Norsk forskning taper integritet:
En av tre har fått lavere tillit
33 prosent av Norges befolkning har fått svekket sin tillit til norsk forskning etter det siste årets fusk-avsløringer.
- Disse tallene er beklagelige, sier Kari Kjenndalen, generalsekretær i Forskerforbundet.
En undersøkelse utført av opinionsbyrået Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion viser at 33 prosent av den norske befolkning nå har fått lavere tillit til forskning. Kjenndalen mener at forskningsmiljøene må arbeide tydeligere for å få frem at det i forskningen skjer en grundig kvalitetskontroll.
- At fusket er avslørt viser jo at systemet faktisk fungerer, men jeg har forståelse for at tilliten er svekket. Slik medieomtalen har vært, husker vel folk bare at det har skjedd noe galt, sier hun.
Kristian Mollestad, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, er enig, men påpeker at det ikke virker som om tilliten innad i forskermiljøet er svekket.
- Men det har nok blitt et større fokus på kvalitetssikring blant forskere. Holdningene i forhold til juks er skjerpet, og hver forsker vil bli enda tettere iakttatt fremover.
Ny lov
Denne oppfølgingen skal blant annet sikres av en nylig vedtatt lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. I den forbindelse skal det også settes ned et nasjonalt utvalg som skal vurdere saker der det er grunnlag for mistanke om fusk.
- Det tok tid før vi fikk et slikt lovforslag, men det har sammenheng med at en slik lov må utarbeides nøye. Kunnskapsdepartementet har gjort et godt arbeid her, understreker Kjenndalen.
Susanne Skjørberg, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), er helt enig at forskningsinstitusjonene må vise vilje til handling.
- Vi må hindre at forskningsjuks skjer igjen. At tilliten til forskning har sunket så mye, er skremmende. Dette er noe vi i NSU tar veldig, veldig alvorlig, sier hun.
Fagmiljøenes ansvar
Frp-velgere er de som har fått sin tillit til forskningen sterkest svekket, og skeptisismen er større blant kvinner enn blant menn.
- Den reduserte tilliten til forskningen viser at det har svært stor betydning at fusk ikke må forekomme i norsk forskning, sier Per Botolf Maurseth, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Han understreker at fusk ikke er noe som gjelder norsk forskning generelt.
- I hovedsak er det forskerne, fagmiljøenes og Kunnskapsdepartementets jobb å hindre at noe slikt skjer igjen, sier Maurseth.
Godt og grundig arbeid er viktigst
; "KONTROLL: -- Alle systemer kan svikte, men kvalitetssikringen er stor i
forskning, sier John Rekstad, forsker i kjernefysikk.")
KONTROLL: -- Alle systemer kan svikte, men kvalitetssikringen er stor i
forskning, sier John Rekstad, forsker i kjernefysikk.
FOTO: Silje Ramstad
-Forskere er også mennesker, sier John Rekstad, forsker i kjernefysikk.
- Det finnes noen blant oss som velger snarveier, fremfor å holde seg til etikk.
Rekstad minner om at det knapt finnes noen sektor som har et like stort kontrollnett som forskningsmiljøet.
- Det er et stort fokus på kvalitetssikring, blant annet er det internasjonale komiteer som kontrollerer forskningsresultatene. Men alle systemer kan jo dessverre svikte.
Har det siste årets avsløringer av fusk i norske forskningsmiljøer ført til at tilliten du har til forskningsmiljøene er blitt lavere eller høyere, eller er den uendret?
- 33.1 prosent: Lavere
- 65.8 prosent: Uendret
- 1.3 prosent: Høyere
Fakta
- I januar 2006 ble det avslørt at lege og tannlege Jon Sudbø har basert sin internasjonalt anerkjente kreftforskning på juks, blant annet på et fiktivt pasientregister. Sudbø var på denne tiden overlege ved Radiumhospitalet og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har nå mistet både lege- og tannlegeautorisasjonen. Kommisjonen som har vurdert saken anbefaler en tilbaketrekking av doktorgraden. UiO vil avgjøre dette i løpet av måneden.
- I september 2006 ble en profilert forsker tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og Universitetet i Oslo mistenkt for å ha manipulert data i sine forskningsprosjekter. Denne saken er for tiden under granskning.
