Annonse

annonser i Universitas

POSITIV: Psykologistudent Linn Christine Sirichitr er fornøyd med det nye forslaget til opptaksrutiner på psykologi. Som hos så mange andre er profesjonsstudiet målet, og hun ønsker at karakterene fra videregående skal telle med.
FOTO: Marius Nergård Pettersen

Nye opptaksrutiner på psykologi:

Videregående avgjør

Fra høsten 2007 kan karakterene fra videregående bestemme om du kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi.

ØNSKER BREDDE: -- Jeg håper dette vil føre til at flere med de menneskelige egenskapene som psykologistudiet krever kommer inn, sier Linn Christine Sirichitr (t.h.). Sirichitr har profesjonsstudiet som mål, Kjersti R. Aartun (t.v.) er allerede gjennom nåløyet.
FOTO: Marius Nergård Pettersen

Tirsdag vedtok et enstemmig instituttstyre på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) å endre opptaksrutinene til profesjonsstudiet. Dagens opptaksordning legger utelukkende vekt på karakterene fra det innledende årsstudiet i psykologi. Fra høsten 2007 skal derimot vitnemålet fra videregående bestemme, om styret får det som de vil.

- Instituttstyret gikk inn for dette fordi vi ønsker at de som starter på profesjonsstudiet skal ha de samme faglige forutsetningene. Det er ikke tilfelle i dag, sier instituttleder på Psykologisk institutt, Fanny Duckert.

Ulik bakgrunn

Etter kvalitetsreformen har psykologiutdanningen ved universitetene blitt mer forskjellige.

- Når studentene tar førsteåret i psykologi forskjellige steder, blir det veldig vanskelig å legge opp et studieløp som passer for alle. Det endres nå som førsteåret blir en del av et seksårig studieløp, sier Duckert.

I fjor skrev Universitas at psykologistudenter sto for 65 prosent av eksamensforsøkene etter bestått eksamen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) i 2004. Nye eksamener kostet SV over en million kroner.

- Var det økonomiske aspektet en del av diskusjonen?

- Det er jo vi på instituttet som organiserer eksamenene, og som mottar alle klagesakene, så ordningen spiser masse ressurser, sier Duckert.

- Positivt

Linn Christine Sirichitr er student på årsenheten på psykologi ved UiO, og er fast bestemt på å komme inn på profesjonsstudiet. Hun er fornøyd med det nye vedtaket.

- Dette er jo egentlig veldig positivt! Jeg håper dette vil føre til at flere med de menneskelige egenskapene som psykologistudiet krever kommer inn, og ikke så mange som bare er skoleflinke, sier Sirichitr.

Leder for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik, ønsker ikke å uttale seg om saken, fordi hun ikke kjenner psykologistudentenes innstilling til vedtaket. Hun konstaterer imidlertid at parlamentet er prinsipielt mot regulering som minsker studentens sjanser til å komme inn på et studium.

Om psykologistudenter tas opp på bakgrunn av karakterer fra videregående, blir det unikt i Norge. Både Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB) legger årsenheten til grunn for opptaket. Verken NTNU eller UiB har planer om å endre på regelverket.

Fakta

Opptak til profesjonsstudiet
  • Profesjonsstudiet i psykologi er blant UiO-studiene med høyest karakterkrav.
  • I dag er det karakterene fra årsenheten i psykologi som avgjør opptak til profesjonsstudiet.
  • Årsenhet-studier i psykologi fra de øvrige norske universitetene, samt fra utlandet, er godkjente til profesjonsstudiet ved UiO.
  • Fra nå av skal karakterene fra videregående ligge til grunn, og årsstudiet blir da kun et selvstendig studium som ikke teller mer enn andre universitetsstudier.
  • Før vedtaket kan bli endelig vedtatt, må det behandles i fakultetsstyret på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og UiO sentralt.

21 kommentarer

kari

tror noen virkelig at det vil gjøre det mindre "skoleflinkt" å ta opp fra vid.g. karakterene??

straw

Det kan du si. Ettersom profesjonsstudiet i psykologi er svært prestisjefullt og ettertraktet vil antakeligvis inntakskravene være meget høye. Slik ordningen er i dag, har alle en god sjanse til å gå videre på bakgrunn av resultatene fra det første året. Det er i hvert fall for meg innlysende at den nye ordningen vil favorisere de skoleflinke fremfor de som faktisk viser et talent for psykologifaget.

walco

Skjønner ikke det helt. Mange av std som går der sammen med meg skjønner ikke alt formye. Kanskje litt livserfaring i bllasten ville gjort det noe "braere"?

walco

Godt å låne en e-mail sånn innimellom, ikke sant...:):P

Stef

so I take it such rule is active for students at a Barnahage level today and who want to become shrinks - Those 18 today and with a C average need to go back and improve their grades? That will only bring out more frustration that eventually will wear out with trying to get into UiO. Good luck!

Sturla

Problem og tiltak stemmer ikke overens. Et alternativt tiltak kan være å jobbe mot en standarisering av årsenheten og dens eksamen over hele landet. Videregående karakterer varierer både i forhold til tid og sted, og kan umulig være et rettferdig opptaksgrunnlag da det finnes hundrevis av vidregående skoler i Norge som er svært ulike. Eksamen ved årsenheten kan fungere som et retferdig kriterium felles for alle søkere til profesjonsstudiet dersom denne er lik over hele landet.

astrid

Jeg synes dette fullt og helt er på sin plass. Jeg gikk årsenheten i fjor, og det va veldig tilfeldig hvem som fikk hvilke karakterer. Lite samsvar mellom kunnskap og hvem som fikk a. Synes det er bedre at de som har jevnt gode karakterer fra vgs får komme inn, slik som det er i alle andre fag, enn at de som pugger pensum og tar eksamen 2-3 ganger skal bli psykologer. De kommer jo uansett til å slite på profesjonsstudiet..

Til "astrid"

Jeg tar årsenhet eller bachelor fra høsten 2006, og da er jeg 24 år. Skal karaktersnittet fra videregående telle, har ikke jeg sjans til å komme inn på profesjonsstudiet. Dette forslaget er helt absurd. Hva jeg gjorde på skolen fra jeg var 16-19 år, kan ikke sammenlignes med hva jeg kommer til å prestere på et universitet fem år senere. Ved å si at "hvem som fikk hvilke karakterer var tilfeldig" synes jeg du undervurderer de som sensurerer. Dette er høyt kompetente mennesker, og jeg tror de har peiling på hva de driver med. Er du god, så er du god, det vil bli lagt merke til uansett.

Og en ting er sikkert, har man ikke kunnskap om emnet, får man ikke bra karakter, det sier seg selv. Så veldig tilfeldig tror jeg neppe det var.

Om jeg tar en eksamen to ganger, fordi jeg for eksempel vil forbedre en B til en A, vil ikke det si at jeg "sliter på profesjonsstudiet".

Og hvem må ikke pugge pensum?

Bliss

Dette forslaget vil da altså si at for en som for eksempel ikke gjorde det så veldig bra på vgs, men er blitt en A eller B student på Blindern, ikke kommer inn. Mens en som fra vgs bare hadde 5'ere eller 6'ere, og som er en D student, vil komme inn. Helt absurd synes jeg.

Kaia

Dette er en mye bedre ordning. Jeg er 30 år og har erfart å prøve å komme inn med jevne mellomrom, ved å forbedre karakterer. Det er psykisk tappende når man har muligheten til å stadig forbedre og forbedre. Mye bedre å få endelig avslag når man er 19, hvis karakterene ikke holder, og velge en annen retning i livet da. Da er man innstilt på å gjøre et studievalg uansett. Jeg tok grunnfag når jeg var 20 og bestemte meg med det for å bli psykolog. Da jeg endte med å to runder mangle en liten desimal fra å komme inn, var det frustrerende, først og fremst fordi jeg ikke visste hva annet jeg skulle bli I to år hadde jeg bygd en indre identitet på at jeg skulle bli psykolog, og det tar tid å "kaste ut" en identitet for å erstatte den med noe annet. Det er og vanskelig å vite hva det andre skal være, fordi en allerede har en identitet, men som man ikke får realisert mer enn kun stykkevis. Den nye ordningen vil gi folk svar med en gang om de komme rinn eller ikke, i stedet for å pine folk til de har tatt om igjen og om igjen og kanskje likevel ikke kommet inn.

"fagperson"

Studenten på årsenheten i artikkelen har en merkelig tankegang, hvordan fokuserer karakterer fra videregående mer på personlige egenskaper enn karakterer fra årsenheten i psykologi Idioti begge deler, har ingenting med evne til å være en god psykolog, og de fleste er elendig også.

Thommas

Endring for endringens skyld Alle reformer er ikke til det bedre.. Med tanke på hvor mange som i løpet av årsenheten finner ut at psykologi ikke er deres fag, må man regne med et betydelig frafall dersom man innfører et 6-årig løp. Det er vanlig at studenter på årsenheten oppdager at psykologi ikke er slik man tenkte seg på forhånd. Årsenheten er blant annet en prøve på om man trives med og har forsåelse for psykologifaget. Det må være en fordel å ta inn studenter som kan vise at de er sterkt motivert og har talent for å studere psykologi, til fordel for dem som har toppkarakterer i alle fag som gym, relgion, fysikk, nynorsk osv.

