Studenter presses til å være positive til kvalitetsreformen i Studentparlamentets spørreundersøkelse, hevder statistikk-ekspert Ottar Hellevik.

15 000 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått tilsendt en spørreundersøkelse om konsekvensene av kvalitetsreformen på e-post. Spørreundersøkelsen er utformet av Studentparlamentet, og er ment for studenter som påbegynte sine studier før Kvalitetsreformen ble innført, det vil si våren 2003 eller tidligere. Undersøkelsen skal kartlegge studenter ved UiO sine meninger om endringer i studentenes hverdag etter innføring av reformen.

Professor i Statsvitenskap, lærebokforfatter i statistikk og forskningsmetode og forskningsleder ved Markeds- og mediainstituttet (MMI) Ottar Hellevik er sterkt kritisk til måten spørsmålene i undersøkelsen er utformet.

- I intervjuskjemaet er alle påstander, bortsett fra en, positiv formulert og man har valgt å bruke en enig uenig skala hvor fem er helt enig og en er helt uenig. Med denne typen skala er det påvist at personer som er usikre på om de er enige eller ikke, velger å si seg enig, sier Hellevik.

Ja–siings effekten

Dermed får man ifølge Hellevik en ja–siings effekt, og kvalitetsreformen vil fremstå i et bedre lys enn den bør når resultatet av undersøkelsen foreligger.

– I noen intervjuer er det påvist at denne effekten kan være ekstremt stor fordi en får et overdrevent inntrykk av enighet. Det betyr at det alternativet en skal si seg enig i, får oppblåst tilslutning, sier Hellevik.

Han ville heller valgt en svarform der man for eksempel kan si at der har vært en endring til det bedre eller en endring til det verre som følge av kvalitetsreformen, istedenfor at man sier seg enig eller uenig i positivt formulerte påstander om reformen.

– En burde ha stilt spørsmål istedenfor å ha påstander. Da ville man ikke fått ja–siings effekten. Det ville gjort ingen endring til et reelt alternativ. Nå er ikke det et mulig svar. Man kan heller ikke svare jeg vet ikke, og de som ikke har en mening presses til å ha det, og forsterker ja–siingseffekten ytterligere.

Usikre blir enige

Leder for Studentparlamentet Eirik Nedrelid understreker at undersøkelsen vil bli brukt internt som et verktøy for studentparlamentets tillitsvalgte, og at Studentparlamentet håper den kan peke på hva studentene er opptatt av nå, ett år etter reformen.

- Poenget med at påstandene skal rangeres på en skala fra en til fem, er at vi ønsker å plukke opp en tendens. Resultatet av undersøkelsen er ment å være en veiledning for oss, og en peker på hva som er viktig for studentene slik at vi kan formidle det videre til Universitetets ledelse, sier Eirik Nedrelid, leder for Studentparlamentet.

– Hvorfor går det ikke an å svare ”vet ikke”?

- Vi prøver å få studentene til å ta stilling. Vi ønsker at folk skal gi oss tilbakemeldinger og komme med tips om hvordan studiehverdagen kan gjøres best mulig, sier Nedrelid.

– Undersøkelsen er ikke lukket for besvarelse for studenter som kun har studert etter at kvalitetsreformen ble igangsatt. Hvorfor?

– Jeg tror ikke UiO renner over av folk som er ute etter å svare på undersøkelser, så jeg ser ikke det som et stort problem.

Hellevik tror det har liten betydning at det er mulig for studenter som ikke faller innenfor målområdet, svarer på undersøkelsen med mindre noen bestemmer seg for å mobilisere en aksjon for å påvirke resultatet.

Bent Johan Mosfjell, tidligere leder i Fristud og hovedfagsstudent i Statsvitenskap, mener dette er et klassisk eksempel på en spørreundersøkelse der en vet hva en vil ha og spør slik at en får de svarene en ønsker.

– UiO er en politisk aktør. Målet er ikke å tilfredsstille studentene. Dette er et eksempel på klassisk manipulering der målet med undersøkelsen er å vise at man har gjort ting riktig i forbindelse med kvalitetsreformen, og dermed skaffe seg økt politiske bevilgning.

Han mener de utfører en undersøkelse som kommer til å gi resultater som sikrer UiOs egen situasjon.

– UiO ønsker dokumentasjon på at de kan beholde ting som de er, og skape et positivt bilde av seg selv overfor politikere og studenter.

Leder i Studentparlamentet Eirk Nedrelid understreker at UiO ikke på noe tidspunkt har vært involvert i utformingen av undersøkelsen.

- Studentparlamentet har kun til hensikt å kartlegge hva studentene oppfatter som utfordrende i studiesituasjonen ved lærestedet slik at vi kan gripe fatt i disse til studentenes eget beste, sier han.