Studentparlamentet med ny resolusjon:
Vil ha mega-boikott
Studentparlamentet vil at Universitetet skal boikotte USA, Israel, Storbritannia, Russland, Marokko, Irak, Iran, Pakistan, India, Indonesia, Tyrkia og Kina.
In EnglishDet kommer klart fram i en oppsiktsvekkende resolusjon som Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Oslo (UiO) vedtok forrige uke. Parlamentet mener at UiO skal bryte alt akademisk samarbeid og hjemkalle alle utvekslingsstudenter fra hele tolv stater. Mot disse skal UiO og Studentsamskipnaden i Oslo også følge boikotten av varer og tjenester.
- Dette er den mest radikale resolusjonen fra et studentorgan på 30 år, sier en fornøyd Benjamin Jonsrud, som er leder i Venstrealliansen.
En parodi
Kristian Meisingset, leder i Moderat Gruppe (MG), stiller seg svært negativ til resolusjonen, og sier den fra MGs side er ment som en parodi:
- Resolusjonen er konsekvensen av et helt års oppsamlet frustrasjon. De stadige resolusjonsforslagene fra Venstrealliansen er irrelevante for studenter, inkonsistente og dårlig formulerte, sier Meisingset.
Det opprinnelige resolusjonsforslaget, fra Sosialdemokratenes Jon Nordenson, gjaldt kun boikott av Israel. Senere kom Øystein R. Sundelin i Moderat Gruppe med endringer som skulle inkludere alle verdens okkupanter. Den ble vedtatt med knapt flertall med stemmer fra MG, som hovedsakelig består av medlemmer fra Høyre og Venstre, og Venstrealliansen, med medlemmer fra SV og RV.
Sundelin er nå bekymret over resolusjonens konsekvenser.
- Hvorfor fremmet du da forslaget?
- Jeg ønsket å demonstrere parlamentets inkonsekvens. Jeg kan heller ikke være fadder for de andre representantene.
- Kunne du ikke fremmet en mer symbolsk resolusjon, uten slike omfattende konsekvenser?
- Jeg tror ikke det ville skapt den samme debatten, sier Sundelin, som mener resolusjonen viser at parlamentet bør oppløses.
Israel prioriteres
Nåværende studentparlamentsleder Maria Veie Sandvik reagerer sterkt på at Kristian Meisingset går så sterkt ut.
- Fraksjonsleder Meisingset må ta ansvar for hva MG stemmer gjennom, og ikke legge skylden på andre, sier hun.
Hun mener at resolusjonen er så omfattende at deler av den må prioriteres, fortrinnsvis overfor Israel.
- Ut fra debatten i parlamentet er en prioritering av Israel naturlig, sier Veie Sandvik, som nå ønsker et klart standpunkt fra rektor.
Hun viser til at tidligere rektor Kåre Norum kom med flere støtteerklæringer til palestinerne, og mener dette er en utfordring for Ellingsrud.
Geir Ellingsrud selv er overrasket over resolusjonen.
- Dette høres veldig dramatisk ut, og er ikke gjennomførbart, sier Ellingsrud.
Han ønsker ikke å kommentere den symbolske betydningen av resolusjonen.
27 kommentarer
ja dette betyr jo at MG er en seriøs fraksjon.
heia heia
for noe tull. han burde blitt sparket fra fraksjonen.
Gratulerer!
Dette må være det beste vedtaket jeg noen gang har sett blitt gjort i noe fora. En lærebok i hvordan man skal gjøre seg selv til latter og miste inflytelse over lang tid.
Og; Hvem representerer dere? Og hvordan skal dere forsvare at dere spiller dere så til de grader ut over sidelinjen overfor dem?
Flott vedtak. Med slik kvalitetspolitikk er Studentparlamentet en ledestjerne i norsk utdanningspolitikk. Nå ønsker jeg at Venstrealliansen fremmer følgene resolusjon:
”Studentene ønsker at krav om generell studiekompetanse fjernet fra all norsk høyere utdanning. Dette kravet er et elitistisk virkemiddel som studentene ønsker å ta avstand fra. Videre strider kravet om generell studiekompetanse med prinsippet om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle.”
Jeg beklager at den er utdanningspolitisk, men håper det er radikalt nok til å bli vedtatt allikevel.
Hilsen glad student på NTNU.
Ps. Jeg planlegger en resolusjon om boikott av Bergen by. Denne byen kan ikke seriøse universiteter samarbeide med da studentene der titt og ofte heier på fotballaget Brann.
