Massiv kritikk fra utdanningsnorge til tross, statsminister Jens Stoltenberg mener regjeringens utdannings-og forskningspolitikk ikke kan svartmales.

2007-08-22

- Mer penger er alltid en fordel, men det er ikke alt, sier statsminister Jens Stoltenberg om statsbudsjettet som i fjor fikk både forskere og rektorer ved høyere utdanningsinstitusjoner til å rase.

Han mener det ikke finnes belegg for å svartmale regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk, og påpeker at bevilgningene til forskning faktisk har økt med 2,4 milliarder siden 2005.

- Så du er fornøyd med utdanningspolitikken regjeringen har ført?

- Fornøyd er et galt ord. Sier du deg fornøyd, kan du likeså godt gå av som statsminister, men vi har oppnådd mye bra innen utdanningspolitikken, sier Stoltenberg.

Revurderer reform

Han trekker frem kvalitetsreformens mål om tettere oppfølging av studenter, samt at gradsstrukturen med bachelor og master har gjort utdanningen lettere forenlig med utdanning i utlandet som positivt.

- Men da kvalitetsreformen ble evaluert like før sommeren ble det blant annet påpekt at den nok først og fremst var tilpasset en gjennomsnittsstudent som ikke finnes lenger?

- Jo, og evalueringen av kvalitetsreformen må vi gå igjennom. Vi må se på den, og se hva vi kan lære av og hva vi må jobbe videre med, sier Stoltenberg.

Likevel mener han universiteter og høyskoler må gjøre sin del av jobben og bidra til at oppfølgingen av studenter blir bedre.

- Løper fra løfter

Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, deler ikke Stoltenbergs begeistring over regjeringens politikk. Hodne mener utdanningsinstitusjonene har kommet seg gjennom det siste budsjettet med et skrik, men dersom det heller ikke satses på høyere utdanning i neste budsjett, vil det få alvorlige konsekvenser.

- Da må det spares inn, og det vil merkes. Regjeringen løper fra sine egne løfter, sier han.

Hodne har ingen store forhåpninger til at neste budsjett vil bli bedre enn fjorårets.

- Jeg synes det er påfallende at regjeringen nå har en argumentasjon som ikke går på hvor mye midler de ulike utdanningsinstitusjonene får, men på hvordan de blir brukt. Regjeringen har brukt som argumentasjon for budsjettkuttet at universitetet hadde mye penger på bok. Da dette viste seg å ikke stemme, måtte de finne på noe annet, sier han.

- Studentene først

Heine Skipenes, leder av Studentparlamentet, er ikke like pessimistisk som Hodne. Også han mener det trengs større bevilgninger til høyere utdanning, men han har tro på at universitetet kan bedre utdanningsforholdene, selv uten flere midler.

- For Studentparlamentet er det studentene som er viktigst, og universitetet kan gjøre mye bare ved å vise at studentene kommer først. En større andel av midlene må satses på studentene, sier han.

Skipenes mener at både regjering og universitet må vise at studentene er et ønsket gode. Det ville fått ned frafallsprosenten, tror han.

- Det må prioriteres flere lærekrefter per student. Det er mange som begynner å studere og som ikke får den oppfølgingen de hadde forventet. Dermed faller de fra.

Kamilla Simonnes • Brian Olguin (foto)