Sykefraværet ved Universitetet i Oslo har de siste tre årene økt med 25 prosent. Fagforeningene mener UiO ikke har tatt ansvar.

TØFFE KRAV: Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved UiO, mener de ansatte ved Universitetet blir ødelagte av arbeidskravene.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Mens resten av fagforeningene jubler over reduksjonen av sykefravær i offentlig sektor, viser sykefraværsstatistikken at Universitetet i Oslo (UiO) fra 1. kvartal 2001 til 2004 har en vekst på 25 prosent. Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, mener ledelsen ved Universitetet har vært lite aktiv og observant på utviklingen i arbeidsmiljøet etter kvalitetsreformen.

– Forskerforbundet har fremmet konkrete forslag til de lokale arbeidsgiverne ved UiO, men vi ser at det er liten vilje fra arbeidsgivernes side til å skape et bedre arbeidsmiljø for de ansatte, og jeg tror ikke mange har tatt inn over seg hva IA–avtalen egentlig er, sier Mollestad.

Han påpeker at det var samtaler om Inkluderende arbeidsliv (IA–avtalen) allerede høsten 2002, og enighet om å iverksette tiltak for å bedre miljøet til de ansatte.

– Så skjedde det ingenting før fagforeningen etterlyste en iverksettelse, og først i fjor gjorde UiO noe med dette, sier Mollestad.

Utilbørlig press på enkeltindividet

– Kvalitetsreformen har medført et utilbørlig press på enkeltindividet, og jeg håper det snart er slutt, sier Anita Solhaug, leder av Norsk tjenestemannslags forening ved UiO.

Solhaug sier hun har fått en markert økning av enkelthenvendelser etter at kvalitetsreformen ble iverksatt.

NTNU har redusert sykefraværet med 16 prosent i samme tidsperiode som UiO har en økning.

– NTNU i Trondheim innførte IA–avtalen mye tidligere, og nedgangen er nok resultatet av en mye bedre oppfølging. UiO var derimot senest ute med å inngå avtalen, og vi ser derfor ikke noe bedring her, påpeker Solhaug.

Uforsvarlig overtidsarbeid

– Høsten 2003 ble kvalitetsreformen innført med brask og bram. I løpet av de tre første ukene etter ferien hadde jeg opparbeidet 70 timer overtidsarbeid.

Dette sier en administrativt ansatt ved UiO som ikke ønsker å stå frem med navn. Etter lang periode med overarbeid og press på jobben ble hun sykemeldt på grunnlag av en psykosomatisk sykdom.

– Det ble oppfattet som negativt og lite fremtidsrettet hvis man klagde. Vi forsøkte å si at dette gikk for fort, samtidig ble kvalitetsreformen bare presset gjennom uten å se hvordan dette påvirket de ansatte.

– Man har hele tiden følelsen av at man ikke gjør en god nok jobb. Samtidig har jeg har aldri vært nede i null i overtid etter at kvalitetsreformen ble innført, sier kvinnen.

Elisabeth Halsen, personaldirektør ved UiO, mener det har vært fokus på å holde fraværet nede, og at det var samtaler i ledergruppene for å få en god overgang med omleggingene da kvalitetsreformen ble innført.

– Vi har prøvd å holde lavt sykefravær i fokus. Men det er ingen tvil om at det har vært perioder med mye jobbing, sier Halsen.

Personaldirektøren påpeker at UiO nå har blitt med i IA–avtalen og vil jobbe med å ha en god dialog mellom lederne og de ansatte.