Solidaritetsregjeringens utdanningspolitikere:
Mer til distrikts–utdanning
Fra 2003 til 2004 hadde Universitetet i Oslo en rekordøkning i antall søkere. Dette bekymrer utdanningspolitikere i regjeringsalternativet til SV, Ap og Sp.
– Utviklingen skremmer meg. Den er et resultat av sentraliseringen, og jeg synes det er leit fordi det svekker studietilbudene ellers i landet. Jeg vil jobbe for å øke støtten til utdanningsinstitusjoner i regionene, sier Rolf Reikvam (SV), leder for Stortingets Kirke– utdannings– og forskningskomité (KUF).
KUF–medlem Vidar Bjørnstad (Ap) mener også det er synd at høgskolene taper kampen om å fange interessen hos søkerne.
– Jeg utelukker ikke at vi etter hvert vil foreta justeringer ut fra det som er negative og uheldige virkninger av sentraliseringen. Dette kan skje gjennom finansiering og rammevilkår samt samarbeid mellom institusjonene, sier Bjørnstad.
Han viser til at samarbeid kan innebære at utdanningsinstitusjonene fordeler ulike fagområder mellom seg, og styrker fagområder de har best kompetanse på.
Ond sirkel
Utdanningsinstitusjonene får i dag bevilget en viss finansiell basisstøtte. I tillegg gis det penger etter hvor mange studiepoeng som avlegges, forskning som utøves og hvor mange studenter som gjennomfører studiene.
– Siden utdanningsinstitusjonene i distriktene mister søkere, havner de i en ond sirkel der de taper penger. Det er til denne basisstøtten vi vurderer å bevilge mer penger, slik at studieinstitusjoner i distriktene ikke svekkes ytterligere, sier Reikvam.
Små og sårbare
KUF–kollega Rune Skjælaaen fra Senterpartiet er minst like bekymret over situasjonen som sine kolleger. Han mener høgskolene er små og derfor sårbare i dagens situasjon, og at dagens finansieringspolitikk går kraftig utover økonomien til disse.
– Jeg er absolutt for å bevilge mer støtte til høgskolene. Når distriktskolene ble opprettet, var dette et viktig ledd i distriktspolitikken. Vi kan ikke ha et utdanningssystem som er med på å rive dem ned. Derfor er det helt nødvendig å øke basisstøtten.
Skjælaaen sier det har vært flere samtaler om å kjøre fellesprosjekter mellom høgskolene for å styrke disse. Blant annet har det vært forslag om å slå sammen høgskolen og Universitetet i Tromsø, men noen konkrete forslag er imidlertid ikke vedtatt.
