Annonse

annonser i Universitas

Urettferdige masterfrister:

Taper penger på venting

Hvor ofte du kan levere masteroppgave varierer sterkt mellom fakulteter og institutter. Studentutvalgene krever nå minst fire muligheter per år.

GI OSS MER LÅN: Masterstudent Marius Fossøy Mohaugen skriver masteroppgave i litteraturvitenskap. Han er for fire innleveringer i året, eller at masterstudenter får lån og stipend også i juni og juli.
FOTO: Marius Nergård Pettersen

Antall ganger studentene har mulighet til å levere inn masteroppgaven, varierer sterkt mellom fakultetene og instituttene. Mens sosiologistudentene på Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) kan levere masteroppgaven sin fem ganger i året, kan teologistudentene på Teologisk fakultet (TF), bare levere oppgaven to ganger per år.

- Mange studenter må utsette ferdiggjøringen av masteroppgaven uforholdsmessig lenge, fordi masteroppgaven kan leveres sjelden. Dette gjør at de kommer senere ut i arbeidslivet enn nødvendig, sier studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset.

Taper inntekter

Ifølge beregninger Universitas har gjort, kan tapt arbeidsinntekt pluss ekstra studielån bety 175.000 kroner mindre for studenter som må utsette masterinnlevering med et halvt år.

- De som ikke rakk å levere i mai, må vente til sent på høsten. Det fører til økonomiske problemer for studentene, sier Caroline Khoury, leder for studentutvalget på SV.

Hun og resten av lederne for studentutvalgene ved fakultetene krever nå at alle studenter skal ha mulighet til å levere inn oppgavene minst fire ganger i året.

- Det trenger ikke være helt spikra frister, bare flere muligheter. Det beste ville vært om innleveringen var helt fri, mener leder for studentutvalget ved Humanistisk fakultet, Thomas André Syvertsen.

Forsvarer ordning

En ringerunde til ulike institutter ved SV viser at flere frister ikke er like populært blant de fagansvarlige.

- Alle masterprogrammene sliter med å få studentene gjennom. Jeg skjønner at studentene vil ha flere muligheter, men et annet hensyn er at vi skal ha et ordentlig løp som er velorganisert, sier Dag Album, undervisningsansvarlig på sosiologi, faget som nå tillater fem innleveringer årlig.

Også viserektor Inga Bostad er skeptisk til fire frister i året.

- Jeg syns det høres mye ut, og jeg kan ikke skjønne at det er bra for studentene heller. Da jeg tok magistergrad, var det ingen frist i det hele tatt. Det førte til at mange brukte en evighet på oppgaven. Man lå ved universitetet, som det het før, sier Bostad, og legger til at masterstudiet nå gjennomgås av UiO. Neste uke leverer alle fagutvalgene ved UiO et brev til rektoratet der de forlanger minst fire leveringsfrister i året.

- Disse studentene tar unødvendige ressurser fra universitetet. Det burde strengt tatt være i universitetets interesse å bli kvitt dem, sier Kristian Meisingset.

Fakta

Innleveringsfrister per år:
  • HF: 2 til 4
  • TF: 2
  • SV: 2 til 5
  • Juss: 2 til 4
  • Mat.Nat: 4
  • UV: 2

4 kommentarer

Frode

Dette var da en merkelig artikkel. Masterstudiet skal ta maksimalt to år og når en student begynner får hun vel en fast dato som er seneste tidspunktet for innleveringen av oppgaven - antakelig 2 X 365 dager inn i fremtiden? Hvorfor vil noen fakulteter /institutter nekte noen å levere inn tidligere? Når et "kull" begynner i januar eller august får man en stor opphopning to år senere når studentene skal levere. Da må det vel bare være bra å få inn noen oppgaver tidligere? Leverer man senere enn 2 X 365 dager uten å ha fått innvilget forlengelse basert på legeattester får jo studentne automatisk F (stryk) på oppgaven og må begynne på en ny oppgave. Men hvorfor man skal nektes å levere for tidligere er bare rart og dumt.

Student

Tror studentene de snakker om ikke ønsker å levere tidligere enn normert, men senere. (Altså at de er forsinka, men ikke ønsker å bli et helt semester forsinka)

Frode

Bryter UiO prinsippet om at masterstudiet ikke skal vare lenger enn 2 år nå da? Har man allerede nå begynt å sabotere en av de viktigste prinsippene i kvalitetsreformen? Nemlig - se å bli ferdig i tide! Somlepaver som diller rundt og jobber 50% eller mindre med oppgaven skal det være slutt på. 4-års hovedoppgaver med rot og surr og lav innsats skal være en saga blott nå! Hvis man er forsinket får man utsettelser dag for dag man har sykemelding for, evnt. uke for uke og får man 32 dager forlengelse er det stryk (F) på mat.nat. om man leverer en dag seinere enn dette. Det å holde friseter er et kvalitetsmål i seg selv. Ofte jobber man jo 18 timer i døgnet de siste to månedene for å rekke fristen og har man somlet i begynnelsen av studiet fortjener man denne tøffe opplevelsen.

Student

Skjønner egentlig ikke helt at det har noe med lån og stipend å gjøre, for Lånekassa gir jo uansett ikke lån for halve semestere? Så enten tar man lån det semesteret man leverer, eller så gjør man det ikke. (Selvfølgelig kan man velge å ta opp mindre lån, men man kan jo også velge å gjøre seg ferdig så lenge før innleveringsfristen man ønsker). Hhar aldri hørt om at noen har blitt nekta å gjøre seg ferdig med oppgaven før fristen, det velger man vel selv...
Det man egentlig ønsker er vel heller at man skal få sensurert oppgava si tidligere når man leverer tidligere, og det gjøres vel allerede? Eller er dette bare noen steder?

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »