Mens Odontologisk fakultet har hatt stor suksess med tiltak mot høy strykprosent, er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ikke bekymret over stadig mer stryk.

SNUR STRYKTREND: -- Vi har ingen studenter å miste, sier Morten Rykke, prodekan for studier ved Odontologisk fakultet.
FOTO: Anne Ogundipe

DÅRLIGST UT: Matematisk-naturvitenskapelig fakultet.
FOTO: Robin Røkke Johansen

9,3 PROSENT STRYK: Odontologisk fakultet.
FOTO: Robin Røkke Johansen

Strykprosenten ved Universitetet i Oslo er på vei ned, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning. Så langt i år har strykandelen falt til 7,4 prosent. Ved noen fakulteter er den imidlertid på fremmarsj.

Forholdene er verst ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat), hvor 13,8 prosent stryker. Odontologisk fakultet (OD) og Medisinsk fakultet følger få hestehoder bak, med henholdsvis 9,3 og 9,2 prosent. Men dyktige semesterstyreledere ved OD har klart å snu trenden fra tidligere semestre - strykprosenten er på vei ned.

- Vi er klar over problemet, og har satt inn faglige og sosiale tiltak som blant annet å profilere den kliniske delen av studiet. Mange av de som stryker eller faller fra går på de første semestrene, mens senere, på den kliniske delen, er det svært få som stryker, sier Morten Rykke, prodekan for studier.

Tiltakene har ført til at strykprosenten ved OD er i endring. På en deleksamen på fjerde semester var strykprosenten på 3 prosent dette semesteret, en eksamen som av mange oppfattes som en bøyg på studiet.

Rykke er likevel forsiktig med å påstå at andre fakulteter burde lære av tannlegene.

- Men når strykprosenten blir høy, kan man ha noe å lære fra andre. Men det er jo enklere å innføre tiltak på et fakultet med få studenter.

Komprimerte kurs

Leder av Realistenes studentutvalg, Sveinn Sandvik Svendsen, tror kvalitetsreformen kan være en av årsakene til stryktallene på MatNat.

- Det er et klart skille mellom strykprosenten før og etter reformen. Noen institutter har komprimert kurs, der 5 vekttall er pakket sammen til 10 studiepoeng, noe som har ledet til et økt arbeidspress for studentene, sier han.

At strykprosenten har sammenheng med reformen har derimot ikke dekan ved MatNat, Knut Fægri, tro på.

- Det anser jeg som ren spekulasjon.

Fægri karakteriserer stryktrenden som «relativt udramatisk», til tross for at andelen studenter med karakteren F øker for fjerde året på rad. Etter 2002 har andelen stryk økt fra 10,2 % til 13,8 %. Fægri har sine meninger om hvorfor.

- Vi har mange vanskelige fag med store krav til forkunnskaper, sier han.

Medisin i motvind

Også på medisin stiger andelen eksamensstryk, men medisindekan Stein A. Evensen er i likhet med MatNat-dekan Fægri ikke bekymret for stigende strykprosent ved eget fakultet.

- Det er ingen dramatisk økning fra år til år, men dersom man sammenlikner med flere år tilbake, er det signifikant, sier han.

Evensen skulle gjerne sett en fallende trend, men finner ikke de økende stryktallene alarmerende. Han er ikke sikker på om få stryk ville vært bra, heller, og mener medisinstudenter har gode forutsetninger for å stå til eksamen, siden medisinstudenter siles grundig på grunnlag av videregåendekarakter ved studieopptak. Fakultetet har ikke tatt noen spesielle grep for å få bukt med den økende strykprosenten.

- Men dersom den overstiger 10 prosent neste år, må vi nok se nærmere på saken, sier Evensen.