Helene

Trekk erfaring fra inntak på medisin

For å komme inn på medisin i Oslo må man samle ca 70 poeng. Det er normalt å bruke 1-2 år på å forbedre seg og ta nye vidregående fag, og senere 1-2 nye år på å skaffe seg poeng for høyere utdanning.. Helst bør man bestemme seg når man er 17-18 år. Er det et slikt filter vi ønsker at fremtidige psykologer skal gjennom Neppe, Et slikt filter finner ikke de med sosiale innsikter. Dette systemet fyller opp plasser på universitetet med folk som tar fag de egentlig ikke ønsker for å skaffe nok poeng. Det er sløsing av verdifulle ressurser. Det er vel heller ikke ønskelig å ende opp med en ensartet gruppe av strategiske karakterjegere.

Vigdis

Hva er sannsynligheten for at en elev fra videregående med bare 5ere og 6ere blir en student med bare D'er? Jeg synes det er underlig at dette forslaget får så sterke reaksjoner, siden det er ens videregående karakterer som gjelder for opptaket til nesten alle andre studier. Det vet enhver som går på videregående, og derfor jobber man hardt på videregående for å kunne komme inn på det studiet man ønsker. Dersom man ikke jobber hardt nok på videregående må man ta konsekvensen av det. Hvorfor skal det være noe annerledes til psykologistudiet?

Noen argumenterer for at man kan bruke årsenheten på å sile ut de som er flinke i psykologi. Men igjen, det er ikke slik at man får et slikt "prøveår" på noen andre studier.

Men, dersom det finnes noen spesiell grunn til å kunne gi folk en ekstra sjane på psykologistudiet, så kunne det i alle fall bli en 50-50 ordning. 50 kommer inn basert på videregående karakterer, andre halvdelen på basert på karakterer fraårsenheten.

Preben

Som avgangselev fra videregående skole vil jeg si at dette er et veldig dårlig forslag.

La oss si det slik: En elev som jobber hardt på videregående og får gode karakterer der, og en student som jobber hardt på årstudiet i psykologi og får gode karakterer der er ikke like godt egnet til profesjonstudiet i psykologi. Sistnevnte har studert faget og er GOD i det; førstnevnte er kanskje god i matematikk, fysikk og fransk eller noe annet ikke-relevant. Og det er selvsagt ikke logisk at ikke-relevant kompetanse skal telle mer enn RELEVANT kompetanse.

Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan det er på årstudiet i psykologi, men jeg kan ikke tenke meg at karakterene derifra er mer tilfeldige enn de fra videregående. Jeg kan, for eksempel, ha en utbrendt nesten-pensjonist av en historie- eller mattelærer som aldri har prøver eller innleveringer, men gir meg en dårlig karakter. Lærerer på årstudiet i psykologi kan være så utbrendt han bare vil - det er fortsatt en professor i psykologi.

"Hva er sannsynligheten for at en elev fra videregående med bare 5ere og 6ere blir en student med bare D'er?" skriver Vigdis. Sannsynligheten er liten, men sannsynligheten for at en student med bare A'er fra årstudiet i psykologi skal bli D'student på profesjonsstudiet er trolig hakket mindre.

Vi må huske på at kvaliteten på de videregående skolene i Norge er veldig variabel, og ikke så høy generelt.

Sindre

Dette vekker sterke reaksjoner fordi det er et dårlig forslag. Personlige egenskaper? De jeg kjenner som fikk best karakterer fra videregående var usympatiske lesehester. Jeg kjenner mange med middelmådige karakterer fra videregående som har toppkarakterer på universitet. Karakterene på videregående har ingenting med kunnskap å gjøre, det har karakterene man får på årstudiet i psykologi

Tuva

Grusomt forslag Argumentene for er mye dårligere enn motargumentene - så hvorfor forandre ordninga?

Anna

Er det noen her som vet om alderspoeng kommer til å telle med? Eller kommer det til å være tilsvarende som på medisin hvor man kan opparbeide tolv ekstrapoeng ved studier på universitetet?

Julie

Altså, det er jo helt på trynet å si at dersom man kommer inn på grunnlag av karakterer fra videregående, er man bare flink i fag som spansk, matte og gym. Det sier seg jo selv at man må ha omtrent toppkarakter i alle fag for å komme inn. suckers!!

dfgdfg

dfgdfgdfg

Bilbo

Det er uansett kult å være skoleflink. Ned med nerdehaterne!

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »