Dyslektikere offer for ansvarsfraskrivelse:
Må velge fag blinde har tatt før
Dyslektiker Cecilie Holm måtte avbryte studiet i Religionshistorie høsten 2003. Årsak: Hun fikk ikke pensum på lydbok.
STUDIER FALT I FISK: Dyslektiker Cecilie Holm måtte avbryte studiene i Religionshistorie fordi hun ikke fikk pensum på lydbok. Nå jobber hun i fiskebutikk.
FOTO: Ivàn Kverme
Det hadde hun fått hvis hun hadde vært synshemmet student. Loven åpner for at også andre lesehemmede, som dyslektikere, kan få litteratur på lydbok, men i slike tilfeller sier verken lov eller forskrifter noe om hvem som har finansieringsansvaret. Resultatet er at dyslektikere som trenger lydbøker for å følge undervisningen, er helt avhengige av å låne den litteraturen som allerede er produsert for synshemmede.
– Personlig nederlag
Høsten 2003 begynte Holm på bachelor i Religionshistorie ved UiO. På hennes program var det ikke mulig å oppdrive litteratur på lydbok.
– Med min begrensning var det svært vanskelig å lese pensum. I tilfeller der bøkene var på engelsk, tok det utrolig lang tid, sier Holm.
Det hele førte til at hun sluttet på Religionshistorie fordi studiet ble for krevende. Etter avbrutte studier, jobber Cecilie Holm nå i en fiskebutikk.
– Det var et personlig nederlag for meg å ikke kunne gjennomføre kursene, sier Holm.
– Trakassering
Lars Espen Rath Vestad, leder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjons ungdom (FFOU) mener myndighetene bør legge forholdene til rette for at all pensumlitteratur blir tilgjenglig for alle.
– At dyslektikere må ta emner som blinde eller svaksynte allerede har tatt for å få tilrettelagt litteratur, synes jeg er trakassering på det verste, sier Vestad.
Dette betyr ifølge Vestad at myndighetene legger føringer for hva man skal utdanne seg til.
Mot lovendring
Leder ved Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter (KFS) ved Universitetet i Oslo (UiO) Else Momrak Haugann mener at det er helt urimelig at dyslektikere ikke får lydbøker produsert.
Hvert år diagnostiserer KFS 60–80 studenter som dyslektikere. Til sammen er det i rundt regnet 500 studenter med dysleksi ved UiO.
– Slik det er nå, har dyslektikere rett til å få produsert pensum på lydbok, men det er langt mellom rettigheter og praksis. Produksjonen av pensum på lydbok koster rundt 15 000 kroner for hver utgivelse, og noen må i så fall påta seg produksjonskostnadene, sier førstekonsulent Roar Fikkan ved KFS.
KFS venter på en varslet endring av Åndsverksloven som regulerer opphavsrett og tilgang til litteratur. Ifølge høringsutkastet skal lovendringen sikre dyslektikere samme rettigheter som andre lesehemmede.
– I den nye loven bør det avklares hvem som har ansvar for eksemplarfremstilling for de ulike gruppene. Slik det står nå, er det helt utydelig hvem som kommer til å få ansvaret, mener Fikkan.
– Ingen ideell situasjon
– Vi har registrert at det er en gruppe som ikke får den litteraturen de trenger. Det er selvsagt ingen ideell situasjon, men vi har ikke blitt gjort oppmerksomme på at dette er et veldig massivt problem, sier Bjørn Tore Kjellemo, avdelingsdirektør for Universitets– og høyskoleseksjonen i Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD).
Ifølge Kjellemo er det ikke bare snakk om økte økonomiske ressurser dersom en skal bedre forholdene også for dyslektikere.
– Det handler også om å gjøre produksjonen effektiv og riktig. Jeg kan ikke si noe mer konkret enn at vi er oppmerksomme på problemstillingen, men løsningen er ikke enkel verken økonomisk eller organisatorisk. Vi kan ikke love at det vil ordne seg i nærmeste fremtid, sier Kjellemo.
