Annonse

annonser i Universitas

Vil sile funksjonshemmede

De medisinske fakultetene i Norge vil sile søkere etter funksjonshemninger ved opptaket til medisinutdanningene.

In English

REFSER: Jusprofessor Aslak Syse mener egenerklæringsskjemaet må endres drastisk for at det ikke skal være diskriminerende.

Lederne for landets medisinfakulteter ønsker at fremtidige søkere til medisinstudiet skal fylle ut et egenerklæringsskjema når de søker opptak til studiet. I forslaget til egenerklæring bes søkerne oppgi om de har alvorlig syns- eller hørselshemming som ikke kan korrigeres med hjelpemidler, eller om de har sykdom eller skade som hemmer bevegelse og koordinasjon i armer/hender.

Forrige uke sendte Det nasjonale fakultetsmøtet i medisin, bestående av dekanene på medisinutdanningene i Norge, forslaget til Utdannings- og forskningsdepartementet. Ifølge brevet til departementet vil fakultetene kalle inn de med slike funksjonshemninger til et møte om hvordan og om de i det hele tatt kan gjennomføre studiet. I egenerklæringen står også opplyst at «ved visse typer funksjonshemning vil gjennomføring av studiet være vanskelig eller umulig».

- Diskriminerende

Professor i rettsvitenskap, Aslak Syse, har siden 2002 ledet et lovutvalg som skal styrke rettsvernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Syse er selv cand.med. og har på anmodning fra Universitas gjennomgått medisindekanenes brev til departementet. Han er ikke i tvil om at begrunnelsen for et slikt egenerklæringsskjema og selve utkastet til dette fremstår diskriminerende.

- Det virker som om det fremgår av skjemaet og begrunnelsen i dag, at den enkelte student skal bevisstgjøres sin egen nedsatte funksjonsevne.

Men Syse mener at er det noe funksjonshemmede søkere med tilstrekkelig gode vitnemål vet, så er det at de har oppnådd gode karakterer på tross av at undervisningssituasjonen ikke har vært godt nok tilrettelagt for dem.

- De er likeledes fullt klar over de utfordringer som ligger foran dem, mener Syse.

- Etter mitt syn må perspektivet helt endres dersom slike erklæringer skal kunne kreves uten at det er diskriminerende.

Han mener det må fremgå at fakultetene ønsker skjemaet utfylt fordi fakultetene selv trenger denne kunnskapen for å kunne tilrettelegge studiet for studentene.

- Men er det ikke rimelig å kreve en viss funksjonsdyktighet til medisinstudentene?

- Det er ikke alle som studerer medisin som skal bli praktisk utøvende leger. Da jeg studerte medisin her i Oslo hadde vi for eksempel flinke lærere med store koordinasjonsproblemer i armer og ben, forteller Syse.

Avviser utskvising

Per A. Brodal er studiedekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og var selv med på utformingen av brevet til departementet. Han avviser at egenerklæringen er et forsøk på å skvise ut funksjonshemmede fra medisinstudiene:

- Det er bare snakk om en rådgivende samtale med vurdering av muligheter til å gjennomføre studiet. Vi har ingen hjemmel til å utelukke noen fra å begynne hvis de ellers fyller opptakskravene. Det er ikke noe motiv å hindre funksjonshemmede studenter i å studere medisin.

Likevel mener Brodal at «noen funksjonshemninger gjør det umulig å gjennomføre et legestudium og virke som lege». Han mener at studenter som vil krysse av «ja» for at de har alvorlige funksjonshemninger på syn, hørsel eller armer/hender ikke er egnet til å fungere som leger.

Statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Åge Rosnes (SV), opplyser til Universitas at departementet ikke har rukket å sette seg inn i saken, og vil derfor ikke gi noen kommentar ennå.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »