Færre stryker til eksamen. Og strykprosenten ved UiO er lavere enn ved de andre universitetene i landet.

2005-11-30 In English

- Det har vært spekulasjoner i mediene om at studiestedene lar studenter stå for å ikke tape penger. Men det ser ikke ut til å stemme, sier Elisabeth Hovdhaugen, forsker i NIFU STEP.

Hun står bak rapporten «Karaktersetting i etterkant av Kvalitetsreformen - endringer i strykprosent», som er utarbeidet på oppdrag fra Utdanning- og forskingsdepartementet. Hovdhaugen har sett på strykprosenten de siste ti årene, og karakterfordelingen fra A til F etter oppstarten av kvalitetsreformen. Og funnet at færre stryker nå enn før:

- Strykprosenten går ned, både ved høgskolene og universitetene, sier Hovdhaugen.

Seks forklaringer

Samtidig har det ikke skjedd noen store endringer etter innføringen av reformen.

- Nedgangen startet i undervisningsåret 2000/2001 og fortsatte i 2001/2002. Men etter kvalitetsreformen høsten 2003, har det skjedd en utflatning, sier forskeren.

I 2000/01 var strykprosenten ved universitetene 14 prosent, nå er den 11 prosent.

Rapporten presenterer seks ulike mulige forklaringer på nedgangen, og fire av dem er knyttet til reformen:

• At læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn (færre stryk gir mer statlig støtte til lærestedet).
• Mer oppfølging gjennom studiet.
• Endret studiestruktur med mindre kursenheter.
• Økt innsats fra studenter av frykt for å miste stipend.

Uavhengig av reformen:

• Økt inntakskvalitet på studentene.
• Del av en generell trend i høyere utdanning.

- At nedgangen startet før reformen ble innført, kan tyde på at den siste forklaringen er den mest riktige. Endringen skjedde samtidig som Mjøs-utvalget ble nedsatt, og det kan tolkes slik at studiestedene begynte å tilpasse seg en ny hverdag med bedre læringsmiljø med mer oppfølging av studentene, sier Hovdhaugen.

Rapporten viser også at karakteren E ikke brukes oftere enn tidligere, noe kritikerne fryktet.

- E har vært stabilt på 10 prosent hele veien, og det kan tyde på at lærestedene ikke gir E i stedet for F av budsjettmessige hensyn. Det er andre karakterer som øker når færre stryker, sier hun.

Null stryk ikke målet

Rapporten viser også at studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) styrker sjeldnere enn andre studenter. UiO ligger lavest på statistikken med mellom 8 og 9 prosent, en nedgang fra 13 prosent i 2000/01. NTNU ligger øverst, tett oppunder 14 prosent. Denne sammenhengen er sterkest innen humaniora og samfunnsvitenskap, mens UiO ligger noe over snittet i realfag.

Kristian Meisingset, utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, tror færre studieplasser og bedre læringsmiljø er årsaken til at strykprosenten har gått ned.

- Nå er det langt færre åpne studier, og nedgangen på HF og SV har nok sammenheng med at studieplassene er blitt færre samtidig som søkertallet har gått opp, sier Meisingset, som er glad for at UiO har landets laveste strykprosent.

- Men at strykprosenten nå har flatet ut, tyder på at vi må fortsette å jobbe hardt med å bedre studiekvaliteten, sier han.

Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, er fornøyd med rapportens konklusjon.

- Vi har hele tiden ment at vi ikke lar studenter bestå av budsjetthensyn, og vi er glad for at rapporten har den samme konklusjonen, sier hun.

Men noen god teori om hvorfor færre stryker her enn andre steder, har hun ikke.

- Vi mener at vi faglig kan forsvare vår praksis, men hvorfor vi stryker færre, er det ikke mulig å svare på. Vi skal fortsette med å bedre studiekvaliteten, men samtidig er det ikke noe mål at strykprosenten skal ned i null, sier hun.

Sindre Granly Meldalen • Hanne Hvattum (foto)