EU-ja til skolepenger
EU har nylig sagt seg positive til skolepenger. Nå advarer studentpolitikere mot klasseforskjeller og prishopp i utdanning.
In English; "BEKYMRET: Ansa-president Christian Myrstrand håper regjeringen og Lånekassen ikke lar eventuelle skolepenger i EU gå utover norske utenlandsstudenter.")
BEKYMRET: Ansa-president Christian Myrstrand håper regjeringen og Lånekassen ikke lar eventuelle skolepenger i EU gå utover norske utenlandsstudenter.
FOTO: Robin Røkke Johansen
Skolepenger sørger for bedre kvalitet på undervisningen og mer motiverte studenter, hevdes det i EU-kommisjonens rapport «Efficiency and equity in european education and training systems». Samtidig øker ikke innføring av skolepenger ulikheter i samfunnet, såfremt det oppveies av stipend og banklån til mindre privilegerte studenter.
Utfordrer regjeringen
Disse konklusjonene skaper bekymring hos både Studentparlamentet og Norsk Studentunion (NSU).
- Skolepenger bidrar snarere til større klasseforskjell, sier leder for Studentparlamentet, Lina Johanne Strand.
Strand og leder av NSU, Jens A. Maseng, mener kommisjonens positive syn på skolepenger er en internasjonal trend. Maseng ønsker at den norske regjeringen spiller inn sin bekymring i forhold til rapporten.
- Utdanning for alle er en av bærebjelkene i ethvert demokrati, og å innføre skolepenger vil bidra til en sosial reproduksjon som er uheldig, sier han.
Utdanning som vare
Maseng er også opprørt over at EU setter likhetstegn mellom økonomisk evne og faglig kvalitet. Han mener videre at det blir for snevert å se utdannelse kun som et verktøy for å nå økonomiske mål og ikke i et større samfunnsmessig perspektiv.
Strand peker på at man har begynt å se på utdanning som en vare, og ikke som et offentlig gode samfunnet tilbyr. Hun mener eventuelle skolepenger vil føre til at kunnskap blir forbeholdt de som har råd, noe som truer likhetsprinsippet det norske velferdssamfunnet er bygget på.
- Dette prinsippet må vi kjempe for, sier hun.
Dyre utenlandsstudier
En annen problemstilling som kommer i farvannet av rapporten, er at norske utenlandsstudenter kan oppleve en prisøkning hvis skolepengene innføres i EU. Maseng krever at regjeringen kompenserer for slikt via Lånekassens ordninger, noe de ifølge ANSA-president Christian Myrstrand allerede så vidt har begynt med. Han forteller at Lånekassen vil kunne tilby tysklandsstudenter ekstra stipend og lån for å klare skolepengene om det skulle bli en kostnadsøkning.
- Det er viktig for oss at norske myndigheter gir studentene mulighet til å fortsette på studier om skolepenger blir innført. Å reise til EU må ikke bare bli for studenter med sterk økonomisk bakgrunn, sier Myrstrand.
