Delte følelser om Israel–boikott:
– Vanskelig dilemma
Forslaget om akademisk boikott av Israel vekker splid blant norske akademikere.
DIPLOMATISK: Statsviter Nils A. Butenschøn ønsker dialog med fredsbyggende israelske akademikere. Samtidig tror han sterke virkemidler må til for å tvinge israelske myndigheter inn på nytt spor.
FOTO: Fredrik Arff
– De som nå lanserer forslag om akademisk boikott, må komme med konkret informasjon om hva dette innebærer og hvem boikotten er ment å ramme, sier stipendiat Tilde Rosmer ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.
Rosmer jobber med en doktoravhandling om jødisk identitet, og har regelmessig kontakt med israelske kolleger. Hun frykter en eventuell boikott bare vil svekke den israelske fredsbevegelsen, som har et tyngdepunkt blant intellektuelle og akademikere.
Ulike modeller
I forrige ukes Universitas ga leder Anita K. Solhaug i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Blindern sin fulle støtte til en akademisk boikott av Israel. På spørsmål fra Universitas nekter hun nå å uttale seg om hva en akademisk boikott av Israel skulle innebære. Den utfordringen tar imidlertid professor i Epidemiologi Espen Bjertness, som også stiller seg bak et boikott–forslag:
– Jeg ser for meg ulike modeller: En bred boikott vil omfatte absolutt alle nivåer av det akademiske systemet, inklusive prosjektsamarbeid, forskningskonferanser og studentutvekslinger. Eventuelt kan man tenke seg en differensiert boikott, hvor for eksempel studentutveksling ikke blir rammet.
Bjertness sier han bare vil støtte en slik differensiert boikott.
– Ligner Sør–Afrika
Ifølge Seksjon for internasjonale programmer har UiO i dag ingen formelle samarbeid med israelske institusjoner. Likevel foregår en del utveksling på personnivå.
Førsteamanuensis Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter er en av forskerne med kontaktnett i israelsk akademia.
– Boikott er alltid et dilemma, og kanskje særlig i tilfellet Israel. Jeg tror de fleste realistiske endringene må komme på initiativ fra israelske akademikere og intellektuelle. Derfor er det viktig å holde en dialog med nettopp disse gruppene, mener Butenschøn.
Han stiller seg imidlertid ikke helt avvisende til forslaget om akademisk boikott.
– Dette er et spørsmål som kommer opp med stadig større tyngde, og må ses i sammenheng med israelske myndigheters stadige brudd på menneskerettigheter og avvising av internasjonal kritikk. Situasjonen begynner å ligne den vi hadde i Sør–Afrika, og den gang stod nesten hele verden samlet bak en omfattende boikott, sier Butenschøn.
– Tydelig signal
Professor Bjertness ser at isolering av israelsk akademia er problematisk. Han står likevel fast ved forslaget om boikott.
– Aller helst hadde jeg sett at både norske, israelske og palestinske kolleger snakket sammen og samarbeidet. Men boikott er samtidig et virkemiddel som tydelig signaliserer at vi ikke aksepterer israelske myndigheters brudd på menneskerettighetene og deres behandling av palestinske akademikere, sier Bjertness.
– Helt konkret: Hva kan en bred akademisk boikott gjøre for å endre den politiske og humanitære situasjonen i de palestinske områdene?
– Israelske myndigheter kan erfare hvordan det er å bli fratatt muligheten til kontakt med internasjonale fagmiljøer. Boikott kan gjøre at myndighetene ser hvordan både forskning og utdanning hemmes av sanksjoner, og bedre forstå de umulige forholdene ved palestinske universiteter. Forhåpentlig vil det handles deretter.
Nils A. Butenschøn, førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter
