"Man forteller for eksempel ikke studentene at kollokvier gir bedre samarbeidsevner"

" Det er universitetets oppgave å få næringslivet til å se behovene for vår kunnskap."

Går det an å ansette noen med slike holdninger?

Det er ikke sant.

Jo,det er vel sant at han sa det. Spørsmålet er vel om det hjelper så mye hva UiO gjør. Det er nesetn umulig å få relevant jobb uten at du har "kontakter", og det er jo nesten det samme som korrupsjon. Nei, utdanningssystemet i Norge må kalles ved sitt rette navn - "Den store stygge akademikerbløffen!"

Altså, det er i og for seg ok at utdanningsinstitusjonene har karriereservice og denslags. Men, hvis studentene trenger å fortelles at kollokvier gir bedre samarbeidsevner så går det rett og slett ikke an å plassere de i en jobb.

Det med kontakter er nok en fordel, men langt i fra absolutt nødvendig. De som ender opp med de beste jobbene er nok dem som jobber litt for det, for eksempel ved å oppsøke potensielle arbeidsgivere og ikke minst de som ikke er for snevre når det gjelder hvilke arbeidsgivere de regner som relevante.

Joda, man må jobbe for å overgå de andre overskuddsakademikerne. Det er jo derfor det er en bløff som pågår. Folk lures inn i et system de ikke kommer seg ut av fordi politikerne ønsker å skjule meste mulig ledighet.

Eh, er det ikke slik at det fremdeles er de med høyere utdannelse som sjeldnest blir arbeidsledige?

Ja, men det er vel fordi studielånet må tilbakebetales - så tar man en drittjobb, du vet hvordan det er. Det er også mer sosialt belastende for en med høyere utdannelse å være arbeidsledig enn å ta en annen type jobb og derfor den såkalte lystige statistikken.

Vi går mot en ny tid der høy utdannelse vil bety mindre. Det er ikke mer enn ca. 30 år siden man var høyt utdannet hvis man hadde gymnaset (videregående allmen).

Når flertallet av befolkningen har en master kommer den heller ikke til å telle så mye. Det vil være som med videregående, det er hva slags og ikke hvor lang utdannelse du har som teller.

De fleste utdanningene fra HF og SV kommer i fremtiden til å telle som "gymnaset", kan ikke brukes til noenting annet enn å ta mer utdannelse. Bli "rørlegger" ta en høyere utdannelse som kan brukes til noe.

Vi går mot en ny tid der høy utdannelse vil bety mindre. Det er ikke mer enn ca. 30 år siden man var høyt utdannet hvis man hadde gymnaset (videregående allmen).

Når flertallet av befolkningen har en master kommer den heller ikke til å telle så mye. Det vil være som med videregående, det er hva slags og ikke hvor lang utdannelse du har som teller.

De fleste utdanningene fra HF og SV kommer i fremtiden til å telle som "gymnaset", kan ikke brukes til noenting annet enn å ta mer utdannelse. Bli "rørlegger" ta en høyere utdannelse som kan brukes til noe.

Ser at deler av Blindern fortsatt er greneløst naive.

"NRG" er forsåvidt inne på noko, men konkluderar likevel feil. Vi er nok for lengst komme dit at ein cand.mag./ bachelorgrad ikkje er mykje verdt i "konkurransen", men det tyder ikkje at det er verdilaust å ta høgare utdanning, snararer tvert om. Om ein IKKJE har utdanning frå universitet eller høgskole kan ein ikvartfall sjå langt etter dei fleste akademiske eller administrative jobbane.

Sjølvsagt er det greit å bli rørleggar, om ein faktisk KAN tenkje seg å arbeide som det fram til pensjonsalderen. Eg vil tippe at fleirtalet av UiO-studentane ikkje ser for seg 45 år som rørleggar eller bilmekanikar.

Sjølv er eg mellom anna utdanna lokomotivførar (og jobbar som det), men eg har ikkje lyst til å jobbe turnus i 30 år til. Det er ein av grunnane til at eg tek meir utdanning - moglegheiten for fleire forskjellige jobbar når eg føler for å gjere andre ting.

Sjølv om ein bachelorgrad frå universitetet ikkje vil vere noko spesielt fortrinn på jobbmarknaden, vil det uansett vere eit minimumskrav for svært mange yrke. Om folk vil bli rørleggar er det sjølvsagt velkomne til det - men vi treng faktisk litt fleire yrkesgruppe enn handverkarar her til lands.

Kjetil
deltids HF-student med to yrkesutdanningar i tillegg

Dette er et swpørsmål om tilbud og etterspørsel. Tilbudet av akademisk arbeidskraft her i landet er større enn etterspørselen. Dermed blir prisen, altså lønna, lav.

Hvis markedet hadde fungert perfekt, ville dette sendt signaler i markedet om at det ikke lønte seg å studere. Dermed ville søkningen på universitetene gå ned, mens søkningen på yrkesfag ville gå opp. Dermed ville markedet nå en ny likevekt.

