Forskningsprosjekter i fare
Over hundre biologistudenter rammes direkte når universitetets forsøksdyravdeling stenges.
Selv hvis dyrene på forsøksdyravdelingen ved Institutt for Molekylær Biovitenskap (IMBV) ikke blir avlivet, vil Mattilsynets vedtak om å stenge avdelingen kunne få store konsekvenser for studenter og forskere. Flere forskningsprosjekter vil kunne innstilles eller forsinkes hvis det ikke blir forhandlet frem en løsning, og vedtaket vil også skape problemer for elever på bachelornivå, som i noen fag er avhengige av forsøksdyr. Totalt sett vil over 100 studenter kunne rammes direkte av stengningen.
Instituttleder Reidun Aalen er spesielt bekymret for konsekvensene for studenter på master- og doktorgradsnivå, som i mange tilfeller er avhengige av dyrene for sin forskning.
- Disse studentene har jo en tidsbegrensning på arbeidet sitt, men vi er i forhandlinger med myndighetene for å komme frem til en midlertidig løsning, sier Aalen.
Ved avdelingen holdes det kaniner, kyllinger, gauper, rotter og mus, og dyrenes skjebne er fremdeles uviss. Alle dyr må være omplassert eller avlivet før ombyggingen settes i gang i mai.
- Glad i dyr
- Håndteringen av saken har vært hårreisende på mange punkter, sier Morten Bronndal, som leder dyreavdelingen ved IMBV. Han mener Mattilsynets rapport i noen tilfeller motsier seg selv, og peker på at Dyrevernsnemda ikke har funnet noe kritikkverdig ved avdelingen under sine inspeksjoner.
- Burene vi benytter er i tråd med EU- reglementet, og dette er samme typen bur som brukes ved andre forskningsinstitusjoner. I tillegg har vi svært lav dyretetthet, med kun to til tre rotter i de store burene.
Han påpeker også at Mattilsynets rapport fastslår at ingen av dyrene viser noen tegn til stress, noe han mener viser at de ikke vantrives.
- De som jobber her er faktisk glad i dyr. Det er derfor de gjør dette, sier Bronndal.
Han mener avliving av dyrene ikke er ønskelig, men sier at det finnes spesielle retningslinjer som må følges ved omplassering av laboratoriedyr, noe som kompliserer prosessen.
Uviss skjebne
Anton Krag ved Dyrevernalliansen er fornøyd med at avdelingen endelig er stengt, og håper det vil bli mulig å omplassere dyrene. Likevel frykter han at det ender med avliving, heller enn omplassering.
- Universitetet har hatt mer enn nok tid på seg til å finne gode omplasseringsløsninger i løpet av saksbehandlingsperioden, hevder han.
Krag mener det er universitetet selv som har satt seg i denne uheldige posisjonen. Han har lenge forsøkt å presse frem en endring i praksisen til forsøksdyravdelingen, og reagerer på at instituttet i løpet av saksgangen ikke har innstilt sin virksomhet, men istedet har skaffet seg tre nye gauper.
- Kan bli en katastrofe
- I verste fall vil jeg ikke ha mulighet til å oppfylle kontrakten min, og jeg vil sendes ut i en permisjon uten lønn. For min del kan dette bli en katastrofe, sier post.doc.-stipendiat Jo Bruunsgaard.
Bruunsgaard benytter seg av mus i sin forskning, og har halvannet år igjen av sin stipendiatperiode. Nå frykter han at stengningen av forsøksdyravdelingen vil sette en midlertidig stans for hans arbeide. Han håper likevel på en midlertidig løsning, siden kritikken av avdelingen først og fremst har gått på behandlingen av de store rovdyrene.
Fakta
- Det var etter en inspeksjon foretatt 6. november i fjor at Mattilsynet valgte å stenge forsøksdyravdelingen ved Institutt for Molekylær Biovitenskap ved UiO.
- Avgjørelsen kommer etter en årelang strid mellom UiO og Dyrevernalliansen, som lenge har kritisert forholdene ved avdelingen.
- Ifølge mattilsynets rapport oppfyller ikke avdelingen kravene til blant annet temperatur og luftfuktighet, og dyreburene skal også være for små.
- I henhold til vedtaket vil det fra nå av være forbudt for avdelingen både å holde og forske på dyr, med unntak av noen få mus og rotter.














