-- SKREMMENDE: Forbundsleder i Norges Handikapforbund Eilin Reinaas reagerer på utformingen av brevet fra medisindekanene.
FOTO: Christine Erlbeck

I alle år hadde han syklet til og fra jobben, før han i 2002 veltet og svevde over sykkelstyret med hodet først. Ulykken førte til at han ble lam i armer og ben.

Fordi han ikke lenger kunne fortsette å operere, gikk han over fra hovedstillingen som overlege til professorat fulltid. På bakgrunn av sin bevegelseshemming og daglige kontakt med studenter vet Gjesdal mer enn noen hva som kreves for å fullføre medisinstudiet.

- Å være bevegelseshemmet betyr mange fysiske hindringer. Studentene skal ut i turnus. De skal pumpe folk, håndtere fulle og psykotiske mennesker. Legestudiets krav til forflytning og akrobatikk er ikke enkel hvis du sitter i rullestol, sier Gjesdal, som er professor ved hjertemedisinsk avdeling og overlege ved Ullevål universitetssykehus.

- Forståelig

I forrige nummer skrev Universitas at medisinfakultetene i Norge ønsker å innføre et egenerklæringsskjema om funksjonsdyktighet ved søknad til profesjonsstudiet i medisin. I forslaget som er sendt Utdanningsdepartementet, bes søkerne oppgi om de har alvorlig syns- eller hørshelshemming som ikke kan korrigeres med hjelpemidler, eller om de har sykdom eller skade som hemmer bevegelse og koordinasjon i armer eller hender.

Gjesdal har forståelse for forslaget:

- Jeg blir ikke provosert over realiteten i forslaget. Det er for eksempel umulig å studere medisin og være blind. Mange sykdommer må du simpelthen se med øynene, sier han.

- Det er stor forskjell på å studere medisin og det å være ferdig autorisert lege. Som legestudent skal du inn i operasjonsstuer, og rullestolen oppfyller ikke kravet til sterilitet. Du skal undersøke folk fysisk og nå opp til dem som ligger i sykesengen. Det betyr problemer for meg. Som ferdig utdannet lege er det lettere å finne tilpasset arbeid, legger professoren til.

- Umusikalsk forslag

Medisinprofessoren karakteriserer imidlertid fakultetenes brev til departementet som umusikalsk.

- Det er ikke godt formulert og kan lett misforståes. Jeg hadde sett for meg at egenerklæringen skulle sendes sammen med opptaksbrevet og ikke tilknyttet søknaden. Da ville det kommet tydeligere frem at vi ønsket et møte med de studentene som hadde følt behov for tilrettelegging, for å diskutere hva Universitet kunne bidratt med.

Betviler intensjonen

Også forbundslederen i Norges Handikapforbund og rullestolbruker, Eilin Reinaas, reagerer på utformingen av brevet fra medisindekanene.

- Forslaget er skremmende. Jeg frykter at det vil avskrekke dem fra å begynne på studiet, sier hun.

Reinaas har embetseksamen i jus fra UiO, men studerte hjemmefra i Molde fordi de praktiske problemene for fysisk tilgjengelighet var for store ved Juridisk fakultet.

- Det kan virke som medisindekanene med dette forslaget allerede har bestemt seg for å løse tilretteleggingsproblemet ved å sile ut funksjonshemmede. Men jeg håper selvsagt poenget med skjemaet er for å planlegge undervisningen, legger hun til.

Utdanningsdepartementet opplyser at de ikke har fått sett på saken ennå, og vil derfor vente med å gi noen kommentar til etter at de har behandlet saken.