Annonse

annonser i Universitas

Vil forandre Lånekassen

- Lånekassen bidrar til arbeidsløshet

Dagens studiefinansieringsordning har skylden for at mange funksjonshemmede havner i arbeidsledighetskø, mener interesseorganisasjonen FFOU.

KREVER ENDRING: -- Det er urealistisk å tro at vi klarer å revolusjonere Lånekassen, sier Thura Kirknes i FFOU. Likevel vil hun forsøke.
FOTO: Aslak Johannesen

Organisasjonen mener regelverket ikke tar høyde for de økonomiske konsekvensene når studenten på grunn av sin funksjonshemming blir forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Resultatet er ofte skyhøyt studielån.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at knapt halvparten av de funksjonshemmede er yrkesaktive, sammenlignet med 78 prosent av befolkningen totalt i alderen 16-66 år. Hver fjerde funksjonshemmede uten arbeid ønsker seg til arbeidslivet. Nå legger de press på regelverket til Lånekassen, og håper høringsuttalelsen om tildeling av studiestøtte for undervisningsåret 2006-2007 skal føre til nye forskrifter.

Mange hindringer

-Vi er frustrerte fordi det i mange tilfeller bare er små endringer som skal til. Like muligheter til utdanning er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Imidlertid er dette prinsippet ikke en realitet for alle grupper i dag, sier Thyra Kirknes, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU).

Hun sikter til at det ligger mange hindringer i dagens utdanningssystem som vanskeliggjør funksjonshemmedes mulighet til å gjennomføre en utdanning. Studiefinansieringsordning er en av disse hindringene.

- Det er urealistisk å tro at vi klarer å revolusjonere Lånekassen, men vi mener blant annet de straks må bedre muligheten til deltidsutdanning og ordningen med sykestipend.

Kirknes hevder at hovedmålet må være å forandre definisjonen på hva det vil si å være funksjonshemmet. Institusjonen vurderer i dag en person som mottar støtte fra Folketrygden som funksjonshemmet.

- Denne snevre definisjonen ekskluderer en rekke studenter med funksjonshemming. Det er langt fra alle funksjonshemmede som mottar støtte fra Folketrygdens ordninger. Bestemmelsen omfatter for eksempel ikke en hørselshemmet student som ikke får støtte fra Folketrygden, og som på grunn av hørselstapet ikke klarer å fullføre utdanningen til normert tid, forklarer Kirknes.

- Det er nyttig å ha kontakt med FFOU, og vi var nylig til stede på møte i Brukerforumet for funksjonshemmede i høyere utdanning. Det er opp til departementet å avgjøre om definisjonen bør endres, sier fagdirektør i Lånekassen, Vigdis Moseng.

Thyra Kirknes i FFOU påpeker at da regjeringspartiene satt i opposisjon, gikk de inn for et vedtak i Stortinget om at regjeringen måtte sikre at funksjonshemmede studenter ikke skal sitte igjen med mer lån enn andre studenter på grunn av funksjonshemningen.

- Det er jo et paradoks hvis de da ikke går inn for noen endringer på dette området når de selv sitter i regjering, avslutter Kirknes.

Åpen for diskusjon

Høringsfristen om tildeling av utdanningsstøtte gikk ut 14. januar. Kunnskapsdepartementet har derfor ennå ikke rukket å se på FFOUs innstilling.

-Det er for tidlig å komme med en vurdering to dager etter at fristen gikk ut. Men departementet skal ha en gjennomgang av alle høringsuttalelsene, opplyser Anne Sofie Holter, informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »