Annonse

annonser i Universitas

Inflasjon i gode karakterer på master:

Halvparten får A eller B

Halvparten av alle masterstudenter ved Universitetet i Oslo får toppkarakterer, viser nye tall. Studentparlamentsleder Maria Veie Sandvik vil fjerne karakterene.

FLITTIG: Sosiologistudent Håkon Larsen jobber hardt i jakten på mastergradskarakterer over gjennomsnittet.
FOTO: Mari Hagen

FOTO: Aslak Johannesen

Trenden er lik over hele Universitetet i Oslo (UiO): Samtlige fakulteter, med unntak av Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), tildeler studentene på høyere grad flere B-er enn C-er. Mest rundhåndet er Juridisk fakultet, hvor mer enn hver fjerde student får karakteren A for sin master- eller hovedfagsoppgave. Til sammenlikning er gjennomsnittet karakteren C for bachelorprogrammene.

- Ingen betenkeligheter

Prodekan ved Juridisk fakultet, Finn Arnesen, ser få betenkeligheter ved at så mange studenter ved fakultetet får høyeste karakter. - Det syns jeg er ok, og det overrasker meg ikke. Gode karakterer er viktig for jurister for å få jobb, og studentenes arbeidsinnsats blir deretter. I tillegg er det mange som tar opp igjen eksamener, og dermed oppnår bra resultater, sier Arnesen.

Arnesen forteller at fakultetet legger kvalitative kriterier til grunn ved karakterfastsettelsen:

- Hvis ikke ville jo honoreringen i noen grad vært avhengig av hvem du var oppe til eksamen sammen med. På et profesjonsstudium som jus er vi mer opptatt av konsistens i karaktersettingen mellom de tre juridiske fakultetene enn av at karakterfordelingen skal beskrive en Gauss-kurve, sier han.

Følger retningslinjer

SV er det eneste fakultetet ved UiO som tildeler flest masterstudenter karakteren C. SV-dekan Asbjørn Rødseth tror fakultetet har vært flinke til å følge UiOs retningslinjer.

- Vi har ikke stått over sensor, men vi har minnet om retningslinjene som sier at C er gjennomsnittskarakter, og forklart hva dette betyr, sier Rødseth.

- Er det ikke egentlig helt greit at studentene bare får A-er og B-er?

- Skal vi ha en gradert skala, må poenget være at skalaen blir brukt. Hvis bare to av fem karakterer brukes, kan vi like gjerne gå over til Bestått/Ikke bestått, sier Rødseth, som mener karakterer er fordelaktig på de fleste emner.

- Fjern karakterene

Leder for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik, mener at tallene peker mot at man bør kvitte seg med karakterbruk på høyere grad.

- Ved inflasjon i de beste karakterene bør man benytte Bestått og Ikke bestått i større grad, spesielt hvis fagmiljøene mener at de ikke vil la studenter gå opp til eksamen før de leverer en god oppgave, sier Veie Sandvik.

Hun tror noe av årsaken til de gode karakterene kan ha sammenheng med at hovedfagsstudentene ikke har hatt samme tidspress som mastergradsstudentene, og derfor trekker snittet oppover.

- Systemet bør revurderes fra 2007, etter at den siste hovedfagsoppgaven er innlevert, dersom statistikken viser det samme som nå, sier Veie Sandvik.

Ikke overrasket

Også tidligere rektor Arild Underdal gikk flere ganger ut og varslet at UiO måtte sette i gang tiltak dersom inflasjonen fortsatte. For to år siden skrev Underdal i et brev til instituttene at fag som uansett ga flest A-er og B-er burde bruke vurderingen Bestått/Ikke bestått.

Studiedirektør Monica Bakken forteller at forslaget også har vært diskutert nylig.

- Bestått/Ikke bestått har lenge vært brukt, og brukes fortsatt som et ris bak speilet, sier Bakken.

- Er det for lett å få gode karakterer på master i dag?

- De som selekteres til masternivå er de beste studentene. Masternivået har en helt annen oppfølging enn bachelornivået, og man kan forvente at dette resulterer i bedre karakterer, sier Bakken.

