Uenighet om doktorgrader
Mens svenskene utdanner for mange doktorgradsstudenter, krangler norske forskerrepresentanter om hvor man skal fordele ressursene.
; "REAGERER KRAFTIG: Trine Syvertsen, prodekan for forskning og forskerutdanning på Humanistisk fakultet.")
REAGERER KRAFTIG: Trine Syvertsen, prodekan for forskning og forskerutdanning på Humanistisk fakultet.
I Sverige mener Vitenskapsrådet at det utdannes tre ganger for mange doktorgradsstudenter, og den svenske Doktorandforeningen frykter dermed arbeidsløshet, ifølge NordForsk. I Norge, derimot, er Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen på sin side mer bekymret over at det blir for få enn for mange.
- Jeg forutsetter at målene i Forskningsmeldingen blir realisert. Da vil det være behov for 1100 nye forskere i året fremover, og da må man øke rekrutteringen. Noen må jo drive denne forskningen, sier han.
I første halvår 2006 ble det utdannet rundt 500 doktorgrader, melder ferske tall fra NIFU-STEP. Blant disse er 55 fra humaniora, 112 innen samfunnsvitenskap, 66 relatert til teknologi, mens 106 er MatNat-doktorgrader. 134 er viet til medisin, og 27 til veterinærmedisin og landbruk. Hagen mener man heller må se på fordelingen av stipendiatstillinger.
- Det er vanskeligere å rekruttere til matematisk-naturfaglige og teknologiske fag, mens det er et overskudd av kandidater innen humaniora og samfunnsfagene, sier han.
Prodekan for forskning og forskerutdanning på Humanistisk fakultet (HF), Trine Syvertsen, reagerer kraftig på antydningen om å flytte stipendiatstillinger fra HF til andre fagområder.
- Vi står foran århundrets generasjonsskifte. Hele 68-generasjonen går av de neste ti årene. Det tilsvarer halvparten av de fast vitenskapelige ansatte. Hagen har et poeng i at det er et økende behov innen Mat.Nat-fag og teknologi, men det er også en rivende utvikling innen humaniora, sier hun, og viser blant annet til veksten i forsknings- og utredningsinstitutter og konsulentbransjen.
