To av tre dropper ut
Studenter med realkompetanse gjør det langt dårligere andre studenter på universitetet, viser en fersk forskningsrapport.
- Det er fint å gi folk en sjanse. Men det kan være at man gjør folk en bjørnetjeneste ved å slippe dem inn på noe de ikke mestrer. Enten bør man skjerpe kravene til realkompetanse, eller gi disse studentene bedre oppfølging, sier Håvard Helland i forskningsstiftelsen NIFU Step.
Han har laget en rapport om realkompetansestudentene som fikk studieplass høsten 2001. Universitetsstudentene sliter betraktelig:
- 56 prosent er ute av høyere utdanning etter ett år, mot 21 prosent av de med generell kompetanse.
- To av tre har sluttet i løpet av to år.
- Det første året produserer de i snitt tolv studiepoeng færre enn andre studenter.
- Burde ha tatt grep
Det er særlig realkompetansestudenter ved universitetene som kommer til kort. De som studerer ved høgskolene, presterer stort sett som andre studenter.
- Universitetsstudier er teoretisk krevende, og mange har ikke det teoretiske fundamentet som trengs. Det kan hende at universitetsstudier krever noe som studiekompetanse fra videregående hjelper dem å mestre, forklarer Helland.
Han tror universitetenes studieform, med lite personlig oppfølging og store krav til selvdisiplin, kan være veldig krevende for realkompetansestudentene, som ofte ikke har vært skoleelever på flere år.
I 2004 skrev Universitas at en forskningsrapport viste at studenter med realkompetanse hadde lavere studieprogresjon enn andre studenter.
- Hvorfor har ikke UiO tatt noen grep for realkompetansestudenter siden da?
- Det er mulig vi burde ha gjort det. Vi gjorde det ikke fordi vi mente at disse burde få tilstrekkelig oppfølging gjennom kvalitetsreformen. Dette er noe vi antakelig må vurdere nærmere nå, sier studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.
- Motivasjon viktigst
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Åge Rosnes, tror ikke det er grunn til å særbehandle studenter med realkompetanse.
- Vi regner med at universitetet ivaretar oppfølging og informasjon til denne studentgruppen, sier Rosnes.
I den rødgrønne regjeringens Soria Moria-erklæring sier regjeringen at de ønsker at generell studiekompetanse også skal omfatte elever med yrkesfaglig videregående skole.
- Er det hensiktmessig når forskning viser at så mange studenter faller fra?
- Vi tror det er veldig viktig at disse får denne anledningen til å øke sin kompetanse. Det som er viktig, er den enkeltes motivasjon, sier Rosnes.
Helland mener hans funn gir grunn til advarsel.
- Siden realkompetansestudentene sliter tyngre enn andre, tror jeg dette kan være uheldig. Det kan være at de hadde hatt nytte av å oppnå studiekompetanse først, for å stå rustet til å klare høyere utdanning, sier han.
:Etterlyser oppfølging
Realkompetansestudent Teemu Paivarinne (29), som leser idéhistorie på andre semester, fikk et tøft møte med Blindern.
- Jeg kom sent i gang og brukte mye tid på å finne en god arbeidsstruktur og riktig studieteknikk. Det gikk ikke så bra på eksamen, forteller han.
Han bestod ikke videregående, men fikk godkjent fotostudier og barnehagejobb som realkompetanse. Paivarinne savner bedre oppfølging fra universitetet.
- Jeg har ikke fått noen oppfølging. Jeg tar bare enkeltemner og har bare fått undervisning på forelesninger. Det hadde vært greit å bli kontaktet, sier han.
Fakta
- Folk uten generell studiekompetanse kan få studieplass på bakgrunn av sin realkompetanse, for eksempel yrkespraksis, organisasjonsarbeid og etterutdanning.
- Søkerne vurderes på lik linje med andre søkergrupper.
- I 2005 møtte 1193 realkompetansestudenter til studiestart, 29 av disse ved UiO.
- Siden 2001 har 293 realkompetansestudenter møtt til studiestart ved UiO.
5 kommentarer
Det første møte på Blindern krever i første omgang selvstendighet. Her er det ingen som bryr seg om du drikker kaffe i kantina eller om du leser. Det andre som trengs for å lykkes er å være en god organisator. Du må organisere din timeplan og å prøve å finne ut hvor undervisningen er og hvor de ulike hjelpemidlene er. I tredje fase så kreves det prioritering. Fristelsene for å avspore din oppmerksomhet til studiene er mange. Men du kan selvfølgelig også prioritere å ta et slapt studieår for å for eksempel aktivisere deg i Studentparlamentet. Men prioriter; og vær bevisst på de valg du har gjort. Du får ikke en A ved å bli verdensmester i for eksempel sport. I fjerde fase så trengs det motivasjon. Havner du på et kurs med en dårlig foreleser som skal være den som bedømmer om du får gå opp til eksamen eller ikke, og du føler at den personen ikke akkurat gir deg den tilbakemeldingen du trenger, så kan du risikere å bruke en masse tid på demotiverende ergelser og i verste fall stryke. I femte fase så er det viktig at du vet at du skal leve for å studere. Hvis du kommer hjem hver dag etter lesesalen, er motivert og hele studiehybelen er fylt med regninger og ikke søt musikk, så er det nok til å falle fra. Du må jobbe, du mister det positive rundt studiene og du må kun slite 12 timer i døgnet. Du må slite med studier og du må slite med å jobbe. Og jobben gir deg ikke fri til lesing. I såfall er det trekk i lønn og du er like langt. Moralen er: Ha en ryddig økonomi med oppsparte midler fra sommerjobben. Alt koster; spesielt bøker. Det er demotiverende å starte med studier og ikke ha råd til bøker. I sjette fase, husk at mange treffer sin partner i studietiden og at mange av de ekteskapene fungerer 10 - 15 år etterpå. Så isoler deg ikke. Nyt den beste tiden i ditt liv. Hilsen halvstudert røver som som sitter på mye erfaring, mye fine minner, men mistet partneren og pengene i utlandet. Gro Vera
Synes vi som har kommet inn med realkompetanse
bør få bedre oppfølging fra de forskjellige fakultetene
mange av oss har slitt oss til denne kompetansen
og mange av oss vil gjerne bevise at vi duger
kansje burde universitetet legge ned enkelt emnene
slik at eliten med generell studiekompetanse får gå
der uten at vi som står nederst på rangstigen ødelegger
for fasaden deres
gi oss en håndsrekkning da vel det vil ingen angre på i lengden
på forhånd takk
ps.selv om blindern er stor og kald så behøver ikke reglene være det
Det stemmer at det er mange studenter som føler at Universitetet er stort og fremmed når de kommer hit. Vi vet jo også at noen aldri finner seg helt til rette her. I Fadderordningen ved Universitetet i Oslo jobber vi for å gjøre studiestarten så bra som mulig for de nye studentene, og vi håper at jobben vi gjør skal forhindre at studenter føler seg ensomme og frustrerte på Blindern. Vi husker vel alle at det var litt skummelt å være ny student? Derfor er det så viktig at de nye studentene føler seg velkomne her I år håper vi å gjøre noen ganske radikale grep med Fadderordningen. Vårt mål er at alle faddergrupper skal ha minst to faddere. Det er mye bedre både for fadderne og gruppa, tror vi. Å være fadder er morsomt og utfordrende, og man gjør noe bra for seg selv og for andre samtidig. Fordi alle faddere gjør en uvurderlig jobb, belønnes de med faddergoder som kan være fysiske ting, eller sosiale goder. Vi tror at Fadderordninga kan gjøre verden på UiO til et litt bedre sted. Derfor går oppfordringa til alle studenter: Vis dem din verden, meld deg som fadder i dag Påmelding på www.fadderordningen.no
Man kan jo spørre seg selv om man faktisk gjør realkompetansestudentene en bjørnetjeneste ved å slippe dem inn på høgere utdanning om det er slik at de ikke klarer å holde hodet over vannet.
Høgere utdanning krever faktisk mye lesing, og da er det greit å ha en solid teoretisk bakgrunn fra videregående.
En Håndsrekning, ja, vel, hvorfor ikke?
Send meg en mail, og jeg skal ta det på alvor. Det er kanskje en god ide å sette av litt tid for å se hva erfarne studenter kan bistå med. Det er et hav av tilbud på Blindern, så det må være noe mellom idrettstilbudet, fagtilbudet og det sosiale. Det som jeg blir mer og mer glad i, det er å skrive, dikte og å engasjere meg i det samfunnet vi lever i. Vi er en del av et hele og alle menneskene trengs et eller annet sted. Ingen er like, derfor er det spennende med mennesker i ulike miljøer i ulike faser i livet. Men her på Universitetet så har vi alle et felles mål å samles om, eksamen; det er viktig. Gro Vera














