Annonse

annonser i Universitas

Stadig flere velger å studere i fengsel:

Fordobling på to år

Lik rett til utdanning gjelder også for de som sitter bak murene. Mange fengsler legger nå til rette for de som vil bruke tiden på å lære.

BEDRE OPPFØLGING: Knut Papendorf, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, mener det viktigste for å integrere innsatte skjer etter løslatelsen.
FOTO: Silje Ramstad

Fra 2004 til 2006 økte antall innsatte som tok høyere utdanning fra 83 til 122 personer, viser ferske tall fra Fylkesmannen i Hordaland, som har det nasjonale ansvaret for opplæring innen kriminalomsorgen. Av disse tok 94 innsatte eksamen i 2006 mot 46 i 2004. Det er mer enn en dobling i løpet av to år.

- Motivasjonen for å påbegynne studiene er at utdanning kan føre til en endring og mestring av fremtiden. Man håper på en bedre tilværelse, jobb, og tro på en selv, sier Torfinn Langelid, som jobber som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

- I de siste to årene etablert opplæring i 12 nye fengsler, flere fullfører videregående skole, flere har en grad fra universitet eller høyskole før de blir innsatt, og det er også en måte å få gjort noe fornuftig i soningstiden, sier Langelid.

Ingen kommunikasjon

Men alt er ikke bare bra med læringsmiljøet ved fengslene.

- Det som er problematisk er at de ikke får møte andre studerende og heller ikke får bruke internett med toveis kommunikasjon, forteller Marit Gran på Grønland Voksenopplæringssenter.

Kvalitetsreformen med krav om obligatorisk oppmøte og et vanskelig regelverk i Lånekassen, gjør heller ikke studiehverdagen lettere. Likevel er både Gran og Langelid optimistiske.

- Vi klarer å motivere de som sitter inne, samtidig som de kommer lettere ut i samfunnet igjen, sier Langelid.

Han sier at fagvalget til de innsatte er variert, men at det er noen fag som går igjen.

- De studerer for eksempel kriminologi, juss, teologi, fag fra BI, eller historie. Det er også noen som har tatt full juristutdanning.

- Ekstremt viktig

- Det er ekstremt viktig å utdanne seg i fengsel. Det gjør det lettere å tilpasse seg samfunnet i den vanskelige tiden etter at du kommer ut, sier Knut Papendorf, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Han forteller at det har blitt holdt et kurs ved instituttet der også innsatte var blant studentene. To av studentene som ikke hadde mulighet til å høre på forelesningene, fikk besøk av to av lærerne i sine respektive fengslene. Dette var en stor oppmuntring for dem.

- Undervisningen i og utenfor fengslene vurderes av fangene selv som et mye bedre tiltak til reintegrasjon i samfunnet enn det tradisjonelle fengselsarbeidet.

- Hvorfor er det viktig å studere når du sitter inne?

- Det er viktig for å knytte et nytt nettverk. Hvis du ikke gjør det, er det stor sannsynlighet for at du vil gå tilbake til ditt gamle nettverk og med det er også faren for tilbakefall stor.

- Hva kan gjøres bedre med dagens kriminalomsorg?

- Det viktigste arbeidet skjer etter løslatelsen, og det hjelper ikke med kurs og undervisning hvis ikke de innsatte blir fulgt opp etter at de slippes ut. Det må satses mer på samarbeid mellom relevante etater, og fire viktige stikkord er: arbeid, bolig, nytt nettverk, og å være rusfri. Dette er nøkkelpunkter for de innsattes integrering i samfunnet etter en løslatelse.

Fakta

Antall elevplasser i norske fengsler:
  • 2004: 944
  • 2005: 964
  • 2006: 1068
Antall studerende i norske fengsler:
  • 2004: 3396
  • 2005: 3558
  • 2006: 4356
Antall innsatte som tok høyere utdanning:
  • 2004: 77 (+6)
  • 2005: 68 (+ 11)
  • 2006: 105 (+17)
Antall innsatte som gjennomførte eksamen:
  • 2004: 39 (+7)
  • 2005: 64 (+ 7)
  • 2006: 84 (+10)
(Tallene i parantes er innsatte fra oppfølgingsklasser) Kilde: Rapporten Opplæring innenfor kriminalomsorgen 2006.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »