Sitter alene med oppgaveproblemer
Manglende nettverk og usikkerhet om oppgavestørrelse er noen av grunnene til at mange sliter med å gjøre ferdig hovedoppgaven sin ved Pedagogisk forskningsinstitutt.

GJENNOMSTRØMNINGSEKSPERTER: Cecilie Jensen og Monika Borgan har evaluert studentgjennomstrømningen ved Pedagogisk forskningsinstitutt.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Problemene er først og fremst sammensatte. Det ene fører til det andre, og man kommer etter hvert i en situasjon der det er vanskelig å komme videre, sier Monika Borgan.
Sammen med Cecilie Jensen har hun undersøkt tidligere og nåværende hovedfags og profesjonsstudenters erfaringer med studiene, for å se hva som fører til lav gjennomstrømning.
Alene
Problemene oppstår når en kommer til oppgaveskrivingen. Av de som er forsinket i oppgaveskrivingen, mangler mange et sosialt og faglig nettverk ved instituttet.
De fleste som hadde problemer med å bli ferdig følte seg alene med problemene. Et forum hvor de kunne diskutert med andre studenter hadde nok kunne hjulpet mange, sier Jensen.
Kun en av tre deltar på instituttets innføringskurs til oppgaveskrivingen, og de som deltar forteller at kursene kommer for tidlig. Et annet tydelig funn er at mange er usikre på hva som forventes av dem.
Studieleder Ola Stafseng håper nå de kan gjøre noe med problemene som er blitt avdekket.
Det ser ikke ut som det er heldig at man først får all undervisning, og siden må sitte alene å jobbe med oppgave. At hovedoppgaven oppfattes som et voldsomt livsverk må vi diskutere dette blant personalet, slik at det ikke er lærerne som produserer stormannsgalskap.
De fleste jobber hjemme
Ifølge rapporten var det bare ni av 52 som arbeidet med oppgaven på Universitetet, de fleste satt hjemme og skrev. Mange ønsker å ha en fast plass med PC.
Det overrasket meg og er uheldig at så mange var misfornøyd med fasilitetene våre. Dette er uheldig ettersom mange nettopp sliter med at de sitter alene med problemene, sier Stafseng.
Men utenomfaglige aktiviteter ser ikke ut til å gi lavere progresjon.
Dette overrasket positivt. Vi hadde vel kanskje ventet at det oftere hang sammen med arbeid og engasjement utenfor studiene, sier Stafseng.












