of cognitive neuroscience and a member of American Council of Bioethics, has added, “Brains are automatic, but people are fee”. One cannot infer the sum of total of neural activity simply by looking at a few neural circuits in the brain.
I hvilken grad er borgerne ansvarlige for konsekvensen av å inta nikotin, alkohol og drugs? Konsekvensen er jo at de mister den absolutte kritiske bevisthet og handler automatisk, i strid med sine egne moralnormer. Siden vi vil oppretholde menneske verdet, må dette ansvaret hvile på individet. Den største autoritet på dette er
Professor dr. Viktor E. Frankel, har gjennom sitt liv og sine observasjoner I tysk fangenskap under siste verdenskrig, og sine memoarer klart demonstrert dette.
Menneskets eneste sjanse består i at det overtar ansvaret for seg selv, dvs. at mennesket må velge den egentlige eksistens. Frankl oppfatter mennesket som værende fritt, men at det er i stand til å velge ansvarlig.
www.erickandel.org/research-fr.html
Vennlig hilsen
Gunnar Skogland, pensjonist
