Brannvesenet rykket ut 199 ganger til studentboligene i fjor, uten at det brant. Nå har flere beboere sluttet å gå ut når brannalarmen utløses.

RUSLER: Linn Irene Langsholt tar det med ro nedover trappen når brannalarmen går på Bjølsen studentby.
FOTO: Damir Cvetojevic

- Jeg blir ikke akkurat redd når alarmen går. Når alarmen går så ofte som den gjør her, slutter man å tro på den etter hvert. Jeg tar ikke alarmen seriøst lenger, sier Pål Grønsund, beboer på Sogn Studentby.

Grønsund innrømmer at han har latt være å gå ut når han hører brannalarmen.

- Det har hendt at jeg har låst meg inne på rommet, dratt for gardinene, og prøvd å stenge ute den ulende alarmlyden så godt det lar seg gjøre.

Subber ned trappen

I fjor var det 39 unødige brannutrykninger til Sogn studentby. Bare Kringsjå studentby hadde flere; hit måtte brannvesenet rykke ut hele 42 ganger. Også på Bjølsen, Bjerke og Vestgrensa har brannvesenet måtte stille opp en rekke ganger.

- Sist gang brannalarmen gikk, stod det ikke mange utenfor da brannvesenet kom, forteller Ole Jørgensen Tovsrud, som bor på Bjølsen studentby.

Selv går han alltid ut, men i likhet med mange andre tar han seg god tid.

- Det er vel heller subbing enn løping ned trappen, sier han.

Linn Irene Langsholt, som bor på samme sted, er enig.

- Så lenge jeg har bodd her, har det aldri vært noe annet enn falsk alarm. Brannalarmen gjør meg ikke akkurat hysterisk og jeg løper ikke ut, sier hun.

For sløve

At det som regel er snakk om «falske» alarmer, kan Bjørn Finstad ved Smestad brannstasjon bekrefte. Det er herfra utrykningene til Sogn studentby skjer, og Finstad forteller at alarmen som regel utløses av mat som er glemt i ovnen eller på platen. At noen har knust glasset på håndmelderne for å være morsomme, er også en gjenganger. Likevel mener Finstad at beboerne er for sløve med å komme seg ut.

- Når alarmen går skal alle ut, formaner han.

- Vi møter ofte beboere i gangene eller på rommene når vi ankommer, så her har de ansvarlige ved studentbyene en jobb å gjøre. Selv om også vi har i bakhodet at det nok bare er en pizza som er glemt i ovnen, tar vi hver alarm seriøst, og rykker ut som om det er noe mer. Det innebærer mobilisering av mannskapsbil, dykkerbil og stigebil.

- Uheldig

Tom Olstad, direktør i Studentboligene, sier at de kontinuerlig jobber med å få ned de unødige brannutrykningene.

- Men det er en vanskelig balansegang. Poenget er at alarmen skal utløses når det er fare på ferde. En forkullet pizza eller en tørrkokt kjele kan utvikle seg til brann. Det er viktig at vi har ordninger som ikke går på sikkerheten løs, sier han.

- Men svekker det ikke sikkerheten når alarmene er så mange at beboerne lar være å gå ut?

- Det er helt klart uheldig, og derfor jobber vi også stadig med å utvikle nye ordninger som vil få ned antallet falske alarmer.

Vil innføre angreknapper

Et forslag er å installere «angreknapper». Slike knapper finnes allerede i Pilestredet Park. Om beboerne har utløst alarmen, men ser at brannutrykning ikke er nødvendig, kan de trykke på en knapp som hindrer brannvesenet i å komme.

- Vi vil nå se hvordan denne løsningen virker. Fungerer den bra, vil vi vurdere å installere angreknapper ved andre studentboliger også, sier Olstad.

Pilestredet Park åpnet i november 2006, og siden den gang har det ikke vært en eneste utrykning til studentboligkomplekset. Til sammenlikning var det seksten unødige utrykninger til Kringsjå studentby bare første kvartal i år.

Slik situasjonen er i dag koster unødige brannutrykninger Studentboligene rundt 600 000 kroner årlig.