Ny likestillingsplan vedtatt:
Vil kjønnskvotere studenter
Universitetetstyret vedtok tirsdag å gå inn for ekstrapoeng og radikal kjønnskvotering for å få bukt med skjev kjønnsfordeling.
; "SKAL LIKESTILLES: Studenter bør kjønnskvoteres på studier med 90 prosents overvekt av ett kjønn, mener Universitetsstyret.")
SKAL LIKESTILLES: Studenter bør kjønnskvoteres på studier med 90 prosents overvekt av ett kjønn, mener Universitetsstyret.
; "MOT KVOTERING: -- Kvinner blir fremstilt som svake, hevder Lene Camilla Westgaard i Moderat Gruppe. (Arkivfoto: Tone C. S. Thorgrimsen)")
MOT KVOTERING: -- Kvinner blir fremstilt som svake, hevder Lene Camilla Westgaard i Moderat Gruppe. (Arkivfoto: Tone C. S. Thorgrimsen)
Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) vil nå kvotere studenter på studier med mer enn 90 prosents representasjon av ett kjønn. Det ble vedtatt da styret behandlet saken tirsdag.
- Dette er noe Studentparlamentet har jobbet lenge for, og vi er veldig godt fornøyd. Kvotering er det eneste middelet som med sikkerhet vil gjøre noe med skjevhetene på fag med overrepresentasjon av ett kjønn, forbeholdt at det fins søkere, sier universitetsstyrerepresentant og nestleder i Studentparlamentet, Torkel Nybakk Kvaal.
- Kvotering diskriminerer
Lene Camilla Westgaard i Moderat Gruppe er også medlem av Universitetsstyret, men er på langt nær like begeistret som Nybakk Kvaal.
- Kvotering er diskriminerende og kvinneundertrykkende. Det fører til at ett kjønn, som oftest kvinner, blir definert som svakere enn det andre.
Westgaard er selv kvotert inn i sin stilling i Universitetsstyret, og sier hun møtte mange diskriminerende holdninger i starten.
- Dette har heldigvis bedret seg, men det er nettopp slike skeptiske holdninger kvoterte kvinner møter. Vi må få spesialordninger, fordi vi ikke klarer oss på egen hånd. Det er det som er reell diskriminering.
Etter vedtaket vil det høyst sannsynlig bli lettere å komme inn på jentedominerte studier som kunsthistorie for gutter, og lettere for jenter å komme inn på enkelte av de mannsdominerte studiene ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet.
I handlingsplanen for likestilling som ble vedtatt på møtet heter det at man skal vurdere ekstrapoeng dersom det er 80 prosent eller mer av det ene kjønnet, og at man bør iverksette kvotering dersom tallet overstiger 90 prosent.
Westgaard er positiv til insentivmodeller som kan gi økt likestilling, men mener kvotering ikke har noe på Universitetet i Oslo å gjøre.
- Å diskriminere noen fra å studere fordi de har pupper eller penis er latterlig. En utdanningsinstitusjon som UiO bør fokusere på faglig dyktighet og kompetanse, ikke biologiske forutsetninger man ikke kan gjøre noe med.
Urettferdig, men sunt
Nybakk Kvaal er enig i at kvotering ikke er et optimalt virkemiddel, men mener det vil ha klare fordeler.
- Kvotering vil alltid være et urettferdig virkemiddel, samtidig er det ikke sunt for noen å studere på et kurs med stor overvekt av det ene kjønnet. Man får ikke rekruttert gode ansatte av begge kjønn hvis det heller ikke fins studenter å rekruttere fra, sier Nybakk Kvaal, som understreker at Universitetsstyrets vedtak ikke automatisk betyr umiddelbare endringer.
- Det som er viktig å påpeke er at det ikke nødvendigvis blir sånn, men nå ligger det i alle fall nedfelt i Universitetets toårsplan for 2007-2009. Jeg håper at kvotering nå vil bli tatt i bruk på de fagene hvor det er størst skjevhet mellom kjønnene, sier Nybakk Kvaal.
På møtet ble det også vedtatt at andelen kvinner i professor- og førsteamanuensisstillinger skal opp. Mens kvinneandelen blant førsteamanuenser ved UiO i dag er på 36,5 prosent, mener Universitetsstyret at UiO bør ha som mål at minst halvparten av alle nyansatte amanuenser bør være kvinner. Dette baserer seg på at det i dag er tilnærmet like mange kvinner som menn i stipendiatstillinger ved Universitetet. Samtidig får likestillingsarbeidet en million kroner ekstra, for å kunne klare å oppnå målene, ifølge planen.
Utålmodig viserektor
- Jeg er veldig fornøyd med den nye handlingsplanen, men skulle ideelt sett en enda større satsing. Jeg er ganske utålmodig, jeg, sier viserektor Inga Bostad.
Bostad er nå spent på å se hvor ivrige de ulike fakultetene vil være på å følge opp målene Universitetsstyret setter opp.
- Det er mange fagmiljøer som allerede arbeider med saken. Dessuten er jo dette sterke anbefalinger, dersom ingenting blir gjort for å nå måltallene, vil ledelsen sentralt vurdere å sette inn tiltak, sier Bostad.
- Feil å kvotere inn gutter
Kunsthistorie er et av studiene ved UiO med færrest gutter. Fagutvalget på studiet synes likevel at mannskvotering er feil vei å gå.
- Det er litt stusselig at det ikke er flere gutter som går på studiet. Samtidig synes jeg det blir feil å kvotere inn gutter. Da vil jo de komme inn på bekostning av jenter som kanskje har jobbet hardere enn dem for å komme inn på studiet, og det er ikke riktig, sier bachelorstudenten Monica Holmen.
Masterstudent Unni Tandberg er enig med Holmen, men fremhever at guttene som går på studiet er flinke.
- Guttene som går her er minst like gode som oss jentene. Samtidig er de flinke til å bygge nettverk, noe som kan hjelpe dem senere når de skal ut og finne jobb. For meg personlig gjør det ikke noe særlig at det ikke er så mange gutter her, men det pleier jo å bli litt stusselig med dansing på studiefestene, sier hun.
