Annonse

annonser i Universitas

BLODIG ALVOR: Leger fra utenfor EU/EØS-området må gjennom knallharde fagtester for å få muligheten til å praktisere medisin i Norge. Arkivfoto: Audun Halaas

Nåløye for utenlandsleger

Strykprosenten på fagprøven for utenlandsmedisinere utenfor EØS er fortsatt skyhøy. Likevel foreligger det ingen planer om å gjøre den enklere.

- En kan lure på om det er krefter som aktivt motarbeider disse kandidatene, sier lege Hans-Johan Breidablikk.

Syv av ti utenlandsmedisinere som søkte å få godkjent lisens i Norge, strøk på fagprøven i fjor høst. Dette kommer to år etter at Det medisinske fakultet (Med) ved Universitetet i Oslo (UiO) ble sterkt kritisert for å stille «urimelig høye krav», etter at nesten nitti prosent fikk «ikke bestått». På tross av marginal forbedring, stilles det fortsatt spørsmål om hvorfor det fremdeles må være så mye vanskeligere for denne gruppen av medisinere å få godkjent utdannelsen sin.

- Kommer man fra EØS-området, blir man nesten automatisk godkjent. Samtidig siler man ut nesten alle utenfor EU. Effekten av opplegget blir i praksis at man stenger dem ute, sier Breidablikk, som selv er gift med en hviterussisk lege.

Fagprøven avvikles kun ved UiO, og består av nitti flervalgsspørsmål delt inn i ulike kategorier. I tillegg til prøven må kandidatene også gå gjennom avansert språkopplæring, samt andre praktiske og teoretiske prøver. Kravene er så omfattende at det fort kan gå opp mot seks år før man får godkjent arbeidstillatelse. Ifølge Breidablikk er det flere som har blitt så overveldet av prosessen, at man har gitt opp og i stedet gått over til andre yrker.

- Jeg har gjentatte ganger gitt uttrykk for at ordningen må revurderes, men uten å følge nevneverdig gehør, sier han.

- Forskjellsbehandling

Etter å ha strøket første gang, klarte hviterusseren Aliaksei Labusau å bestå fagprøven på andre forsøk. Nå har han akkurat begynt turnusperioden, og ser frem til å jobbe som lege i Norge. Han mener likevel vurderingsopplegget er for krevende, og bør forenkles.

- Det er altfor vanskelig å komme inn i Norge. På den første fagprøven jeg tok, fant man dessuten ut at fjorten av totalt nitti fasitsvar var feil. Når man i tillegg kun har tre forsøk, skjønner jeg at mange blir veldig nervøse, sier han.

Etter at land som Romania og Bulgaria ble med i EU, vil ikke disse lenger bli påkrevd verken språkopplæring eller fagprøve. Labusau mener det er feil at leger med lik utdannelse skal behandles så forskjellig:

- Jeg vet om flere fra Litauen og Estland som gikk på samme universitetet som meg i Hviterussland, og som ikke måtte ta denne prøven. Dette på tross av at vi har nøyaktig lik utdannelse, sier han.

- Fullt forsvarlig fagprøve

Medisindekan Finn Wisløff innrømmer at EU-reglene kan by på problemer:

- Det er helt klart at det er et problem, men dette er regler som er felles for hele EØS-området, og er slik bortenfor fakultetets kontroll, sier han.

Wisløff fremholder likevel at godkjenning av utenlandsk utdanning ikke er noen rettighet. Han røper derimot at man er i gang med en gjennomgang av godkjenningsprosessen, men at dette neppe vil få noen konsekvenser for fagprøven, som han karakteriserer som «fullt forsvarlig».

- Vi er pålagt å sørge for at de som blir autorisert som leger i Norge, holder et tilfredsstillende faglig nivå. Strykprosenten avspeiler bare at kunnskapsnivået blant mange ikke er godt nok, sier han.

En kommentar

Alisa

En lege fra "Guds forlot" sted i f.e.Polen kommer in i det norske helsevesenet automatisk uten å ha noen problem med arbeid-,oppholdstillatelse.Etter å fullføre høyre utdanning i 2størst og best medisinsk universitet Ukraina reiste jeg til Norge som au-pair.Jeg hadde tenkt at i mer utviklet land skal jeg ha muligheter å utvikle meg som spesialist.I realiteten vasker jeg gulv tredje år på rekke og hopper mellom kravene for oppholdstillatelsen.Jeg har betraktelig degradert faglig i dette landet og er veldig lei at jeg valgte Norge som et mål for professionel karjere.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »