Etter den endelige evalueringen av Kvalitetsreformen, innrømmer kunnskapsminister Øystein Djupedal til dels motstridende resultater, og at reformen muligens ikke tar høyde for dagens studenter.

2007-01-24

- Det er ikke sikre holdepunkt for en raskere gjennomstrømning og mindre frafall blant studentene, til tross for at man produserer flere studiepoeng enn før. Det er et paradoks, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal, som tirsdag mottok sluttrapporten, «Evaluering av Kvalitetsreformen», på Kunnskapsdepartementet (KD) sin årlige kontaktkonferanse for høyere utdanning.

Rapporten viser at studentene får tettere oppfølging med mer obligatorisk aktivitet, mens foreleserne i stor grad føler at det økte arbeidspresset går på bekostning av tid til forskningen.

Rapporten er norgeshistoriens største forskningsprosjekt om høyere utdanning, og er utført av Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.

Men i en reform som har hatt som hovedmål å øke effektiviteten i høyere utdanning, var konklusjonen likevel i beste fall tvetydig.

Atypiske studenter

I både Soria Moria-erklæringen og Kvalitetsreformens forskrifter heter det at alle skal ha lik rett til utdanning. Sluttrapporten påpeker imidlertid at reformen nok i større grad har vært tilpasset en gjennomsnittsstudent som trolig ikke finnes lenger.

- «Den typiske student» har vist seg å være en atypisk student, og det er mulig at den politikken vi har ført til nå er dårlig tilpasset den studenten som er i dag, sier Djupedal.

Leder for Norsk studentunion (NSU), Jens Maseng, minner om at Kvalitetsreformen først og fremst skulle være studentenes reform, og mener man må bli bedre til å ivareta studentmangfoldet enn man har vært til nå.

- Studenter er en helt annen gruppe i dag, og faller ikke inn under den gjennomsnittsbeskrivelsen man tidligere har operert med. Det sier seg selv at man ved å tilpasse studiestøtten til en student under 23, ikke vil møte forbruket til en trettiåring med barn, sier han.

Kvalitet eller kvantitet

På presentasjonen ble det i tillegg satt spørsmålstegn ved hvorvidt det har vært mulig å avdekke om den reelle studiekvaliteten har økt, og ikke bare kvantitative mål.

- Hva med det konkrete læringsutbyttet? Hva med karriereveiledning? Og hva med de psykososiale tjenestene? SSB-undersøkelsen fra i høst viste at studenter har flere psykiske belastninger enn noen andre grupper, sier Maseng, som mener dette ikke er tatt godt nok høyde for i undersøkelsen.

Leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide (H), etterlyser også en mer konkret tilbakemelding. Hun mener det faktisk ikke er klart om studentene lærer mer nå enn før Kvalitetsreformen.

- For tidlig å si

Utdanningsforsker ved NIFU STEP, Per Olaf Aamodt, var en av lederne for evalueringen, og innrømmer at det er uklart om studentene faktisk kan mer nå enn tidligere. Han er derimot svært positiv til funnene, selv om han mener det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner.

- Det er en vanskelig oppgave å måle alle effektene av Kvalitetsreformen på så kort tid. Men alle de vurderingene vi ser i undersøkelsen, peker i retning av at dette alt i alt er en bedre måte for studentene å lære på, sier han.

Maseng understreker at evalueringen har vært svært viktig, og er enig i at den på mange måter er veldig positiv.

- Men som en mål- og resultatorientert reform, har Kvalitetsreformen slik sett mislyktes?

- Man må se på intensjonene bak Kvalitetsreformen og den korte tiden man har hatt på å gjennomføre dette før man feller dom. Men kunnskap lar seg jo sjelden måle, samtidig som reformen i stor grad har vært fokusert på mål og resultater, sier han.

Politiske baktanker?

Maseng påpeker imidlertid at evaluering av Kvalitetsreformen er et sentralt punkt i Soria Moria-erklæringen, og mener det trolig er andre hensyn enn bare studentvelferden som ligger til grunn for evalueringen.

- Dette er en reform iverksatt av Lilletun og KrF, og landsatt av Clemet og Høyre. Det ligger mellom linjene at man i regjeringen har latt det gå politisk prestisje i dette prosjektet, sier han.

Lars-Christian U. Talseth • Robin Røkke Johansen (foto)