Nye rapporteringer viser at Oslo-læresteder bruker nynorsk minimalt. Verst er Musikkhøgskolen, med en nynorskandel på null prosent.

KREVER NYNORSK: Leder i Studentmållaget i Oslo, Ylva Tyssing, håper på rask bedring av språksituasjonen ved utdanningsinstitusjonene.
FOTO: Robin Røkke Johansen

- Målloven blir oversett, slår Sigfrid Tvitekkja i Språkrådet fast, etter en ny runde med alle statsorganers årlige rapportering av nynorskbruk.

Tvitekkja hadde ventet at særlig kunnskapsinstitusjonene hadde vært flinkere til å ta vare på norsk språk. Men de nye rapporteringene fra lærestedene viser det motsatte: Bare Idrettshøgskolen oppfyller Målbrukslovas krav om 25 prosent nynorsk - i én av de to målingskategoriene. Verst ut kommer Musikkhøgskolen, med 0 prosent nynorsk, og de øvrige vitenskapelige høgskolene følger på med alt fra 0 til 5,6 prosent. Nå lover rektorene bot og bedring.

- Vi har gjort noen grep, og vil følge opp samvittighetsfullt, sier rektor Eirik Birkeland ved Musikkhøgskolen.

Han forteller at årsmeldingen for 2005 alt har kommet på nynorsk, og at flere publikasjoner er på vei.

- Det tar nok litt tid å komme opp på de fulle 25 prosent, men vi tror vi greier det innen to år, det er i hvert fall målet.

Intensiv purring

For nettopp to år er fristen Stortinget satt for at statsorganene skal innfri kravene. Språkrådet håper nå på forbedring, men Tvitekkja peker på at de foreløpig ikke har noen sanksjonsmyndighet, selv om det er mulig de får det. Men inntil slik sanksjonsmulighet eventuelt er et faktum, er det lite å tape på å ikke følge spillereglene. Tvitekkja skyter inn at Målbrukslova ikke er til for å lage problemer.

- Den eksisterer ikke i et vakuum, og ved å ikke følge loven bidrar Universitetet aktivt til å svekke norsk språks stilling i det offentlige rom.

Språkrådet har måttet vente lenge på svarene fra institusjonene. Etter fire purringer fra Språkrådet har Universitetet i Oslo (UiO) først nå, i august, fått levert sin rapport. Fristen var 31. januar. UiO-tallene er foreløpig ikke bearbeidet, men Sigfrid Tvitekkja i Språkrådet opplyser at UiO har hatt dårlige resultater i tidligere rapporter.

Ylva Tyssing, som er leder av Studentmållaget i Oslo, er ikke imponert over Universitetets nynorsksatsing.

- Det hadde vært fint hvis Universitetet kunne gitt litt mer plass til nynorsk i både det de utgir og på sine nettsider, sier Tyssing. Hun håper på opprydning innen toårsfristen.

BI blant de beste

Både rektor på Idrettshøgskolen, Sigmund Loland, og seksjonssjef for studier og etterutdanning på Kunsthøgskolen (KHiO), Britt Wold, er enige i at loven skal følges. Idrettshøgskolen har alt laget en strategi for å klare det, mens Kunsthøgskolen enda ikke har levert noen rapport.

- Det er et område vi sikkert har forsømt, innrømmer Wold, som også vedgår noe forsinkelse i forbindelse med rapportering.

Hun forteller at KHiO forsøker å publisere på både norsk og engelsk, og at da blir det mye jobb og også skrive på nynorsk.

- Men vi skal selvfølgelig følge loven, vi som alle andre, understreker hun.

BI, som er en privat utdanningsinstitusjon og ikke bundet av målloven, har likevel 5,7 og 9 prosent andel i de to kategoriene store og små publikasjoner. BI-rektor Tom Colbjørnsen sier BI ikke har noe mål om nynorskbruk.

- Den nynorsken vi har er nok et resultat av tilfeldigheter, forteller han.