Utdanning i Norge frister ikke: De andre nordiske landene trekker til seg over dobbelt så stor andel utenlandsstudenter.

SKRYTER AV UIO: - Undervisningen foregår på engelsk, og i de tilfeller hvor teori gjennomgås på norsk får vi det forklart på engelsk etter endt klasse. I tillegg er det lagt opp til mye mer praksis her, i små klasser, hvilket gjør at det faglige utbyttet føles større enn hjemme, sier Maria Amparo Sebastian. Til høyre Carolina Duart Garcia.
FOTO: Robin Røkke Johansen

Norske utdanningsinstitusjoner taper terreng til sine nordiske konkurrenter i kampen om internasjonale studenter. Det viser den årlige rapporten «Education at a Glance» fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Mens Danmark, Sverige og Finland kan skilte med andeler utenlandsstudenter på mellom 3.4 og 4.6 prosent i 2004, vaker Norge nesten i bunn av lista med sine 1,7 prosent - så vidt foran Spania på jumboplass.

- Sverige og Danmark har blitt mye flinkere til å tenke kommersielt, og er generelt dyktigere på å rette seg mot potensielle studenter, blant annet ved å kunne tilby langt flere studier på engelsk, sier Lars Ove Breivik fra Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU), som mener Norge er for de spesielt interesserte.

- Norge er lite kjent i utlandet, men har et godt rykte blant de som kjenner til utdanningssystemet, sier Breivik, som likevel påpeker at Norge henger etter på flere punkter.

Mye å gå på

Statistikken fra OECD viser at Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA river til seg mer enn halvparten av alle internasjonale studenter, mens de nordiske landene sitter igjen med smulene. Kim Størksen, internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion, vil ikke spekulere for mye, men sier de lave tallene må sees i sammenheng med flere ulike årsaker.

- Faktorer som kostnader, tilbud av undervisning på engelsk og faglig tyngde er blant det som spiller inn på valg av studieland. For oss er det kanskje særlig viktig at det foregår en aktiv utveksling av norske studenter, fordi disse fungerer som vandrende reklamer for Norge som undervisningsland, sier Størksen.

For Breivik i SIU er det dessuten viktig at flere studier tilrettelegges på engelsk. Ifølge OECD-rapporten er engelsktilbudet per i dag langt bedre i de andre nordiske landene enn i Norge, til tross for at det i dag er mellom 180 og 190 fulle mastergrader som tilbys på engelsk i Norge.

Spesialisering

Breivik understreker at man ikke ønsker seg flest mulig studenter kun for mengdens skyld.

- Vi ønsker oss ikke på død og liv en haug internasjonale studenter. Universitetene og høyskolene i Norge har mange nok søkere. Det vi ønsker oss mest av alt er de gode studentene, sier han, og får støtte fra visepresident i International Students’ Union of Norway, Ricardo Duque.

- Norske myndigheter forveksler altfor ofte kvalitet med kvantitet, noe som skyldes en generelt demokratisk holdning til studenter. Kvaliteten i utdanningen ofres for å kunne inkludere flere studenter på kursene, hvilket utdanner flere folk, men færre toppfolk.

Samfunnsvitenskap

Mange av de internasjonale studentene i Norge studerer humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og Breivik tror vi i stedet kan bli bedre på de spesialiserte fagene.

- Mange kommer hit for å studere olje og gass, og fredsstudier er attraktivt for mange internasjonale studenter. Hva vi må bli flinkere til er å dyrke fram spesiell kompetanse, sier han, og påpeker at Norge fortsatt blir sett på som et eksotisk land med fjord, fjell og lusekofter - syn man ifølge ham godt kan implementere i markedsføringen av Norge.

Men Duque er uenig.

- Norge fortsetter å tro at det kan tiltrekke seg internasjonale toppstudenter kun gjennom fjorder og fjell. I stedet bør man markedsføre norske universiteter som virkelig seriøse steder som krever blod, svette og tårer, men som til gjengjeld gir høy prestisje etter endt utdanning, sier Duque.

Kunnskapsdepartementet kunne ikke kommentere saken innen Universitas gikk i trykken tirsdag.

Majoriteten av utenlandsstudenter som kommer til norske læresteder velger seg til studier som er lik valgene til de norske studentene. I Universitetet i Oslos (UiOs) tilfelle betyr det at den store hop havner på enten Humanistisk eller Samfunnsvitenskapelig fakultet. Spanske Maria Amparo Sebastian (24) og Carolina Duart Garcia (21) representerer derimot minoriteten. De går på master i biologi, etter anbefalinger hjemmefra.

- Vi ble fortalt at UiO har et veldig anerkjent studie i molekylærbiologi, og har så langt bare hatt positive opplevelser. Studiet er krevende, og legger opp til mye selvstudium. Vi lærer mye, og blir tatt godt vare på, sier Garcia.

Både hun og Sebastian har bakgrunn fra Universitetet i Valencia. Begge skryter av forholdene ved UiO.

- Det vitenskapelige utstyret er på et mye bedre nivå her enn hjemme, hvor realfagene ofte blir ofre for manglende bevilgninger fra både myndigheter og det enkelte lærested, penger som i stedet går til andre fakulteter, sier Sebastian. Hun er særlig fornøyd med de små labklassene ved UiO, samt den tette oppfølgingen fra lærere og vitenskapelig ansatte.