Likevel bekymrer Universitetsdirektør ved UiO, Hanne Harlem, seg. I et brev til Universitetsstyrets studiekomité datert i februar skriver hun: «Skjev bruk mellom institusjoner og mellom ulike fag gir ulike forutsetninger i arbeidslivet. Et overforbruk av gode karakterer gir inflasjon, og både vitnemål og institusjoner mister kredibilitet».

Videre forteller brevet at referansepaneler oppnevnt av Universitets- og høyskolerådet i sine rapporter fremholder at det ikke kan være noe mål å få til normalfordeling på masternivå. Likevel oppfordrer Harlem til etablering av en nasjonal enighet om bruk av skalaen på masternivå.

- UiO vanskeligst

Veie Sandvik samstemmer.

- Statistikken kan ikke brukes for å si noe om det er for lett å få gode karakterer. UiO har lenge hatt en kultur hvor det viktigste er et godt resultat, men etter kvalitetsreformen har progresjon blitt verdsatt i høyere grad, sier hun.

- Utfordringen til UiO er at mange faller av underveis. Tidligere var det mindre enn halvparten av høyeregradsstudentene som fullførte hovedfag, og dette retter opp inntrykket av inflasjon. Jeg vil påstå at UiO er den institusjonen i Norge hvor det er mest utfordrende å oppnå gode karakterer. Det er stort fokus på teori, og man må sammenlikne andelen gode karakterer med hvor mange som klarer å levere.

AMBISIØS: -- Jeg satser på bedre enn C, i hvert fall, forteller Larsen.
FOTO: Mari Hagen

- Naturlig

Masterstudent i sosiologi Håkon Larsen (25) er ikke overrasket over statistikken.

- Det er høye opptakskrav for å komme inn. Dessuten må veilederen gå god for oppgaven din, sier han.

- Hvilken karakter satser du på?

- Bedre enn C, i hvert fall.

Fakta

Master-karakterer høsten 2005:
  • A B C D E
  • TF: 17,6 33,3 32,4 12,7 3,9
  • JUS: 27,7 35,8 27,7 7,5 1,2
  • HF: 23,0 37,3 30,2 7,4 2,1
  • MN: 20,8 34,1 27,8 11,5 5,8
  • SV: 12,1 31,7 36,4 14,6 5,2
  • UV: 19,0 36,2 29,9 10,5 4,5
Master-karakterer våren 04:
  • A B C D E
  • TF: 21,1 27,8 32,2 11,1 7,8
  • JUS: 20,6 42,3 27,8 5,2 4,1
  • HF: 20,9 39,7 28,2 9,4 1,8
  • MN: 18,6 35,3 28,0 12,9 5,2
  • SV: 14,4 31,7 32,9 16,1 4,9
  • UV: 20,2 40,8 27,6 9,2 2,2
  • Norm: 10 25 30 25 10
Alle tallene er i prosent

En kommentar

Mari

Studentene får ikke A og B uten grunn. Hvis man har hatt et halvt år på å skrive en oppgave, og lagt betydelig jobb i oppgaven slik at den er skikkelig bra så fortjener den vel en A eller B. De som ikke har lagt så mye jobb i denne oppgaven vil få en dårligere karakter, slik de fortjener. man har lang tid på å skrive oppgaven, og mange vil gjerne prestere på denne oppgaven. Jus studentene arbeider generelt veldig hardt gjennom alle årene for å få en A eller B på eksamen. Når de da har studert i 4,5 år med hardt arbeid så har en blitt ganske god på å skrive oppggaver. Kommentar til dette:" Skal vi ha en gradert skala, må poenget være at skalaen blir brukt. Hvis bare to av fem karakterer brukes, kan vi like gjerne gå over til Bestått/Ikke bestått, sier Rødseth, som mener karakterer er fordelaktig på de fleste emner". Skal en da sette karakterer vilkårlig? Bare for å få gitt karakterer i hele skalaen? En oppgave som da utmerker seg hos sensor skal få en C eller D fordi en skal bruke hele skalaen. Er vel flott at så mange er flinke og jobber med faget sitt. Bestått/ ikke bestått praktiseres på medisinstudiet. Kunne vel kanskje vært slik på jus også.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »