70 prosent av Norges befolkning kunne ikke levd på studielånet, viser en ny undersøkelse.

LÅNTE PENGER: Om disse studentene ikke jobber, vil de ha mindre å rutte med enn hva flertallet av nordmenn hevder de kunne levd på. Også Jonas Talsnes Heggedal mener 80.000 generelt er for lite. Her fra tirsdagens åpning av Universitetet.
FOTO: Sindre T. Lønnes

KREVER MER: -- Nå jobber halvparten av Norges studenter ved siden av for å klare seg, sier NSU-leder Jens A. Maseng.

- Vi krever at studentene får mer å rutte med, så de kommer over fattigdomsgrensen, sier leder for Norsk Studentunion (NSU), Jens A. Maseng.

En undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Universitas og NSU blant et representativt utvalg av hele Norges befolkning viser at 70 prosent av de spurte svarte at de ikke ville klart å leve på et gjennomsnittlig studielån, som er på 80.000 kroner. Disse tallene viser klart at studenter lever på et absolutt minimum, og at studiefinansieringen gjør det vanskelig for hvem som helst å vie seg til studiene, mener NSU.

- Poenget med studentfinansieringen er at den skal gi enhver anledning til å være heltidsstudent. Slik som det er nå, jobber halvparten av Norges studenter ved siden av studiene for å klare seg. NSU krever at regjeringen, som i regjeringserklæringen sier de vil fullfinansiere studiene, justerer opp lånet til minimum 94.000 kroner, sier Maseng.

- Altfor lavt

Og han får støtte av Velferdstingets leder, Øyvind Gjengaar.

- 80.000 er et altfor lavt beløp. Det går for så vidt an å leve på det, men man må også huske på at studenter har mange ekstrautgifter. Vi mener at politikerne ikke tar hensyn til studentene, sier Gjengaar.

Han mener ekstrajobber går utover både studier og fritid. Gjengaar er forkjemper for heltidsstudenten, og mener derfor det er på tide å heve støtten.

- Vi synes det er uverdig av kunnskapsnasjonen Norge å ha så dårlig kunnskapsfinansiering, man er jo tross alt et voksent menneske, og da bør man kunne være økonomisk selvstendig, sier han, og påpeker at halvparten av studentene jobber ved siden av studiene.

Oppjustering på sikt

Statssekretær Åge Rosnes i Kunnskapsdepartementet bekrefter at Soria Moria-erklæringen slår fast at studenter ikke skal måtte ha deltidsjobb for å klare seg.

- Det skal være mulig å studere på heltid. Vår ambisjon er å få en heltidsstudent, og vi vil fokusere på å oppjustere prisindekser. Vi registrerer at noen klarer å leve på 80.000 kroner, men ser opplagt at dette er et problem. Derfor har vi som målsetning å oppjustere lånet over tid, sier Rosnes, og påpeker at dette ikke er gjort i en fei.

- Vi må være realistiske: Vi får ikke alle i Norges land til å bli heltidsstudenter på ett budsjett. Men kanskje i et fireårsperspektiv, sier Rosnes.

Skeptisk ekspert

Elisabeth Ugreninov fra Statistisk Sentralbyrå, medforfatter av undersøkelsen «Studenters levekår 2005,» som blant annet dekker økonomisk levestandard, er skeptisk til verdien av meningsmålingen. Hun mener blant annet at Sentio kun burde spurt studenter, og også skilt mellom studenter som bor hjemme og for seg selv.

-Man burde også delt beløpet på antall måneder i året, og ha lagt til ting som husleie, mat, kino, klær osv. Da tror jeg resultatet ville blitt noe helt annet, sier hun.

Jonas Talsnes Heggedal tar bachelor i statsvitenskap ved UiO. Han syns ikke studielånet strekker til.

- Hvis du bor i en studenthybel langt ute i skogen og ikke bruker penger på sosiale ting som konserter eller alkohol, går det sikkert å leve på 80.000 kroner i året. Men man må jo ha råd til å leve litt også, sier han.

Heggedal jobber noe ved siden av, og mener det ikke går ut over studiene. Likevel mener han generelt sett at 80.000 kroner er for lite.

- Men må man, så må man, sier han.