Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken, antar at mange fuskere slipper unna ved den tradisjonelle kontrollmetoden. Et nytt utprøvd kontrollsystem kan sette en stopper for dette.

POSITIV: Randi Saunes, leder for eksamensavdelingen ved Det juridiske fakultet er positiv til det elektroniske søkesystemet Ephorus som fakultetet nå har testet ut ved en hjemmeeksamen.
FOTO: Anne Ogundipe

- Enhver fuskesak er én for mye, enten det er gjort med overlegg eller skyldes manglende opplæring. Det betyr at vi ikke har klart å nå fram med vårt forebyggende arbeid, noe som kan bli et omdømmeproblem for universitetet hvis det er snakk om store tall, sier studiedirektør Monica Bakken.

Bakken antar det er langt flere fuskere ved universitetet enn det som fanges opp ved dagens kontrollfunksjoner.

- Det vi ser er vel bare toppen av isfjellet. Det er mye opp til tilfeldighetene hva sensorene kjenner igjen fra før, for eksempel av tidligere studentoppgaver.

Totalt ble tjue personer ved Universitetet i Oslo (UiO) dømt for fusk i 2006. Det er to personer mer enn året før, og én sak mindre enn toppåret 2004. Det humanistiske fakultet (HF) topper statistikken, med over halvparten av tilfellene. Også i forhold til studenttall er det flest saker ved HF, men Bakken tror ikke fusking er et spesielt HF-problem, og mener at tallene generelt er såpass lave at det foreløpig ikke er grunn til bekymring.

Avslører plagiering

I dag kan to identiske besvarelser gå igjennom sensuren uten at det oppdages. Dette stopper det elektroniske søkesystemet Ephorus, som nå er til utprøving ved HF og Det juridiske fakultet (JUS). Ephorus gjenkjenner tekster som er lagt inn i systemet, og kontrollerer også opp mot internett. Om resultatene skal betegnes som fusk eller ikke, avgjøres manuelt av en fagperson.

For fire år siden skrev Universitas om interessen for Ephorus ved UiO. På grunn av at Universitetet i Bergen har ligget foran i utviklingen og erfarte at systemet krevde mer ressurser enn antatt, har UiO vært avventende.

- Vi har også måttet finne fakulteter som var villige til å teste systemet tross antatt stor ressursbruk, forklarer Bakken, som kun kan uttale seg om forholdene de to siste årene etter at hun tiltrådte stillingen som studiedirektør.

Den endelige beslutningen om systemet skal brukes ved hele universitetet, tas etter en evaluering av testfakultetene.

- Det beste universitetet kan gjøre er å drive forebyggende arbeid, ved for eksempel å informere om riktige bruk av kildehenvisninger og om konsekvensene fusk kan medføre, sier Bakken.

- Grundig søkesystem

Både JUS og HF er positive til søkerverktøyet etter at de prøvde det ut.

- Det er et grundig og ryddig teknisk system, men vi ventet først at det skulle bli mye arbeid, og jeg har dermed forståelse for andre som frykter det samme, sier leder for eksamensavdelingen ved JUS, Randi Saunes.

Hun forklarer at det brukes mest tid til å legge inn tekst i systemet.

- Hadde funnene blitt store, noe de ikke ble, er det klart at det ville blitt mer arbeid. Men det må også anses som positivt, siden mye mer fusk da vil bli oppdaget.

Seniorkonsulent ved IT-avdelingen på HF, Marius Wiltil, ønsker å fortsette å bruke Ephorus.

- Jeg tror at bevisstheten om at UiO har et slikt system kan virke forebyggende, sier han.