Lånekassen griper røret
Etter massiv kritikk satser Lånekassen nå på økt telefontilgjengelighet. Målsetningen er å betjene 400 000 flere samtaler.
; "AMBISIØSE MÅL: I 2008 skal Lånekassen kunne betjene nesten alle telefonsamtaler. Arkivfoto: Robin Røkke Johansen")
AMBISIØSE MÅL: I 2008 skal Lånekassen kunne betjene nesten alle telefonsamtaler. Arkivfoto: Robin Røkke Johansen
FOTO: Robin Røkke Johansen
- Studenter skal ha en lånekasse de kan snakke med, sier Velferdsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød, som også sitter i Lånekassens styre.
Han er svært fornøyd med målsetningen som ble vedtatt i Lånekassens virksomhetsplan.
Økt satsing på telefon var et mål det var bred enighet om i Lånekassens styre. Kritikken har til tider vært massiv mot Lånekassens dårlige tilgjenglighet på telefon. I fjor hadde de en målsetting om å svare 26 prosent av anropene, men klarte kun 21 prosent. I år er målsettingen 40 prosent, og i 2008 er målet å ta de aller fleste telefoner.
- Kravet fra Kunnskapsdepartementet er 26 prosent svar, men vi synes selv at dette ikke er bra nok, sier informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli.
Nå vil de gjennomføre tiltak for å nå målet, blant annet ved å ansette flere. Merli presiserer at det ikke kommer til å innebære en lengre saksbehandlingstid.
- Over halvparten av søknadene blir behandlet på få dager, og for disse går det maks to uker fra søknaden leveres til pengene utbetales, noe som er god behandlingstid, påpeker hun.
Den økte satsingen på telefonhenvendelser finansieres ved intern omfordeling av midler.
Fakta
- I 2006 svarte Statens Lånekasse 21 prosent av sine anrop.
- Dette er 5 prosent under målet på 26 prosent som er satt av Kunnskapsdepartementet.
- I 2007 er målet 40 prosent, og i 2008 er målet å ta alle telefoner.
- Tallene viser antall anrop, ikke antall personer som ringer, ettersom mange ringer flere ganger før de får svar.
Ønsker informasjon på flere språk
Norsk Studentunion ønsker mer informasjon fra Lånekassen på andre språk enn norsk.
Nå skal Lånekassen utarbeide en strategi for bedre å nå minoritetsgrupper.
- Det er rimelig å anta at det er behov for dette, sier Per Anders Langerød, Velferdsansvarlig i Norsk Studentunion, som viser særlig til at minoritetsgrupper kan oppleve språk som en barriere.
Informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, er på sin side usikker på hvor stort behovet er.
- De fleste kan norsk, og de som ikke kan det får stort sett god oppfølging på lærestedene. Men det kan være vanskelige nyanser i det norske språket som gjør at opplysninger på andre språk kan være nyttig, sier hun.
Saken er under utredning, og det er uklart når, og i hvilket omfang, den kan gjennomføres.