Denne modellen viser seg imidlertid å passe dårlig med virkeligheten. Interessen for å bli håndverker er minimal, med den konsekvens at de få håndverkerne kan diktere sin egen lønn, med mindre de tvinges til å konkurrere med den nå så fryktede "polske rørlegger"...

Legg merke til anførselstegnene rundt rørlegger. Det er en analogi til videregående. Selv uten anførselstegnene burde det ut fra konteksten være tydelig at jeg snakker om høyere utdannelse og ikke bokstavlig om rørleggere.

Det jeg sier er at markedet er mettet både i det offentlige og i næringslivet med hensyn til de fleste utdannelser fra øvre Blindern (HF og SV) og kommer til å være det i lang tid. Ta en høyere udannelse innen realfag, økonomi, juss eller helse.

Ironisk nok kan det være en fordel å ikke ta en master (ved HF eller SV) hvis du ønsker å jobbe i det offentlige. Staten og kommunene har begynt å tenke økonomi ved ansettelser. I de aller fleste jobber i det offentlige er den spesialiseringen en master er fullstendig unødvendig. Det eneste du får ut av det er høyere lønn og nettopp der ligger hunden begravet. De vil heller ansette en Bachelor da det er billigere.

Ikke regn med at noen ved universitetet skal fortelle dere dette. De er jo interessert i at folk studerer så mye og lenge som mulig da det sikrer deres budsjetter og stillinger.

Mange kommer til å få en ganske brutal oppvåkning når de kommer ut i ”den virkelige verden” og innser at de regler som gjaldt fra barnehage og igjennom hele utdannelses systemet ikke gjelder lenger. Noen vil være så ”heldige” at de får stillinger ved universitetet og kan dermed kanskje forbli i barnehage la la land resten av livet. Men selv der har deler av den virkelighet resten av befolkningen lever under begynt å true med å ta over.

"Ikke regn med at noen ved universitetet skal fortelle dere dette. De er jo interessert i at folk studerer så mye og lenge som mulig da det sikrer deres budsjetter og stillinger."


Akkurat det samme har jeg tenkt. Jeg tror de bløffer.

Her er det fritt frem for konspirasjonsteoriene! Kan dette være en skummel plan iscenesatt av fiendtlige makter for å svekke norsk konkurranseevne?

Dette er vel ikke noe nytt. Humanister sliter med relevant jobb. Det har de alltid gjort, men hva er vel egentlig relevant jobb?

Dette er vel ting dere 10 000 som tar en grad i O-fag burde tenkt på før dere fikk studielån på 300 000.

"Dette er vel ting dere 10 000 som tar en grad i O-fag burde tenkt på før dere fikk studielån på 300 000."

Det er vel kanskje på tide at universitetet tar ansvar og informerer de uvitende studentene på mikke mus fakultetene øverst på blinderen om hva de forskjellige utdannelsene de tilbyr virkelig kan brukes til i næringslivet. Problemet er vel at det er meget få virkelig relevante jobber for mange av studiene de tilbyr, og det burde kanskje informeres mer om at dette er studier som er mer egnet som selvrealisering.

Har næringslivet bruk for ei som har tatt mastergrad om f.eks. det frankofone afrika? Det kan umulig være mange som har noe direkte behov for denne kunskapen.

Jeg sitter igjen med et intrykk av at mange av de som går på mikke mus fakultetene tar en master bare for å ta den, uten noen særlig formening om kunskapsområdet de spesialiserer seg innenfor.

Hva med å ta en utdannelse som er hakket mer verdiskapende? Det er jo bare et tegn på at det utdannes alt for mange med et fagfelt som har et ganske snevert bruksområde. Å bruke resursser på å få disse personene i jobb er bortkastet, det er de som må leve med et dårlig valg. Det er viktigere å få kanalisert studentene inn i yrker som det er behov for i fremtiden.

Adgangsbegrensning er jo en bra ting, da unngår man jo at altfor mange idioter velger sånt som dette , og at man faktisk får personer med høy utdannelse som det er bruk for.

"Jeg sitter igjen med et intrykk av at mange av de som går på mikke mus fakultetene tar en master bare for å ta den, uten noen særlig formening om kunskapsområdet de spesialiserer seg innenfor."

Mitt inntrykk er det stikk motsatte. Jeg har inntrykk av at vi mikkemusere jobber med masterprosjekter med tema vi virkelig brenner for - i motsetning til realfagsfolk, jusstudenter,økonomer etc. som ikke bryr seg så mye om tema, men mest om pengene som er i vente.

Dessuten: jepp. det er vanskelig å få jobb. men du bommer litt når du tror det nødvendigvis er næringslivet vi sikter mot. selv om vi kunne gjort det, er det nok mange som ser for seg og ønsker seg administrative stillinger innenfor stat og kommune.

Enig i dette med selvrealisering. Noe annet vi lærer er dessuten en generell "dannelse" - denne blir etter hvert helt naturlig for oss, og medfører blant annet at vi ikke omtaler andres utdannelser og fakulteter som "mikke mus".