Annonse

annonser i Universitas

SINT: Jusstudent Vilde Aas Jakobsen har dårlig erfaring med Det juridiske fakultets «runde kanter.»
FOTO: Anne Ogundipe

- Som å bli spyttet på

Jusstudent Vilde Aas Jakobsen så lite til Juridisk fakultets fleksible side da hennes lillebror tok sitt eget liv.

TAUS: Prodekan Finn Arnesen ved Juridisk fakultet vil ikke kommentere Aas Jakobsens opplevelser i møtet med fakultetet.
FOTO: Richard Eriksen

SINT: Jusstudent Vilde Aas Jakobsen har dårlig erfaring med Det juridiske fakultets «runde kanter.»
FOTO: Anne Ogundipe

- Jeg følte at de opplevde det som at jeg brukte min brors tragedie for å vinne poeng til meg selv, som at «noen har funnet på at broren har tatt livet av seg for å slippe å ta eksamen.»
Vilde Aas Jakobsen, jusstudent

- Når prodekan Finn Arnesen går ut og sier at fakultetet er runde i kantene og fleksible, oppfatter jeg det som å bli spyttet på. Var ikke det som skjedde i mitt tilfelle ille nok til å være rund i kantene? sier jusstudent Vilde Aas Jakobsen.

Vårsemesteret 2005, seks dager etter at hun hadde levert hjemmeeksamen i 3.avdeling på mastergraden i juss, åtte dager før skoleeksamen, fikk Vilde Aas Jakobsen telefon fra foreldrene på Inderøya i Nord-Trøndelag. Lillebroren hennes var død. Brått, overraskende. Selvmord.

- Jeg dro hjem med en gang, for å være der under begravelsen. Men jeg klarte å holde hodet så kaldt at jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe i forhold til eksamen, sier Aas Jakobsen.

Målet var å få utsatt skoleeksamen noen uker, for å samle tankene. Men det gikk ikke. Hun fikk ikke direkte kontakt med de eksamensansvarlige, til tross for gjentatte forsøk. Og heller ikke på Det juridiske fakultets infosenter var det hjelp å få.

- Jeg fortalte at jeg var sykmeldt, og fikk beskjed om at eksamensforsøket kunne annulleres. Utover det fikk jeg inntrykk av at det å måtte vente et halvt år til var mitt problem, og ikke noe fakultetet brød seg om, sier hun.

«Eksamenstrening»

Heller ikke studentutvalget kunne hjelpe Aas Jakobsen. Eksamensansvarlig da, Vincent Tsang, tok opp saken med administrasjonen, og fortalte Aas Jakobsens historie i anonymisert detalj, men fikk ikke gehør for tanken på fleksibilitet i eksamensutviklingen. Derimot fikk studentutvalget et svar på e-post fra administrasjonen. Dette svaret fikk også Aas Jakobsen, som på tidspunktet jobbet som sekretær for studentutvalget.

- De skrev at «studenten måtte ta det som eksamenstrening», og at det ikke var noe de kunne gjøre. Jeg ble sint, og sendte en e-post hvor jeg tilbakeviste flere av påstandene. Den ble aldri besvart.

Først lang tid etter fikk Aas Jakobsen vite at programutvalget for mastergraden i rettsvitenskap (PMR) har mulighet til å gjøre unntak fra reglene. Ingen av instansene hun var i kontakt med våren 2005 nevnte denne muligheten.

- Jeg følte at de opplevde det som at jeg brukte min brors tragedie for å vinne poeng til meg selv, som at «noen har funnet på at broren har tatt livet av seg for å slippe å ta eksamen».

Provosert av prodekan

Etter Aas Jakobsens klage ble imidlertid eksamensopplegget på tredjeavdeling endret, så studentene deretter ikke går løs på hjemmeeksamen før skoleeksamen er avlagt. Hun håper nå at Juridisk fakultet snart er modne for mer omfattende omlegginger i eksamenssystemet.

- Dette handler om et system som skal ta vare på folk, ikke tråkke på dem. Jeg skjønner ikke hvorfor studentene alltid skal bli sittende igjen med regninga.

Det er derfor hun blir provosert av prodekan Finn Arnesens uttalelser til Universitas og Aftenposten forrige uke. Fakultetet er ikke så fleksible som Arnesen gir inntrykk av, ifølge Jakobsen.

- Hvis Arnesen med dette mener at fakultetet skal skifte politikk, er det bra, men jeg har mer inntrykk av at det er et forsøk på å snike seg unna ansvar. Jeg vil at de skal vite hva reglene de har nå gjør. Du er ikke glad for å få sykemelding, da har du nok å stri med om du ikke skal være nødt til å ta opp kampen med universitetet i tillegg.

- Vi er ikke firkantet.

Finn Arnesen, prodekan for studier ved Det juridiske fakultet, vil ikke kommentere Aas Jakobsens sak konkret, men står ved sine tidligere utsagn.

- Jeg står fast på det jeg sa, at fakultetet ikke er firkantet. Men mellom firkant og fleksibilitet vil nok noen si at det er noe, og alle regler kan få utslag som kan virke urimelige. Da er det viktig å understreke at PMR har en generell adgang til å gi dispensasjon for reglene i særlige tilfeller, sier Arnesen.

Prodekanen, som er leder for PMR, understreker at eksamensordningen for tredjeavdeling gjør det spesielt ressurskrevende å arrangere utsatt eksamen. Han vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt med endringer i eksamensopplegget, men fastholder at han deler vurderingen til komiteen som foreslo det nye opplegget. En del av denne vurderingen var ressursspørsmål, men en vel så viktig faktor var at man mistenkte at flere studenter spekulerte i utsatt eksamen, fordi denne hadde rykte på seg for å være lettere enn den ordinære.

Arnesen har heller ingen kommentar til Aas Jakobsens reaksjon på hans beskrivelse av fakultetets runde innstilling overfor studenter i en krisesituasjon.

Jobber for endringer

Dagens leder i Juridisk studentutvalg, Rine Simensen, vil heller ikke kommentere Aas Jakobsens sak spesifikt, siden hun selv ikke var med i JSU på tidspunktet. Hun bekrefter derimot at studentutvalget er spesielt opptatt av problemet rundt eksamensavviklingen på tredje og fjerde avdeling. Her ble muligheten for utsatt eksamen fjernet ved overgangen fra seksårig til femårig jussutdanning. Denne vil studentene ha tilbake.

- Studentene er frustrerte og føler seg utrygge. Folk er redde for å være nødt til å gå et nytt semester og vedlikeholde kunnskapen fra forrige avdeling mens de prøver å holde tritt med det nye pensumet.

Studentene har fremmet forslag om å gjeninnføre retten til utsatt eksamen for programutvalget for master i rettsvitenskap, og tatt opp saken til diskusjon flere ganger, men vinner lite gehør hos ledelsen.

- Vi fikk ikke medhold. Studentene møter sterk motstand i denne saken, sier Simensen.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »