Leder av Norges Handicapforbund for ungdom, Karin Ranhoff, er misfornøyd med at funksjonshemmede studenter må be om hjelp for å klare seg i studiehverdagen.

2007-02-14

- Det blir fort stress å hele tiden måtte melde fra om at man trenger spesielle løsninger, sier Karin Ranhoff, leder av Norges Handicapforbund for ungdom.

Nå som det er snø ute, merker rullestolbrukere enda oftere at fremkommeligheten ikke er like enkel. De fleste traseene har snøvarmere som gjør det mulig å unngå å skli på glatta eller spole seg opp i snøen. Men mellom Universitetsbiblioteket (UB) og Frederikkeplassen mangler det varmeopplegg, og det kan fort begrense tilretteleggelsen for ferdsel av rullestolbrukere.

- Alle studenter burde i utgangspunktet ha tilgang til de normale veiene. Hvorfor skal en rullestolbruker være nødt til å benytte seg av spesialveier når det finnes normale veier? Det er nettopp slike saker som gjør at rullestolbrukere blir diskriminert, sier Ranhoff.

Alternative løsninger

Driftssjef ved teknisk avdeling, Astri Ottesen, forklarer at man kan bruke andre steder for å komme seg frem.

- Dersom man skal komme seg fra UB til Frederikkeplassen, er det mulig å benytte seg av heisen inne på Georg Sverdrups hus. Da unngår man å måtte bruke traseer som ikke har snøsmeltere, sier Ottesen.

Flere forelesningssaler har ikke plass til rullestol ved bordene. Da er det kun plass ved siden av sitteplassene, men da uten bord. Ottesen nevner at studentinformasjonen kan kontaktes dersom det er ønskelig å få inn et ekstra bord når en rullestolbruker har forelesning.

Ifølge Ranhoff bør spesialløsninger og det å hele tiden måtte spørre om hjelp, unngås for at også funksjonshemmede skal føle seg velkomne på studieplassen. Ranhoff mener det mest ideelle er permanente løsninger som sikrer tilgjengeligheten også for funksjonshemmede.

Planlegging

Så langt det er «mulig og rimelig», skal universitetsstyret sørge for at det fysiske miljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming, heter det i universitetsloven.

Viserektor ved UiO, Inga Bostad, forteller at det hvert år samarbeides mellom teknisk avdeling og konsulenttjenesten for funksjonshemmede. Her gjøres det planer om hvordan å best mulig forbedre fremkommeligheten for alle studenter.

Bostad har selv en datter som sitter i rullestol, og kjenner til både det å være rullestolbruker og å være bak rullestolen. Hun er enig i at spesialløsninger ikke er ideelt, men sier at noen ganger finnes det ikke andre muligheter å løse problemet på.

- Spesialløsninger kan av og til virke uheldig, men noen plasser er det rett og slett ikke noe annet man kan gjøre med det. Det kan være av økonomiske årsaker eller at bygningene er for gamle.

Ranhoff sier hun har forståelse for at spesialløsninger av og til er eneste utvei.

- Men vi vil jo gjerne være som «alle andre» og da blir spesialløsninger en barriere for at vi ikke skal bli sett på som annerledes, sier hun.

Bostad jobber nå med universitetsadministrasjonen om å forberede en sak for universitetsstyret i forhold til universell utforming.

- Rullestolbrukere og fremkommelighet er en del av denne planen, og det skal legges fram en plan som sikrer tilgjengelighet for alle, sier studiedirektør Monica Bakken.

Marte Skjesol • Robin Røkke Johansen (foto)

2007-02-14

- Noen auditorier har ikke plass med bord for oss med rullestol. Da må jeg ganske enkelt klare meg uten. Det er slike ganger man føler seg diskriminert som funksjonshemmet, sier Henrik Mæland.

Han studerer statsvitenskap ved UiO og bruker elektrisk rullestol for å komme seg fram. Ved Blindern møter han på problemer med fremkommelighet.

Han påpeker at selv om det er steder han selv kommer seg greit frem er det likevel studenter med andre funksjonshemninger som vil støte på større problemer, for eksempel de med manuell rullestol eller blinde.

- Det er få skyvedører på Blindern. Der det er karuselldører, skulle det vært skyvedører i stedet. Karuselldørene går for fort og gjør det vanskelig for blinde og svaksynte, sier han.