Forskningsbudsjettet dekker knapt kopieringsutgifter og ingen midler fra Universitetet finnes til å rekruttere nye forskere ved institutt for geologi.

–Hver forsker får mellom 5000–10000 kroner i året fra Universitetet. Det dekker kopieringsutgifter, sier professor i geologi Torgeir Andersen.

De knappe budsjettene fører til at det som får fem år siden var et institutt med seks doktorgradsstudenter finansiert av Universitetet i løpet av 2001 vil sitte igjen med ingen.

– Det finnes ikke midler til å beholde grunnforskning som ikke er direkte relevant for et eksternt selskap, sier Andersen.

En annen konsekvens er at snittalderen på forskerne ved instituttet øker med ett år per år og at forskerne får mindre tid til forskning.

– Jeg bruker mye av min tid på undervisning som doktorgradsstipendiater før tok seg av, sier Andersen.

Blant de heldigere

Andersen og hans kolleger er likevel blant de bedre stilte blant forskerne ved Universitetet. Oljeindustrien og andre interesserte selskaper sprøyter via prosjekter inn nødvendige forskningsmidler.

– Det nytter ikke å gå til instituttbestyreren å spørre om ny datamaskin. Vi må kjøpe eget datautstyr fra milder over eksterne prosjekter, sier Andersen.

Instituttbestyrer Anders Elverhøi medgir at akitiviteten ved instituttet er prisgitt eksterne midler. Til og med ekskursjoner med studenter finansieres med midler utenfra.

– Det blir vanskelig å få til forskning på bred front. Dessuten er 45 prosent av forskerne 55 år og eldre, sier Elverhøi.

Instituttbestyreren etterlyser ressurser til en større omstillingsprosess der eldre forskere kan få pensjonspakker slik at nye stipendiater kan ansettes.