Hvem representerer ditt syn i Studentparlamentet? Svaret finner du her.

LØVENS HULE: Vinnerne i studentvalget vil avgjøre hvilke studentpolitikere som skal tilbringe neste år som heltidsstudentrepresentanter på Villa Eika på Blindern.
FOTO: Kamran Karimi

Venstrealliansen (V), Morbus Medicus (MM), Moderat Gruppe (MG), Fakultetslistene (Fak), Sosialdemokratene (SD), Grøn Liste (GL)

- Hvordan vil studentene konkret merke at deres fraksjon er valgt inn?

V:Vi vil ikke være redde for å markere standpunkt når vi er uenige med noen, det være seg Kunnskapsdepartementet eller universitetsadministrasjonen.

MM: Vi vil bringe informasjon om Studentparlamentet tilbake til Det medisinske fakultet. Vi tenker oss regelmessige nyhetsbrev om hva parlamentet bedriver.

MG: Fokus på kvalitet. Djupedal skal presses til å levere penger, slik at kvaliteten på undervisningen kan heves. Det skal bli lettere å dra til utlandet. Det må opprettes egne karrieresentre på de store fakultetene.

SD: Vi vil jobbe for: At studentarealer blir pusset opp og tilrettelagt; utvidet tannlege- og helsetjeneste ved SiO, og bedre studiefinansiering.

Fak:Vi er den eneste utfordreren til det ungdomspolitiske establishment som har dominert Studentparlamentet. Vi har uredde og engasjerte studenter på listene våre som gjerne går nye veier for å finne løsninger.

GL: Meir kjeldesortering må til, og økologiske varer må vera tilgjengelege og brukast til matlaging i kantinene.

- Hva mener dere er viktigst: At det skal bli flere studenter på UiO, eller at det skal brukes nok ressurser på hver enkelt til at utdanningen holder høy kvalitet?

V: Poenget er ikke nødvendigvis at det skal bli flere studenter på UiO, men at universitetet skal være åpent for alle som vil prøve seg.

MM: Det er uansvarlig å ta opp studenter om man ikke har ressurser til å gi dem et tilbud med høy kvalitet. Den brede politiske konsensus om å underfinansiere høyere utdanning og forskning må brytes.

MG: At utdanningen holder høy kvalitet! Det må sikres god undervisning og oppfølging til alle. UiO kan ikke ta inn flere studenter uten at vi får mer ressurser.

SD: Høy kvalitet er ikke et fastlagt kriterium, men tilbudet som gis i dag er et minimum. Sosialdemokratene ønsker å gi flest mulig et tilbud innenfor de rammene UiO har.

Fak: Dette handler om vilje til å prioritere høyere utdanning fra politisk hold, og vi i fakultetslistene kommer ikke til å gi departementet fred før de innfrir valgløftene sine.

GL: Undervisingskvaliteten kan absolutt bli betre, og det skal Grøn Liste jobbe aktivt for. Men det skjer ikkje gjennom lukking av universitetet.

- Bør UiO praktisere radikal kjønnskvotering, moderat kjønnskvotering eller ingen av delene?

V: Radikal kjønnskvotering. Vi ser for oss at fagenheter med for eksempel mindre enn 30 % kvinner «må» ansette en kvinne dersom det finnes kvalifiserte kvinnelige søkere.

MM: Vær så snill, kan vi få et annet spørsmål. Eventuelt: Finnes det et alternativ mellom moderat og ingen kjønnskvotering?

MG: Moderat kjønnskvotering er lovfestet, og må brukes. Radikal kjønnskvotering er diskriminering, fordi man da ansetter på bakgrunn av kjønn og ikke faglige evner.

SD: Radikal kjønnskvotering som et midlertidig virkemiddel inntil kjønnsbalansen har blitt kraftig forbedret. Moderat kjønnskvotering har ikke virket, det er nødvendig med nye grep.

Fak: Mangfold i akademia er en styrke, og flere av våre listevalgte har tidligere, og vil i fremtiden, fremme og støtte til dels radikale forslag som motarbeider kjønnsdiskriminering.

GL: UiO bør praktisere ei moderat kjønnskvotering.

- Bør SiO/UiO boikotte Israel?

V: Ja. Det er på tide at velferdssamfunnet markerer avstand mot apartheidstaten Israel på en tydelig måte.

MM: Medlemskap i SiO er en forutsetning for å kunne ta eksamen, det nærmeste man kommer skolepenger. SiO bør forholde seg politisk nøytralt.

