Studentparlamentet frykter svekket studiekvalitet:
- For dårlig av UiO
Studentparlamentet kritiserer Universitetet i Oslo for å gi studentene dårlige veiledningsordninger, dårlig pensumtilgang og dårlig informasjon.
In English; "ØNSKER OPPRYDDING: Leder i Læringsmiljøutvalget, Marianne Torp, psykologistudent Kim Rand-Hendriksen og leder for HFSU, Thomas André Syvertsen, håper på lysere tider ved UiO; flere og bedre veiledere, og pensum som er på rett sted til rett tid.")
ØNSKER OPPRYDDING: Leder i Læringsmiljøutvalget, Marianne Torp, psykologistudent Kim Rand-Hendriksen og leder for HFSU, Thomas André Syvertsen, håper på lysere tider ved UiO; flere og bedre veiledere, og pensum som er på rett sted til rett tid.
FOTO: Mari Hagen
- Disse tilfellene viser grov svikt. Marianne Torp, leder for Læringsmiljøutvalget (LMU)
- Dette er ikke godt nok for et universitet som vil levere utdanning i «den europeiske mesterligaen», sier utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet (SP), Kristian Meisingset.
Ifølge Meisingset er forsinkelser et altfor vanlig problem ved Universitetet i Oslo (UiO). Meisingset og SP trekker spesielt fram tre punkter:
- For sein tildeling av veileder for mastergrads-studenter, og dårlig kvalitet på veiledningen
- For sein tilgang til pensum
- For sein informasjon om undervisningstidspunkt
For dårlig veiledning
Universitas har snakket med studenter ved fire fakulteter, som alle har kjennskap til problemene SP tar opp.
Ståle Lund Johansen er én blant seks-syv jusstudenter som enda ikke har fått veileder til masteroppgaven.
- Jeg sendte en mail til fakultetet, og fikk beskjed om at det var meget tidkrevende å finne veiledere, forteller Lund Johansen.
Dette bekreftes av jusstudent Anna Beskow, som har sittet i utredningsutvalget for master- og spesialoppgaver ved Juridisk fakultet.
- På jus har kun to koordinatorer ansvar for å skaffe veiledere til 300-400 studenter. Veiledere får lite uttelling for jobben de gjør, og mange er derfor ikke interessert i å gjøre det, sier hun.
Leder for studentutvalget på Humanistisk fakultet (HF), Thomas André Syvertsen, bekrefter at også HF sliter med dårlig kvalitet på veiledningen:
- Mange har problemer med veiledere som verken følger opp, møter opp eller leser det de bør.
Får ikke pensum
Biologistudent ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Christine Maass, er en av mange som har opplevd å ikke få tak i pensum. Ved et av emnene hun tar ble det bare bestilt 40 bøker av emneansvarlig, mens over 60 studenter var meldt opp. Akademika oppga at de ikke ville få boka inn igjen før mai, cirka en måned før eksamen, men jobber nå med å skaffe boka tidligere.
På profesjonsstudiet i psykologi ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet arrangerer Kim Rand-Hendriksen, tidligere studentrepresentant i Universitetsstyret, fellesinnkjøp av pensum til sine medstudenter. Flere av pensumbøkene er det imidlertid umulig å oppdrive.
- Akademika har gitt beskjed til instituttet om at de ikke kan skaffe den ene boka. Annet pensum har også vært vanskelig å finne, eller det er veldig forsinket, sier Rand-Hendriksen.
- Bør ta et tak
- Disse tilfellene viser grov svikt, mener Marianne Torp, som er leder for Læringsmiljøutvalget (LMU) ved UiO.
- Dette viser at faglærere og institutter ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder å følge opp de rettighetene studentene har, og det er veldig synd.
Kristian Meisingset mener UiO må ta et krafttak for å forhindre flere forsinkelser.
- Kvalitetsarbeidet må forankres på instituttnivå, i et samarbeid mellom ledelse, studenter og vitenskapelig ansatte. Og UiO sentralt må følge opp at det skjer. Hvis ikke, vil tregheten gå ut over studiekvaliteten og læringsmiljøet, sier Meisingset.
Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier at Universitetet aldri kan gardere seg mot feil.
- Vi kan ikke gardere oss mot menneskelig svikt. Jeg oppfordrer studenter til å ta dette opp med sitt fagmiljø, sier hun.
- Men dette har vært et problem siden 1996. Bør ikke UiO sentralt gripe inn snart?
- Jeg mener vi griper inn der det skjer feil systematisk. I vår skal vi blant annet jobbe med retningslinjer for veiledning, etter oppfordring fra Studentparlamentet. Det er vanskelig å si om de tilfellene Meisingset referer til ikke bare er enkelttilfeller.
Fakta
- Oktober 1996: Hovedfagsstudenter opplever dårlig oppfølging fra veiledere som ikke holder avtaler, ikke leser oppgaveskisser og gir overfladiske tilbakemeldinger. Ønsker om klagesystem fremmes.
- Juni 1997: Universitetet vedtar etiske retningslinjer for veiledere, for å sikre veiledning av høyere kvalitet.
- Oktober 1999: Halvparten av studentene ved Vesteuropakunnskap mangler viktige pensumbøker kort tid før eksamen. Også flere jusstudenter mangler en viktig lærebok.
- Høsten 2001: Studieveilederne ønsker mer opplæring, flere felles retningslinjer og et bedre nettverk veilederne imellom.
- Februar 2002: Hovedfagsstudenter vurderer søksmål etter at de har ventet over et halvt år på å få veiledere.
- November 2002: Universitetet innrømmer at studieveiledningen er for dårlig, og leier inn lederutviklingsfirmaet Aspire for å kurse i studieveiledning og informasjonsarbeid.
- September 2003: Kvalitetsreformen og sent innkomne pensumlister fra instituttene fører til store forsinkelser på pensumlitteratur.
- November 2004: En synshemmet student får ikke tatt eksamen fordi hun tre måneder etter studiestart enda ikke har fått pensum på lydbok.
- November 2005: AU foreslår tiltak for kvalitetssikring. Ønsker om klagesystem fremmes. Igjen.
