Tall fra studieadministrasjonen ved UiO viser at 1 av 20 studenter trolig ikke studerer.

LURVETE MORAL: «Kristian» utnytter studentgodene, men bruker det mest til å få billigere trening. Verken kjæreste eller venner ser noe veldig galt i det. -- Jeg gjør dette fordi jeg har det økonomisk stramt. Det er verre med de som gjør det selv om de har god råd, sier han.
FOTO: Robin Røkke Johansen

HALVFULLT: Urovekkende mange «studenter» dukker ikke opp, men nyter godt av studentrabatter på transport, helsetjeneste, bosted, treningsstudio, avisabonnement og internett.
FOTO: Tone Celine Sundseth Thorgrimsen

- Du trenger ikke å være kvantefysiker for å skjønne at det er penger å spare her, sier «Kristian», som har meldt seg opp i et 1000-emne i Midtøsten og Nord-Afrika-studier.

Nye tall fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at 2 av 10 studenter tok null studiepoeng vårsemesteret 2006. Tallene er ekskludert studenter på deltidsprogram, hovedfag, doktor og mastergrader. 1552 av Universitetets studenter har ikke produsert ett eneste studiepoeng i løpet av de siste tre semestrene.

- Et fåtall av disse har legitime grunner - men tallet indikerer at de er frynsegodestudenter, sier studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.

Legitime grunner kan ifølge Bakken være fødselspermisjon, sykdom eller studier som kun gir studiepoengsuttelling en gang i året. Men Bakken bedyrer at unntakstallene er lave.

- Situasjonen kan gi dårlige signaler til skikkelige studenter når de ser folk som melder seg opp til studier for å snylte. Det er destruktivt, og det tar også opp plasser i emner med hard konkurranse for å få plass.

- Kynisk

Bakken får støtte av leder Lina Johanne Strand i Studentparlamentet (SP).

- Det er både kynisk og urettferdig for de ordentlige studentene. Tallet er høyt, og hvis det er reelt, må jo dette være et problem for Universitetet. Vi blir nødt til å ta denne problematikken opp nå, sier Strand.

Bakken mener at selv om snylting har blitt vanskeligere etter kvalitetsreformen, er det et problem at man ikke har sanksjonsmuligheter mot blindpassasjerene på enkeltemnene.

- Man må jobbe litt mer for å kunne snylte nå, men det er umulig å utestenge personer som aktivt går inn for å utnytte systemet, sier hun.

For to år siden var det en person som var registrert 37. semestre på rad uten å avlegge ett eneste studiepoeng. Om personen fremdeles er registrert, er dette vedkommendes 41. semester uten studiepoeng.

Verken leder for Velferdstinget (VT), Øyvind Gjengaar, eller Strand fra SP ønsker å gjøre livet vanskeligere for snyltere dersom det går utover uskyldige og studerende studenter.

- Velferdstinget ønsker ikke å gjøre det strengere for studenter å få ta del i velferdsgodene. Det er viktigere å ha et tilgjengelig tilbud enn å være et kontrollregime. Spesielt studentrådgivningen og den psykiske delen bør ha en lav terskel, sier Gjengaar, og legger til at man er strengere med dokumentasjon når det gjelder barnehageplasser og studentboliger.

- Ikke overraskende

Også andre universiteter og utdanningsinstitusjoner er kjent med problemet, og har egne metoder for å få bukt med det. Forsknings- og studiedirektør ved Universitetet i Tromsø (UiTø), Ingrid Bergslid Salvesen, har ingen oversikt over hvor mange som snylter, men forteller at ledelsen har drøftet temaet.

- Vi kan ikke nekte søkere som oppfyller de formelle opptakskravene, men det kommer ikke som et sjokk at det finnes personer som utnytter goder. Det vi jobber med fremover er at studentene skal få en tettere oppfølging, spesielt skal avdelingene våre ha oppfølgningssamtaler med studenter som ikke avlegger eksamener, sier hun.

Studieadministrasjonen ved UiO prøver på sin side å sile ut personer som ikke er registrert for å studere og studenter som har falt ut av studiene av ymse grunner. I likhet med UiTø er oppfølging et stikkord.

- Vi må bli flinkere til å ta imot studenter, knytte kullfølelse, og ha en tettere oppfølging. Hvis vi gjør alt dette, blir det også lettere å få bort tullestudentene, sier Bakken.

Lettvint

Som de fleste andre snyltere begrunner «Kristian» sine handlinger med økonomiske hensyn. Hans personlige motiv er dårlig råd.

- Jeg har en lurvete moral, men dette er ikke det verste man kan gjøre. Jeg gidder ikke å betale så mye penger for å trene på SATS, sier han.

«Kristian» kjenner svært mange som gjør eller har gjort det samme, men medgir at han misliker dem som gjør dette år etter år.

«Jimmy» har meldt seg opp i et årsstudium i teologi. Både han og «Kristian» mener det er uproblematisk å snakke om snyltingen blant venner, og ingen av dem har dårlig samvittighet.

- Jeg gjør jo bare Universitetet en tjeneste. Jeg har faktisk betalt semesteravgift og meldt meg på et studium. Bidrar ikke dette til at Universitetet får bedre påmeldingsstatistikk? spør «Jimmy».

Til departementet

Statssekretær Per Botolf Maurseth i Kunnskapsdepartementet synes situasjonen med studentvelferdssnyltere høres uheldig ut.

- Jeg har hørt om dette før, og jeg oppfatter dette som et problem, og oppfordrer samskipnadene og lærestedene å finne løsninger. Jeg skal undersøke med departementet hva de skal gjøre med saken, sier han, og legger til at han oppfatter dette som et fellesproblem for samskipnadene, lærestedene og Kunnskapsdepartementet.