Det er ille stelt med Universitetets bygg. Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum alene har en pakkepris på 779 millioner.

SPREKKER: -- Dyrene på utstilling står og sprekker i det tørre inneklimaet, fortviler Jon Lønnve, seksjonsleder ved Naturhistorisk museum.
FOTO: Robin Røkke Johansen

STÅR FOR FALL: Naturhistorisk museum er blant mange bygg som trenger penger. Mye penger. Og helst for lenge siden.
FOTO: Robin Røkke Johansen

- Det er et svært etterslep, og standarden er ikke bra nok. Vi må nok erkjenne at dette er ting som har vært forsømt både av Universitetet i Oslo og staten, sier direktør ved Universitetet i Oslo (UiO), Hanne Harlem. Hun ser et prekært behov for vedlikehold og utbedringer ved flere bygg.

Leder i Studentparlamentet ved UiO, Lina Johanne Strand, mener den dårlige standarden kan forringe studietiden for studenter.

- Jeg tror det har veldig mye å si for studentenes trivsel, og for om de faktisk forblir ved UiO studietiden ut. Den andre siden av saken er at spesielt naturvitenskapelig forskning stiller krav til gode lokaler, særlig laboratorier. De som søker seg til realfagene stiller større krav, og da kan slike ting som etterslep og dårlige bygninger spille inn i studievalg, sier Strand, som likevel mener plassmangel i forhold til kollokviearbeid og frivillig arbeid er det største problemet.

Dyre museer

To av byggene som sårt trenger oppussing er Naturhistorisk museum (NHM) og Kulturhistorisk museum. Prislapp: 779 millioner.

- Universitetet sitter på landets største kultur- og naturhistoriesamling. Likevel føler vi oss glemt i det store bildet til Universitetet, sier seksjonsleder for Naturhistorisk museum ved UiO, Jon Lønnve, som mener situasjonen for museet er svært alvorlig.

- Med våre syv millioner samlingsobjekter er vi det nasjonale minnet innen naturhistorien, men med dagens bygningssituasjon klarer vi absolutt ikke å ta godt nok vare på dem. Konsekvensen er at viktige samlingsobjekter går tapt, sier Lønnve.

- Mye av DNA-materialet i våre samlinger er allerede forringet, og dette er snakk om irreversible prosesser. Det går ikke an å reparere ødelagt materiale. Derfor er det uhyre viktig at noe gjøres raskt.

Lang kø

Universitetsdirektør Harlem sier at ledelsen ved Universitetet i Oslo er klar over problemene på NHM, men tør likevel ikke love akutthjelp, rett og slett fordi det er for mange bygg i køen.

- Spørsmålet er selvsagt hvor man skal ta pengene fra. UiO har ikke selv penger til bygningsutbedringer. Det er staten som bevilger disse, og for øyeblikket er det en lang liste av bygninger ved UiO med store behov for oppussing eller nybygg, forteller hun.

- Øverst på prioriteringslista står en grundig rehabilitering av Preklinisk odontologi-bygget, hvilket det har vært behov for i flere år, og som nå står bortimot tomt. I tillegg ser vi at det er et veldig stort behov for nytt kjemibygg, da dagens bygg er nedslitt og mer eller mindre teknisk utrangert.

Kartlegger

Frode Meinich, direktør for Teknisk avdeling ved UiO, sier man ikke har en detaljert oppussingsplan for øyeblikket, og at man vet det vil koste.

- I 2002 ble det dokumentert et stort etterslep, som Multiconsult anslo til 2,8 milliarder kroner. Etter kvalitetsreformens inntreden, og med de krav den stiller, justerte vi i 2004 dette beløpet til rett over fire milliarder kroner, sier Meinich, og legger til at kartleggingen av mangler og kostnader er i gang.

- Vi er i full gang med en grundig tilstandsapport som skal foreligge neste sommer, og som skal kartlegge alle behov og kostnader, slik at vi gjør riktige prioriteringer. En så grundig analyse har ikke vært gjort før, og kommer til å gå bygg for bygg etter i sømmene.