MG: Nei. Dialog, ikke isolasjon, er veien. Vi må sende signaler om åpenhet og gjensidig forståelse.

SD: Det er obligatorisk å betale semesteravgift til SiO, da bør man være forsiktig med å ta politiske avgjørelser som kan kraftig støte noen.

Fak: UiO og SiO skal være inkluderende. Derfor bør ikke studentpolitikerne vedta boikotter som ikke alle studentene kan stille seg bak.

GL: Nei. Internasjonalt politisk engasjement er flott, men som studentpolitikar bør ein ikkje bruke ressursar på det.

- Bør flere mastergrader avskaffe bokstavkarakterer til fordel for Bestått/Ikke bestått?

V: Ja. Har man bestått bachelor til de kravene som stilles for å kunne ta master, bør veiledningen være god nok til å sørge for at man ikke skriver en så dårlig oppgave.

MM: Det vet de best selv. Vi trives godt med Bestått/Ikke-bestått, og har brukt de siste to årene på å krangle oss til å beholde ordningen.

MG: Det er viktig å beholde en karakterskala, slik at det går an å skille mellom hvor dyktige studentene er. Det skal bety noe å få en god karakter.

SD: Definitivt. Det er en rekke fag der man med enkelhet kan gå fra karakterer til bruk av Bestått/Ikke bestått. Ikke minst gjelder dette på høyere grad.

Fak: Instituttene har åpenbart ikke lykkes i å innføre et rettferdig karaktersystem for masteroppgaver. Vi forventer at Universitetet ordner opp før karaktersystemet uansett har spilt fallitt.

GL: Nei. Problem med karakterinflasjon bør løysast på andre måter.

- Hva bør regjeringen prioritere i forhold til studentene i neste statsbudsjett?

V: Stipend! Vi må øke kostnadsnormen uten at studenter blir gjeldsslaver. Vi trenger også mer midler til studentboliger, studentbarnehager og undervisning.

MM: Regjeringen kan gi alle forskende studenter og våre vitenskapelige venner et snev av optimisme ved å overføre 60 mrd. til Forskningsfondet, og følge opp valgkampløftene.

MG: Mer ressurser til å heve kvaliteten på undervisningen!

SD: To ting; studiefinansieringen bør få et kraftig løft, og det bør bevilges en større sum til kvalitetsheving og utjevning av forholdet mellom lærer/student ved de store universitetene.

Fak: Oppussing av PO-bygget for flere lesesalsplasser, økte bevilgninger og flere vitenskapelige ansatte. Bedre studiefinansiering og flere studentboliger.

GL: Studentbustader, reisestipend, kollektivrabatt, meir til undervisning og oppjustering av kostnadsnormen.

- Hvem har vært den beste utdanningsministeren de siste ti årene, og hvorfor?

V: De har alle vært dårlige og ønsket alle å bruke markedsløsninger. Djupedal er imidlertid den første som på en overbevisende måte har vist ønske om å sette likestilling i akademia på dagsorden.

MM: Morbus kan ikke erindre at Norge har hatt noen utdanningsminister de siste 10 år.

MG: Kristin Clemet.

SD: Trond Giske. Han var hele tiden klar på at han satte studenten i sentrum, og sikret finansiering av Bjølsen studentby.

Fak: Ministere kommer og går, men uten å ha bedret studentenes kår.

GL: Ingen spesiell.

- Betyr lav valgdeltakelse at Studentparlamentet er et Donald Duck-demokrati uten reell støtte fra studentene?

V: Studentdemokratiet er den eneste kanalen studentene har til å formulere politikk på vegne av alle UiOs studenter. Denne politikken betyr faktisk noe.

MM: Kvakk, kvakk.

MG: Ca. 3000 studenter stemte i fjor. Det betyr noe å ha 3000 studenter i ryggen.

SD: Studentene er avhengige av at noen representerer dem. At valgdeltagelsen er lav, svekker legitimiteten. Å legge ned SP slik MG-ere ønsker vil likevel ikke løse noe.

Fak: Vår legitimitet øker i takt med valgdeltagelsen, men vi må jobbe hardere for å gjøre oss fortjent til studentenes respekt.

GL: Det er dramatisk. Vi vil vera med på å endre dette, mellom anna ved å setja dei konkrete og synlege sakene på dagsorden.

- Hva vil din fraksjon gjøre med den lave valgdeltakelsen?

V: Det viktigste er at vi klarer å mobilisere folk på de sakene vi synes er viktige. Vi er også villige til å forsøke elektroniske valg.

MM: Det må tydeliggjøres hvilken forskjell det spiller for studentene at de representeres av den ene eller andre fraksjonen.

MG: Kommunisere bedre med studentene! Spre informasjon om hva vi driver med, via media, plakater, løpesedler og allmøter. Delta aktivt i de store nasjonale debattene.

Fak: Vi vil fronte saker som har reell betydning for studenthverdagen.

SD: Synliggjøre valget ved å øke fokuset på det, kombinert med å øke tilgjengeligheten og bedre informasjonen så studentene vet når/hvor de kan stemme.

GL: Synleggjera at studentparlamentet har makt. Studentane sine tillitsvalte må jobbe meir med enkeltsaker.

- Bør man innføre fripris på fagbøker?

V: Nei! Det ville være usolidarisk med dem som er avhengige av snevre norske pensumbøker.

MM: Vi er ennå «i tenkeboksen». Det viktigste er at det for fremtiden sikres at det skrives fagbøker av høy kvalitet på norsk.

MG: Ja. I dag konkurrerer utenlandske fagbøker, med fripris, ut de norske fagbøkene. Det gir høyere priser for studentene, og dårlige vekstvilkår for det norske fagspråket.

Fak: Et nei til fripris er samtidig et ja til å bevare rekrutteringen til de smale fagene.

SD: Nei. Det vil gjøre bøkene på mindre fag/emner mye dyrere, samt føre til færre publiseringer. Det betyr mindre bredde i utvalget og dyrere bøker for mange studenter.

GL: Nei. Den prisreguleringa som er i dag, sikrar bra pensum for små fag, og det sikrar læremateriell på norsk.

- Hvordan bør man gå frem ovenfor regjeringen for å sikre UiO-studentenes rettigheter?

V: Det er viktig at studentene ikke kjemper mot de vitenskapelig ansatte fordi de er kommet i en svis mellom produksjonskrav og undervisning.

MM: Vi skal hyle og gråte til vi får viljen vår. Hvis dette ikke fører frem vil vi holde pusten til vi blir blå i ansiktet.

MG: Djupedals løfter skal innfris. Vi vil være i kontinuerlig dialog med KUF-komiteen og ministerens rådgivere for å samarbeide om forbedringer for studentene.

Fak: Vi lover å slåss for studentene med nær sagt alle tenkelige metoder.

SD: Politiske fraksjoners fordel er at medlemmene ofte har et kontaktnettverk i det politiske Norge. Vi studenter må bruke vår mulighet til å lobbe mot politikere, for universitetet gjør det ikke.

GL: Å velje ut saker, og skaffe seg god kunnskap om korleis ein kan realisere desse, er ein god strategi.

- Bør kopiavgiften avskaffes selv om det betyr flere millioner i tapte inntekter for UiO?

V: Ja. Vi vil jobbe for å få tilbake den gamle ordningen som innebar en utskriftskvote i stedet for en avgift.

MM: Nei, kopiavgiften bidrar til nøkternt forbruk av papir. Studentene lider ingen nød, derimot gjør Fru Gran og Herr Furu det.

MG: Det bør være knyttet en liten avgift til hver utskrift. UiOs mål må være å bli et papirløst universitet!

Fak: Ja!

SD: Helt klart. Det å gi høyere utdanning skal være et offentlig ansvar, og det skal være gratis å få ta den. Enhver form for avgifter er en utvanning av dette gratisprinsippet.

GL: Kopiavgifta skal avskaffast.

- Har Kvalitetsreformen vært til det bedre eller til det verre for studentene?

V: Både og. Tettere oppfølging og bedre tilbakemeldinger på arbeid er bra, men myndighetene har ikke har gitt sektoren nok penger til at intensjonene følges opp godt nok.

MM: Dette er det for tidlig å trekke konklusjoner av.

MG: Til det bedre – dersom intensjonene om høy kvalitet innfris. Mer og bedre seminarundervisning, skikkelig tilbakemeldinger og lett tilgjengelige internasjonale tilbud!

Fak: For veldig mange har reformen vært et gode, men for studenter med spesielle behov eller funksjonsnedsettelser har hverdagen blitt vanskeligere.

SD: Til det bedre – den satte klarere krav til oppfølging og veiledning av studenter, og ga oss en rekke rettigheter vi tidligere ikke hadde. Ny finansieringsreform har ikke vært heldig.

GL: Det varierer veldig. Intensjonen om meir undervisning er bra. Desverre blir ikkje dette fulgt opp i praksis.