Forelesere skeptiske til «kvalitetssikring»
- Gamle hunder lærer seg ikke nye triks
En ny kartlegging viser at vitenskapelig ansatte er lite interesserte i læremiljø og studiekvalitet.
Enhet for intern revisjon (IR) ved Universitetet i Oslo (UiO) har nylig kommet ut med en revisjon i henhold til deres årsplan for 2006. Undersøkelsen forsøker å kartlegge i hvilken grad implementeringen av kvalitetssystemet, som skal sikre studiekvalitet og studenters læremiljø, har vært vellykket. IR har tatt stikkprøver både ved Det samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet, og med kun 30 prosent som har svart på undersøkelsen viser det seg at interessen for kvalitetssystemet er svært lav blant de vitenskapelig ansatte, mens administrasjonen gjør en god jobb.
- Dette kommer ikke som noe stort sjokk, akkurat. Gamle hunder lærer seg ikke nye triks. De vitenskapelige ansatte er dårlige til å bli pålagt nye systemer, og det er ikke bra, sier Heine Skipenes, leder for studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
- Jeg har selv opplevd forelesere som har gjennomført emneevaluering, men siden har uttalt å være for «gamle» til å legge om på undervisningen. Problemet er at de ser på det som en belastning og et ekstraarbeid, og ikke noe positivt, sier han.
Oppfattes som kontrollforsøk
Leder for Studentparlamentet, Lina Johanne Strand, tror de fleste vitenskapelig ansatte bryr seg om undervisningen, men at de kanskje ikke har god nok kjennskap til kvalitetssystemet.
- Systemet kan fungere som et grunnlag for dialog mellom studenter og ansatte, slik at studentene skal få lyst til å delta. Det må ikke virke som et byråkratisk system, men en kime til utvikling, og da er det viktig at de vitenskapelig ansatte er med på laget, sier hun.
Studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, Thomas André Syvertsen, tror man kanskje har gått for fort fram, og at systemet trenger mer tid for å gå seg til.
- Jeg tror dette viser at systemet ikke er ferdig implementert, og at administrasjonen kanskje har underkommunisert hensiktene med det. Jeg tror det av mange ansatte ble oppfattet som et kontrollforsøk fra administrasjonens side, sier han.
- Ikke vært flinke nok
Viserektor ved UiO, Inga Bostad, innrømmer at man ikke har vært flinke nok med implementeringen.
- Kvalitetssystemet har nok blitt oppfattet som noe formelt og administrativt, og det må vi jobbe med. Systemet må forankres hos de vitenskapelig ansatte, ettersom det er disse som i første grad skal gjøre dette, sier hun.
Bostad tror nok ordet «kvalitet» for mange kan være ugreit å forholde seg til, og ønsker heller at man fokuserer på systemets innhold.
- Kvalitet er jo et litt upresist ord, og vi bør ikke fokusere for mye på det. Det er jo en formalisering av rutiner for egenevaluering vi snakker om her. Det viktigste er at studenter og ansatte har en mulighet til å komme med sine meninger, og at man vet at noen forholder seg til det, og at noe blir gjort, sier hun.
Fakta
- Oppfølgingen av Bolognaprosessen, hvor man drøfter den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa, fordrer at sikringen av kvalitet blir grundigere dokumentert.
- Målet er videreføring og forbedring gjennom kartlegging av institusjonenes styrker og svakheter.
- Skal styre ressursbruk og prioriteringer, og ivareta studentdeltakelse og det helhetlige læringsmiljøet.
- Arbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer og skal sikre bred medvirkning.
- Årlig kvalitetsrapport til Universitetsstyret skal gi en overordnet og helhetlig vurdering av studiekvaliteten og oversikt over tiltak i kvalitetsarbeid.
- UiO skal vurderes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i 2007.













