Det første møte på Blindern krever i første omgang selvstendighet. Her er det ingen som bryr seg om du drikker kaffe i kantina eller om du leser. Det andre som trengs for å lykkes er å være en god organisator. Du må organisere din timeplan og å prøve å finne ut hvor undervisningen er og hvor de ulike hjelpemidlene er. I tredje fase så kreves det prioritering. Fristelsene for å avspore din oppmerksomhet til studiene er mange. Men du kan selvfølgelig også prioritere å ta et slapt studieår for å for eksempel aktivisere deg i Studentparlamentet. Men prioriter; og vær bevisst på de valg du har gjort. Du får ikke en A ved å bli verdensmester i for eksempel sport. I fjerde fase så trengs det motivasjon. Havner du på et kurs med en dårlig foreleser som skal være den som bedømmer om du får gå opp til eksamen eller ikke, og du føler at den personen ikke akkurat gir deg den tilbakemeldingen du trenger, så kan du risikere å bruke en masse tid på demotiverende ergelser og i verste fall stryke. I femte fase så er det viktig at du vet at du skal leve for å studere. Hvis du kommer hjem hver dag etter lesesalen, er motivert og hele studiehybelen er fylt med regninger og ikke søt musikk, så er det nok til å falle fra. Du må jobbe, du mister det positive rundt studiene og du må kun slite 12 timer i døgnet. Du må slite med studier og du må slite med å jobbe. Og jobben gir deg ikke fri til lesing. I såfall er det trekk i lønn og du er like langt. Moralen er: Ha en ryddig økonomi med oppsparte midler fra sommerjobben. Alt koster; spesielt bøker. Det er demotiverende å starte med studier og ikke ha råd til bøker. I sjette fase, husk at mange treffer sin partner i studietiden og at mange av de ekteskapene fungerer 10 - 15 år etterpå. Så isoler deg ikke. Nyt den beste tiden i ditt liv. Hilsen halvstudert røver som som sitter på mye erfaring, mye fine minner, men mistet partneren og pengene i utlandet. Gro Vera

Synes vi som har kommet inn med realkompetanse bør få bedre oppfølging fra de forskjellige fakultetene mange av oss har slitt oss til denne kompetansen og mange av oss vil gjerne bevise at vi duger kansje burde universitetet legge ned enkelt emnene slik at eliten med generell studiekompetanse får gå der uten at vi som står nederst på rangstigen ødelegger for fasaden deres gi oss en håndsrekkning da vel det vil ingen angre på i lengden
på forhånd takk ps.selv om blindern er stor og kald så behøver ikke reglene være det

Det stemmer at det er mange studenter som føler at Universitetet er stort og fremmed når de kommer hit. Vi vet jo også at noen aldri finner seg helt til rette her. I Fadderordningen ved Universitetet i Oslo jobber vi for å gjøre studiestarten så bra som mulig for de nye studentene, og vi håper at jobben vi gjør skal forhindre at studenter føler seg ensomme og frustrerte på Blindern. Vi husker vel alle at det var litt skummelt å være ny student? Derfor er det så viktig at de nye studentene føler seg velkomne her I år håper vi å gjøre noen ganske radikale grep med Fadderordningen. Vårt mål er at alle faddergrupper skal ha minst to faddere. Det er mye bedre både for fadderne og gruppa, tror vi. Å være fadder er morsomt og utfordrende, og man gjør noe bra for seg selv og for andre samtidig. Fordi alle faddere gjør en uvurderlig jobb, belønnes de med faddergoder som kan være fysiske ting, eller sosiale goder. Vi tror at Fadderordninga kan gjøre verden på UiO til et litt bedre sted. Derfor går oppfordringa til alle studenter: Vis dem din verden, meld deg som fadder i dag Påmelding på www.fadderordningen.no

Man kan jo spørre seg selv om man faktisk gjør realkompetansestudentene en bjørnetjeneste ved å slippe dem inn på høgere utdanning om det er slik at de ikke klarer å holde hodet over vannet.

Høgere utdanning krever faktisk mye lesing, og da er det greit å ha en solid teoretisk bakgrunn fra videregående.

En Håndsrekning, ja, vel, hvorfor ikke?
Send meg en mail, og jeg skal ta det på alvor. Det er kanskje en god ide å sette av litt tid for å se hva erfarne studenter kan bistå med. Det er et hav av tilbud på Blindern, så det må være noe mellom idrettstilbudet, fagtilbudet og det sosiale. Det som jeg blir mer og mer glad i, det er å skrive, dikte og å engasjere meg i det samfunnet vi lever i. Vi er en del av et hele og alle menneskene trengs et eller annet sted. Ingen er like, derfor er det spennende med mennesker i ulike miljøer i ulike faser i livet. Men her på Universitetet så har vi alle et felles mål å samles om, eksamen; det er viktig. Gro Vera