Hardere å komme inn:
Universitetet stenger dørene
Mens alle andre utdanningsinstitusjoner tar inn flere studenter, har UiO stengt dørene - og tar nå inn færre.
; "FÆRRE: UiO smalner studentinntaket.")
FÆRRE: UiO smalner studentinntaket.
FOTO: Mari Hagen
; "MOTSATS: Universitetet i Oslo gjør det omvendte av alle landets øvrige utdanningsinstitusjoner -- med unntak av Høgskolen i Nesna.")
MOTSATS: Universitetet i Oslo gjør det omvendte av alle landets øvrige utdanningsinstitusjoner -- med unntak av Høgskolen i Nesna.
FOTO: Mari Hagen
- Vi ser at antallet nye studenter øker overalt, unntatt ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Nesna. Det er Norges største lærested og vår minste statlige høgskole, sier forsker ved NIFU STEP Liv Støren, som tror en mulig forklaring kan være at Universitetet i Oslo (UiO), har blitt mer selektiv i opptaket enn andre universiteter.
For alle andre universiteter har valgt å holde dørene åpne for flere studenter. Rapporten viser at mens Universitetet i Bergen (UiB) økte antallet studieplasser med 40 prosent mellom 1999 og 2004, valgte UiO å fjerne studieplasser i samme periode. I løpet av disse årene økte antall primærsøkere til UiB med 43 prosent, mens UiO i samme periode hadde 52 prosent flere søkere.
- Elitedreining
Utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, syns dette er en svært uheldig utvikling.
- Hvis dette fortsetter, står UiO i fare for å bli en eliteinstitusjon som bare slipper inn få og flinke studenter. En grunnverdi for UiO bør være å dele kunnskap med befolkningen. Lukking av studier er en trussel mot universitetets samfunnsoppdrag, sier Meisingset.
Et av Studentparlamentets ankepunkter i høstens innpill til statsbudsjett var å få tilbake studieplasser som tidligere ble kuttet. Det skjedde ikke.
- Problemet er å klare å kombinere mange studenter med høy faglig kvalitet. Det må Universitetet få en løsning på. Og regjeringen må øke bevilgningene til UiO, sier Meisingset.
- Kapasiteten var nådd
Tidligere rektor ved UiO, Arild Underdal, forteller at Universitetet kuttet studieplassene fordi kapasiteten var nådd.
- Vi var av den oppfatning at vi hadde strukket kapasiteten så langt den rakk. Riktignok kom det noe midler i forbindelse med kvalitetsreformen, men disse midlene ville vi bruke til å forsterke gruppeundervisningen, og til andre omlegninger som skulle bedre oppfølgingen av studenter, i stedet for å øke studenttallet. Det hører med til bildet at vi stort sett visste at det var kapasitet ellers i landet, slik at studentene kunne få tilbud i et beslektet fagfelt et annet sted, sier Underdal.
Nåværende rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, påpeker at Universitetet tidligere har vært rause med å ta inn studenter.
- Vi tok inn veldig mange studenter i 1994 for å få bukt med arbeidsledighet. I en periode tror jeg vi var oppe i 48.000. Vi var voldsomt rause på antallet studenter i forhold til mange andre institusjoner på det tidlige 90-tallet, sier han.
8 kommentarer
Et universitet hvor mistekravet er jobb i pølsebu i 5 år før du har fyllt 23 er det vel vanskelige å sette merkelappen "elite" på?
Hva er egentlig ditt spørsmål, hovedinnlegger?
Du forklarer veldig lite her, kanskje du kan utdype hva du mener?
Jeg synes det er kjempeflott at UiO er selektive. Jeg håper de blir ennå mer selektive framover, og holder seg der - og da mener jeg spesielt på SV-fakultetet.
Vi trenger de som utdannes derfra i meget stor grad, de innehar en unik spisskompetanse. Likevel, vi trenger ikke så mange som utdannes fra SV-fakultetet som det har blitt og blir. Det går utover yrkesstolthet og studentene selv, når de uteksamineres til et marked som ikke trenger dem (fordi UiO utdanner for mange).
Det er ikke bare UiO som utdanner for mange samfunnsvitere men alle andre universitetene og høyskolene.Jeg er j"vlig oppgitt over den idiotiske utdanningspolitikken som føres nå for tiden.
Hadde jeg kunnet bestemme så hadde jeg slakta ned absolutt ALLE samfunnsvitenskap linjene bortsett fra på UiO og UiB.Samtidig skulle jeg økt kravene med enda 10 poeng,både i ordninær- og primær kvote.I tillegg måtte man hatt 2MX med minst karakter 3 for å søke samfunnsviterlinja.
Da hadde 30% av fremtidige samfunnsvitere med mastergrad sluppet å gå uten relevant fulltidsjobb.
Verden trenger samfunnsvitere i like stor grad som den trenger nye arter av flått.
Er det noe verden ikke trenger så er det sånne kommentarer og personer som deg!
samfunnsvitere må skjønne at de ikke BARE kan studere, de må også gjøre noe annet, og se litt på verden rundt seg før de er ferdige.
å kunne fem til åtte år av livet sitt på å bare lese interessante bøker og i praksis ha fri og motta tusen på tusenvis av kroner.. er en sinnsyk luksus. alle som gjør dette bør nyte det veldig mye, for denne tiden kommer ikke tilbake.
enig i at det kunne bli flere krav til å komme inn, samtidig må studentene selv tenke over hva de vil jobbe med og sikte seg inn litt tidligere mot arbeidslivet..
Vel Maria,tror du ikke at jeg er oppgitt over at det jeg har blitt interessert i siden 14-års alderen,har blitt en utdanning på billigsalg uten verdi? Tror du at jeg liker det?NEI!
Det burde være like eksklusivt å være samfunnsviter som det er å være siviløkonom eller jurist f eks.Og det hadde det blitt hadde noen giddet å høre på forslagene mine.
Vel man studerer 5 år,3+2,og IKKE 8. Det man mottar er jo tross alt lån som skal betales tilbake med renter.Veldig liten del av det er stipend,og stipendet får man kun om man står på eksamen og har tatt nok studiepoeng.
Så luksus er det jo ikke,tvert imot er det tragisk sånn som støtten og reglene er lagt opp av Lånekassen.
Det med at studentene bør tenke mer på hvor de vil,hadde gått greit hvis mine krav hadde blitt gjennomført for da hadde vi fått skikkelige studenter på studiet,og blitt kvitt de umotiverte.
Og jeg driter i om universitetet taper penger på færre studenter fordi det er vi studenter som blir tapere til slutt når vi er ferdig utdanna.
Da får universitetet sette i gang og kreve skolepenger,er villig til å betale,hvis studiet og kvaliteten løftes opp på et respektabelt nivå.