Ok, dette er jo så hinsides at det aldri vil gjennomføres. Men av nysgjerrighet - det sto at alle okkupantstater måtte boikottes. Hva er det Russland okkuperer? Ikke si at det er Tsjetsjenia. Og hvis man først skal være konsekvente og ta med alle okkupanter, er det vel noen klare mangler på lista. Armenia f eks okkuperer ca 14% av Aserbajdsjans territorium. Hvorfor skal ikke Studentparlamentet boikotte Armenia? Det er vel like mange norske utvekslingsstudenter der som i Irak, tipper jeg. Og når det gjelder USA, så hvorfor ikke ta med hele Coalition of the Willing? Ooops, snart har ikke Norge noen internasjonale studenter igjen hvis man må sende hjem alle fra Australia, Storbritannia og USA...
Nei, boikott heller Studentparlamentet!
Hei!
Hilde, du har et godt poeng i Armenia, beklager at det ikke er tatt med i resolusjonen. Og for å svare på ditt første spørsmål så okkuprer Russland Tsjetsjenia og Kuril / Chishimaøyene!
Jeg støtter opp om alternativer til et studentparlament, og mener den nåværende ordningen kan legges ned umiddelbart. Valgdeltakelsen er en bekreftelse på det.
Alle ser at Studentparlamentet gjør seg til latter gjennom en slik resolusjon, men dessverre føyer dette vedtaket seg bare inn i rekken av idiotiske påfunn, som til tider går på akkord med studentene.
Hva kan skje neste gang man skal være konsekvent? Mega-Boikotten er en ting, men hva med UiOs forskningssamarbeid med næringslivet? Er det flertall for et slikt samarbeid i Studentparlamentet? Hva med samarbeid med aktører fra arbeidslivet som presenterer seg og sine for studentene gjennom arbeidslivsdagen? Hva med private foretak som ønsker å styrke velferdsordningene til studentene? Hva hvis UiO åpner alle dører opp, slik at enhver, med eller uten studiekompetanse, kan studere på UiO?
Vit at Studentparlamentet skjønner ikke dette selv, det beste er en mega-boikott av neste års valg! Hvis valgdeltakelsen fortsetter å synke - da MÅ noen gjøre noe!
Mvh
Øystein Sundelin
"Resolusjonsskriver" ;)
"Jeg støtter opp om alternativer til et studentparlament, og mener den nåværende ordningen kan legges ned umiddelbart. Valgdeltakelsen er en bekreftelse på det."
Jeg syns også vi skal se på hvor mange det som egentlig er med i Unge Høyre, og foreslå alternativer til denne svært lille organisasjonen. Ca 2000 medlemmer av en befolkning på 4,5 millioner er vel knappest demokratisk, i alle fall om en skal bruke "Sundelien-formelen".
Med vennlig hilsen
Sigurd K. Berg
Egentlig burde jeg ikke bruke tid på å svare deg Sigurd, men siden du er med på en diskusjon jeg ønsker velkommen, så skal jeg svare deg.
Nå er det slik at Unge Høyre bare kan gjøre vedtak på vegne av sin egen organisasjon, med det antall tusen medlemmer det innebærer. Også, ihvertfall i Høyre, er det slik at Unge Høyre er representert, tilsvarende sin vekt i organisasjonen Høyre, på Landsmøtet, AU, Sentralstyret, Representantskap, utvalg, komiteer mm. Hvordan dere er organisert i AUF bryr jeg meg mindre om, men der er vel kampen om plassene større siden LO krever sitt! ;)
Hvis du forstår meg, og bruker din sunne fornuft, så skjønner du at et ungdomsparti er noe helt annet i denne debatten.
Studentparlamentet, kjære Sigurd, er et organ som på Universitetet skal ivareta studentens interesser, gjennom representasjon i ulike styrer. Men dette organet fungerer ikke som det skal når bare 10% av studentene stemmer ved valg, eller når parlamentet presterer å gjøre vedtak av type resolusjonen jeg fremmet på forrige møte. Derfor tror jeg ikke at studentenes interesser ivaretas godt nok, og vi må diskutere alternativer.
Men din tro på at Unge Høyre har politisk dominans i Norge er jo interessant, men vi kan vel være enig om at den ikke er korrekt.
Håper du ser litt klarere etter dette, Sigurd!
Mvh
Øystein
Sosialdemokrat Sigurd K. Berg har litt problemer med å skjule sine bitterhet ser det ut til. Og det virker som han også har litt problemer med logisk tenkning, men det er veldig sjarmerende at han mener Unge Høyre burde være representativ for alle i Norge. Planlegger du å skifte parti, Sigurd?
Først: Hehe, nei jeg skal ikke skifte parti, fordi jeg ikke er medlem av noe. Derfor kan heller ikke jeg uttale meg noe særlig om AUF, Øystein, men jeg tror de har 3-4 ganger så mange medlemmer som AUF. Du tror vel ikke AUF er mangedobbelt så demokratisk som Unge Høyre bare fordi de har høyere deltagelse?
Til Blå HF: Dette er da logikk! For studentparlamentsformelen overført til UH går det sånn: Det er en uomtvistelig grunnsetning at alle ting som har lav deltagelse må legges ned. Unge Høyre har lav deltagelse. Ergo må Unge Høyre legges ned.
mvh
Sigurd "Montanus" Berg
PS."Bitterhet"? Jeg er da slettes ikke bitter over Unge Høyre &cos lave oppslutning. Men jeg skjønner at det er tungt å være blå på Blindern, og at det derfor kanskje ikke er like enkelt å skille egne og andres følelser fra hverandre.
Det som er mest overraskende er at det finnes mennesker som tror at det spiller noen som helst rolle hva Studentparlamentet på Universitetet Oslo måtte finne på å mene om denne saken. Det blir ingen akademisk boikott av noen av de landene som er nevnt i resolusjonen. Grunnen til det er rett og slett at det er en dårlig idé. Et lite tips til Venstrealliansen og Moderat Gruppe kan være å benytte seg av den anerkjente akademiske metoden - å tenke seg om, neste gang de skal stemme over noe i Studentparlamentet.
Gammel Pamp: Akkurat som om det spiller noen rolle hva Studentparlamentet måtte finne på å mene om andre saker!?
Jeg liker logikken til Øystein: Studentparlamentet har vedtatt dumme ting og bør derfor nedlegges.
Det er jo litt av prisen ved å ha et demokrati... "folket" får være med å bestemme, men noen ganger gjør folket dumme ting. Er det da bedre med opplyst enevelde som vil det beste og gjør sitt beste for folket?
Hva slags alternativ til studentparlamentet er det du snakker om?
Sigurd K. Berg: Før du skriver en resolusjon der du legger ned Unge Høyre, vil jeg at du skal vurdere om du ikke bør se på valgdeltagelse og valgresultater fra sist kommunevalg (Unge Høyre er jo tross alt ungdomsorganisasjonen til Høyre). For det er tross alt valg vi snakker om, ikke hvor mange medlemmer man har.
Hei Anita. Valgdeltagelse skal vi selvsagt se på. Tja, hva skal en si, at selv om valgdeltagelsen har gått ned i Oslo de siste årene,( 2003: 61%, ned 1,3%-enheter) så har jeg aldri hørt Erling Lae si "Shit, er det nesten halvparten som gir beng i denne byen - la oss legge ned Oslo bystyre!"
Det som er merkelig er at de konservative bare ønsker nedleggesle når organet det velges til ikke blir så blått som de selv ønsker. Så rart...
Det er ikke det dette handler om. Det er stor forskjell på 10% og 63%, det må til og med du se. Hvis 50% av studentene hadde orket å bry seg, ville det vært oppløftende. Er det sånn at du overhodet ikke synes 10% er et alt for lavt tall?
Dette var bare et forsøk på å få opp øynene dine litt i forhold til dine påstander om Unge Høyre, uten at jeg ser at det lyktes noe særlig. Nå har du skrevet noe som ligner en avhandling om DKSF her inne på forumet, noe jeg synes er ganske festlig, om jeg skal si det forsiktig.
Til Øystein: Fra tid til annen har det skjedd at Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo har hatt noe å si og samtidig noen gadd å høre på. Det som er med denne saken er at den representerer en dumskap som undergraver Studentparlamentets legitimitet som studentorgan (og det var vel også hensikten fra MG). At du og MG mener Studentparlamentet burde legges ned, fritar dere ikke fra plikten til å jobbe for studentenes interesser gjennom å foreslå og stemme for forslag som dere mener er bra (likeledes å avstå fra det motsatte). Men det skulle det vel være unødvendig å minne om.
At det nettopp er Venstrealliansen og MG som møtes i denne saken er ikke så overraskende hvis man ser historisk på det. I all hovedsak har det vært grupper tilknyttet disse ideologiske retningene som har jobbet for at studentorganer og studentorganisasjoner skulle ha minst mulig makt. Et eksempel på det er Unge Høyre og FPUs årlige utmeldingskampanje fra NSU og StL. Den radikale grupperingen ROSSO, som eksisterte i Bergen for en del år siden, forsøkte på samme måte å legge ned de nasjonale studentorganisasjonene og jobbe for at studentorganene ved institusjonen fikk minimalt med makt, gjennom å misbruke systemet til å jobbe for andre saker enn det de var ment til. Heldigvis har verken MG eller raddisene noen gang klart å samle nok støtte til å få gjennom sine reaksjonære forslag.
Hei Anita. Jeg vil minne oma t det er litt forskjell mellom kommunestyret i Oslo, som kan nedlegge skoler og bestemme skattenivået i byen, og et studentparlament som bare kan uttale seg om ting. Selvsagt er velgdeltaelsen i parlamentsvalget for lav, men jeg er skuffet over at du ikke ser at den lave valgdeltagelsen i et system som faktisk har makt også er et problem.
Jeg ser at det er ett problem med lav valgdeltagelse uansett jeg, har vel ikke sagt noe annet. Jeg prøvde bare å forklare deg at din sammenligning med Unge Høyre ikke holder mål, fordi du snakker om medlemmer i en organisasjon, og her snakker vi om valg. Men jeg får strekke meg til å innrømme at jeg kanskje er dårlig til å forklare, ikke at det er du som har tungt for det.
Neida. Ser selvsagt at det er forskjell, og jeg mener selvsagt ikke at valgdeltagelsen til parlamentet er OK. Men samtidig bør mennesker fra organsiasjoner som besitter virkelig makt, nemlig partimedlemmene som de fra Unge Høyre, innse at det kan reises store betenkeligheter ved at en tufter folkestyret på organisasjoner som ikke appellerer til ca 90% av den stemmeføre befolkningen. Likevel har det aldri falt meg inn å foreslå at vi bør legge ned partiene i dette landet pga dette. Den kraftige økningen i partistøtten er tvert imot etter mitt syn et nødvendig skritt for å holde liv i partiapparatene, slik at de som faktisk gidder å ta på seg denne drittoppgaven å bli alles huggestabbe faktisk er levelig for folk.
Min private mening er faktisk at en burde lære av USA (ikke si dette til mine kompiser på venstresiden, OK?); Alle burde registrere seg ved innføringen i valgmanntallet, og alle medlemmer burde kunne pålegges å være f.eks bydelspolitiker eller sitte i skolens driftsstyre i en kort periode, à la jurytjeneste i England og USA. Det samme kunne gjøres ved UiO; alle må egne med å være medlem av fagutvalget sitt i en periode. Men jeg tror nok ikke det er særlig populært å tvinge folk til å delta i demokratiet. Derfor denne litt flegmatiske holdningen til "lav" deltaelse i studentdemorkatiet.
La meg understreke at Moderat Gruppe IKKE ønsker å nedlegge parlamentet, dette er jeg som enkeltperson som sier. Mitt alternativ til et studentparlament er allmøter og urnevalg når personer skal velges til styrer etc. Jeg vil ikke legge ned demokratiet, men i sin nåværende form fungerer ikke studentdemokratiet på UiO.
Men jeg er glad for mitt hovedbudskap har kommet frem: Boikott er et latterlig virkemiddel og er ikke heldig for noen parter uansett. Derfor er det lite gunstig å boikotte Israel!
Denne debatten må klargjøres bedre - på en side debatterer vi hvordan studentdemokratiet skal organisereres og på den andre siden debatterer vi resolusjonens politikk. Og helt på siden av det debatterer Sigurd et eller annet som jeg ikke vil bruke tid på nå.
Øystein Sundelin skreiv:
> Mitt alternativ til et studentparlament er allmøter og
> urnevalg når personer skal velges til styrer etc. Jeg vil
> ikke legge ned demokratiet, men i sin nåværende form
> fungerer ikke studentdemokratiet på UiO.
Det kjem alltid overraskande på meg når eg er samd med Sundelin, men no skjedde det igjen. Sjølv om eg ikkje står på same standpunkt som Øystein Sundelin og Moderat Gruppe når det gjeld nytten av boikott, er eg i prinsipp einig med det han skriv over her. Det er rett og slett god kommunistisk tankegang.
Det parlamentariske systemet er på mange måtar framandgjerande og gjer at studentane flest ikkje ser nokon nytte av studentpolitikk. Meir bruk av allmøter, særleg på "lokalt nivå", vil kanhende betre på engasjementet. Ulempa kan sjølvsagt vere at særskilte grupper kan kuppe allmøta, men det vil alltid vere eit "problem" for demokratiet at det berre er dei som gidd å engasjere seg som faktisk har noko å seie når avgjerdene blir tekne.
Eg har diverre ikkje stor tru på at det å avskaffe Studentparlamentet vil gjere noko positivt for studentdemokratiet. Ikkje før ein faktisk har ein skikkeleg plan for korleis ein kan halde engasjementet og frammøtet nok oppe mellom "studentar flest" til at eit system med allmøter og folkestyre på den måten Sundelin ser for seg, vil bli særleg meir demokratisk enn ordninga vi har i dag. I prinsipp er eg motstandar av det parlamentariske systemet, men i praksis har eg ikkje stor tru på at alternativet vil gje meir demokrati mellom studentane enn det lille vi har i dag.
Kanskje ting endrar seg etter revolusjonen og det sosialistiske folkestyret, Øyvind?
Kjetil
SP-representant for Venstrealliansen
Sigurd K. Berg skreiv:
"Min private mening er faktisk at en burde lære av USA (ikke si dette til mine kompiser på venstresiden, OK?); Alle burde registrere seg ved innføringen i valgmanntallet, og alle medlemmer burde kunne pålegges å være f.eks bydelspolitiker eller sitte i skolens driftsstyre i en kort periode, à la jurytjeneste i England og USA."
Ein treng ikkje ha eit system med registrering i valmanntal for å få oppnå det du peiker på. Ordninga med slik registrering er etter mitt syn reint utelukkande fordi det gjer det vanskelegare for ressurssvake folk å orintere seg i systemet.
Det du seier vidare derimot, har vi allereie her til lands sjølv om vi ikkje har ordninga med å registrere seg i valmanntal. Alle norske statsborgarar mellom 18 og 60 år bosette i Noreg kan bli pålagde å:
- Bli valde til kommunestyre, folkesting og storting
- Gjere meddommar- og juryteneste
Det er sjølvsagt nokre fritaksordningar, men dei går primært på helsemessige forhald, og i nokre få tilfelle på jobbmessige ting.
Korleis det er med driftsstyra i skolane veit eg ikkje, men det er faktisk ganske mange offentlege verv her til lands som er obligatoriske og kan bli pålagde kven som helst - sjølv om folk ikkje er klar over det. Eit politisk parti kan til dømes setje kven som helst på vallistene sine, utan å spørje dei, og om dei blir valde inn, må dei stille. Tilsvarande kan eit kommunestyre velje kven dei vil til å vere meddommar/jurymedlem i kommunen, utan å spørje først om ein faktisk kunne tenkje seg å gjere slik teneste.
Kjetil
SP-representant, meddommar og partimedlem
Det er ikkje heilt riktig. Det er for det første ei rekkje unntak, som du kan sjå sjølve i domstollova (lov av 13. aug.1915 nr 5) kapittel 4.
For parilistene er det delvis riktig, men ikjje helt utan smutthol. Det mest sentrale er at ein ikkje treng å tenestegjere for eit parti som har sett deg opp, om du er medlem i eit anna parti, sjå vallova (2992/57) § 3-2, 3,a og §3-4, 3, a. Det vil seie at dei som ikkje er partimedlem, nok teorietisk kan tvingast til å gjere teneste, men dette kan unngåast ved å melde seg inn i et anna apri innan tre dagar etter at ein har fått melding om valet.
Eg kan trygge alle med at det etter valgreglane til Studentparlamentet er det mykje meir tryggare. Der må alle som stiller på ei liste sie ja, og den listeansvarlege må gå god for dette. Dei som ikkje vil veljast, kan ettter § 3-2 be seg strøken av lista, og stemmene vil ikkje telje.
Det var fakta. Så politikken: Er dette rette måten? Burde ein gjere det til ein plikt å delta i universitetsdemokratiet? Den konvensjonelle visdommen seier at det ikkje vil vare lenge før misnøya blir så stor at den første lista som sier nei til ein slik tvang, vil gjere eit brakval. Det trur eg og. Men det eg saknar i desse debattane, og som eg har prøvd å få Sundelin til å feiste, er å komme med idear til å betre demokratiet. Allmøter er ein god ide, og det nyttast jo på ein rekke fag- og studentutvalsval (eg var med på det juridiske føre månaden). Men røynslene frå desse er jo at deltakinga er endå lågare enn i urnevala. På mitt fakultet er det 4300 atudentar; 14 av dei, referent og ordstyrar medrekna, var på allmøtet - i urnevalet til parlamentet røysta nær 430.
Boikottdebatt er gøy! Jeg så først nå at Sundelien mente vi førte ulike debatter; Jeg går derfor inn i kjernen.
Boikotter fungerer ikke, sier Sundelien. Selvsagt fungerer de ikke om det ikke begynner et sted, at noen viser vei, og at noent ar et selvstendig synspunkt. Ett lite land i nord betyr nok ikke mye for Israel eller USA, men dersom flere hadde reagert, ville det blitt lagt merke til. Oppfordringen fra Studentparlamentet burde ikke bare gjelde UiO, men alle læresteder!
Vi står oppe i en situasjon hvor det er en lang rekke alvorlige brudd på sentrale menneskerettigheter. Den israelske muren er klart et brudd på folkeretten, og både Storbritania og USA har fått krafig kritkk for sin ganske frie tolkning av internasjonal rett.
I situasjoner hvor mennekserettighetene krenkes, men vi likevel ønsker å tro så inderlig godt, kan det være nyttig å se på historien fordi den som kjent har en lei tendens til å gjenta seg. Kan noen svare meg på hvorfor det norske akademia ikke gikk krafitg ut mot et Tyskland som i 1933 forfalt fra en vitenskaplig kulturnasjon til et brunt barbari? Hvorfor trakk en seg ikke tilbake når de første konsentrasjonsleirene ble opprettet og Nürnberg-lovene ble vedtatt? Det moralske skaget tapte vi, fordi vi ikke engang ville diskutere det.
Det er veldig tydelig at i parlamentet er det to leirer; de som mener at akademikere, forskere som studenter, har et ansvar for å påpeke urettferdighet, og sørge for at vitenskap ikke kommer onde krefter til gode. Og så har du de som mener at vitenskap ikke lukter, og at an kan samarbeide med hvem man vil. De siste er litt som tobakksselsakepene, som allerede på 1960-tallet visste at de solgte helsefarlige produkter. Men som de sa; we don't smoke the shit, we just sell it.
Historikere og andre har delt seg i synet på hvorvidt Holocaust var resultatet av en intensjon, det vil si at den politisk førende gruppen av nazister hadde utryddelsen som et mål fra starten av, eller om Holocaust snarere kan forklares som en funksjon av de tendensene som vokste fram i Tyskland i løpet av 1930- og 1940-årene. Etter mitt syn er det problematisk å si at Holocaust var upåvirket av Hitlers voldsomme jødehat, et hat som fant grobunn i det tyske folks langvarige tradisjon for å utpeke jøder som syndebukker. Men det er også problematisk å si at Holocaust ikke ville ha funnet sted om Hitlers opposisjonelle i nazistpartiet hadde lyktes med å likvidere ham.
Det er særlig i analysen av ondskapens vesen at ulike forklaringsmodeller skiller lag. Særlig Arendt la vekt på at ondskapens vesen er å finne i avhumaniseringen av mennesket i samfunn med totalitære trekk. Hun snakker om ”det ondes banalitet”. Adolf Eichmann framstod under rettssaken i Jerusalem aldri som en angrende synder, han framstod heller ikke som spesielt hatefull mot jøder, men som et pliktmenneske med et instrumentelt menneskesyn som fant grobunn i samtidens sivilisatoriske trekk (Arendt 2000).
Andre har lagt større vekt på hvordan en tilsynelatende rasjonalitet styrte den vanlige tysker inn i forbrytelsene mot menneskeheten – uten å se at det var det de gjorde. Poenget er at denne rasjonaliteten var fylt med irrasjonelle elementer, som skapte en falsk fornuft, der de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt uteble til fordel for spørsmål som blott handlet om plikt og hensiktsmessighet. Like fullt framstår denne forkvaklede rasjonaliteten som en bevisst og intendert handling, som man ut fra en ansvarstenkning ikke ensidig kan legge skylden på et system for. Men menneskers fri vilje til å trosse ondskapens systemer er til sjuende og sist et spørsmål om makt til å handle annerledes og bedre. Dette er ypperlig analysert av den norske filosofen Harald Ofstad (Ofstad 1980).
Skulle man forene de to synene måtte det være ved ordspråket at ”veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”.
kilde Lars Gunnar Lingås
høy tullingfaktor.
it's a dørty jåbb, but såmbådi gotta do it













